Redigerer Jarlsberg (gods) (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Jarlsberg hovedgård Tønsberg Norway 2017 08-30 01.jpg|thumb|Eiendommen brukes i dag av familien [[Wedel Jarlsberg]].{{byline|2017}}]]
[[File:Sem kirke TRS.jpg|thumb|Ved Jarlsberg hovedgård ligger [[Sem kirke]], en liten steinkirke reist tidlig på [[1100-tallet]], antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. I bakkant av kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie ved Jarlsberg. Hovedgården skimtes i bakgrunnen.]]
[[File:Amt2_jarlsberg-og-larviks-amt-26_1865.jpg|thumb|Kart fra 1865 over Tønsberg og omegn viser blant annet «Jarlsberg Hovedgaard» oppe til høyre. På området er blant annet «Guldkronen», «Parken i Forbindelse med Frugthauge», «kirke» og «Kirkegaard». Flere steder nærmere byen er merket som løkker under Jarlsberg.{{Byline|type=Kart|Statens kartverk}}]]
{|
|[[Fil:Fredric Westin - Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - W000135 (cropped).jpg|thumbnail|upright|left|Politikeren og embetsmannen [[Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]] (1779-1840) arvet grevskapet [[Jarlsberg Grevskab|Jarlsberg]] og godset ved Tønsberg etter faren [[1811]] og bygde det om slik det framstår i dag.]]
Godset, kalt '''Jarlsberg hovedgård''', ble anlagt som ''Griffenfeldgård'' (også skrevet ''Griffenfeldtgård'' og ''Griffenfeld gård'') der den gamle kongsgården og lensherreresidensen [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem hovedgård]] hadde ligget, tre kilometer nordvest for Tønsberg by. Griffenfeld falt i [[1676]] i unåde hos kong [[Christian V]], som allerede hadde [[Laurvig Grevskab]], og som fikk Griffenfeld fengslet og overlot grevskapet til sin halvbror, [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

På grunn av ei gjeld på 10 000 [[riksdaler]] Gyldenløve hadde til baron [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg|Gustav Wilhelm von Wedel]] ble godset solgt for 77 000 riksdaler til den tyske adelsmannen i september [[1683]]. Da inngikk også gjelda. Wedel fikk med kjøpet både tittel, grevskapet og alle rettigheter og ble opphøyet i den dansk-norske [[lensgreve]]stand [[4. januar]] [[1684]]. Wedel var øverstkommanderende for den norske hæren. Han er også stamfar for slekten Wedel-Jarlsberg. Kommende generasjoner tok navnet Wedel Jarlsberg.

I [[1682]], ett år før Wedel Jarlsberg kjøpte grevskapet, brant gården. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i [[1699]] etter [[Johan Hinstsky]] og [[Hans Martin Heintz]]' planer. Fra [[1812]] bygget greve [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i [[empire]]stil slik det er i dag{{Når}}. Bygningene ble fredet i [[1939]]. På godset ble det også anlagt et prektig, men enkelt hage- og parkanlegg. Kjent er også Riddersalen inne på slottet med golv fra [[1812]] med uskjøta planker av gran. Ifølge kontrakt går godset videre til [[Universitetet i Oslo]] dersom slekta dør ut eller frasier seg arveretten.

Like ved godset ligger den romanske steinkirken [[Sem kirke]] fra omkring 1100. Inntil kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie. Noen hundre meter sør for hovedgården ligger [[Farmannshaugen]] som stammer fra [[jernalderen]]. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet [[Slottsfjellet]] som siden [[1888]] har blitt leid ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum.

Da stamhusbesitter og legasjonsråd [[Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg]] døde i 1946 ble nevøen Herman Wedel-Jarlsberg [[forpakter]] av godset. Han var sønn av legasjonsrådens bror, hoffsjef [[Peder Anker Wedel-Jarlsberg]], og hadde helt fra 1930 vært gårdsbestyrer for sin onkel. Ved arveoppgjøret samme år ble mye av inventaret fra hovedbygningen, herunder de fleste møbler yngre enn 1850, overtatt av hoffsjefens andre barn, Carl Frederik Wedel-Jarlsberg på Hamar og døtrene Cecilie Fossum, Harriet Anker og Hedevig Paus. Da Herman flyttet inn i hovedbygningen med sin ektefelle i 1948 var bygningen nærmest tom. Ektefellen bragte imidlertid med et stort bryllupsutstyr fra slekten Ahlefeldt i Danmark.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kavli, Guthorm | utgivelsesår = 1983 | tittel = Jarlsberg: en norsk grevelig residens | isbn = 8200063240 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708018 | side = 241 }}</ref>
|}
<gallery widths="200" heights="140">
File:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-203.jpg|«Jarlsberg», illustrasjon av [[Joachim Frich]] fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt 1848. På tegningen sees Jarlsberg hovedgård og [[Sem kirke]] midt i bildet. I bakgrunnen er [[Frodeåsen]] (til venstre) og [[Slottsfjellet]] ved [[Byfjorden i Tønsberg]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}
Fil:Wedel.JPG|[[Våpenskjold]]et for [[Wedel-Jarlsberg]] på gravkapellet bak Sem kirke. Det er fra 1684 og har tillegg til [[slektsvåpen]]et, [[rangkrone|grevekrone]] og bånd med [[valgspråk]].
File:Tønsberg Farmandshaugen.JPG|[[Farmannshaugen]] like sør for Jarlsberg hovedgård. Ifølge [[Snorres kongesagaer]] skulle Harald Hårfagres sønn [[Bjørn Farmann]] ha blitt begravd i haugen. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste at haugen ikke inneholdt noen grav.
</gallery>