Redigerer Jaromar II av Rügen (avsnitt)

== Hans rolle i den danske kirkekampen ==
Etter at kong Christoffer arresterte erkebiskop Jakob Erlandsen i 1259, ble kongens [[borg]] [[Lilleborg (Bornholm)|Lilleborg]] på [[Bornholm]] erobret og nedbrent av erkebiskopens bror Anders Erlandsen og brødrenes [[vendere|vendiske]] forbundsfelle, fyrst Jaromar. Fem år senere anklaget [[Urban IV|pave Urban 4.]] erkebiskopen for å ha sendt en hær til Bornholm og «latt rundt 200 av kongens menn drepe», og i tillegg ha rasert Lilleborg fullstendig. [[Arkeologi]]ske undersøkelser på 1900-tallet påviste rester av brent tømmer som bekrefter at Lilleborg ble nedbrent.<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/lilleborg/main Vivian Etting: «Kampen om Bornholm»]</ref>

Rügen tilhørte [[Roskilde Stift (før 1536)|Roskilde stift]], så fyrst Jaromar var forventet å gripe inn når erkebiskopen satt fengslet. Sammen med sin svoger [[Erik I av Slesvig|hertug Erik 1.]] av [[Sønderjylland]] som var gift med Jaromars søster Margrethe, invaderte Jaromar [[Sjælland]] i 1259. Roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, biskop Erlandsens søstersønn, støttet aksjonen. 14. juni 1259 led kongens bondehær nederlag mot inntrengerne i slaget ved [[Næstved]]. Christoffer 1. var død kort tid før, så det var dronning [[Margarete Sambiria|Margrethe Sambiria]] (på folkemunne «Margrethe sprenghest») som tapende part. Biskop Peder Bang gikk rundt på [[slagmark]]en og ga den [[siste olje]] til Jaromars falne; de som hadde kjempet for kongehuset, rørte han ikke. De var [[bannlysing|bannlyste]] på bakgrunn av kirkekampen, noe som ikke gjorde Jakob Erlandsen bedre likt på Sjælland. De rundt 60 falne som ble funnet i en [[massegrav]] på Sandbjerget i Næstved i 1994,<ref>[https://naestved-museumsforening.dk/wp-content/uploads/liv-levn-12-1998.pdf Pia Bennike: «De faldne fra krigergraven» (s. 14), ''Liv og levn'' ]</ref> er [[C14-datering|C14-datert]] til rundt [[1300]], noe senere enn slaget ved Næstved; men det er påtakelig at de er gravd ned på et [[hedensk]] [[gravfelt]] fra [[vikingtiden]], slik det skjedde med bannlyste, i kontrast til at falne normalt hentes hjem og gravlegges i [[kirkegård|viet jord]].<ref>[https://pallebirk.dk/naestved-og-omegn-menupunkt/slaget-ved-naestved-1259/ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»]</ref> [[Ironi]]sk nok var både Jaromar og Danmarks dronning Margrethe Sambiria, datter av [[Sambor II av Pommern|Sambor 2. av Pommern]] [[vendere]] fra Rügen.

Jaromar gjennombrøt også [[København]]s [[befestning]] der [[Jarmers Tårn|Jarmers tårn]] siden ble oppført og fortsatt står som [[ruin]].

Tyve år senere, i juli 1279, ble det utkjempet en «minnekamp» der mange fra både [[adel]] og [[almue]] deltok, på stedet der slaget ved Næstved hadde stått.<ref>[https://pallebirk.dk/naestved-og-omegn-menupunkt/slaget-ved-naestved-1259/ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»]</ref>