Redigerer Japanske navn (avsnitt)

== Kongelige navn ==
{{Se også|Japans keiserhus}}
[[fil:Akishinodera1.jpg|thumb|left|250px|Akishino-dera i [[Nara (Nara)|Nara]], fra stedet hvor [[Prins Akishino]] tok sitt navn]]
Den [[Keiser av Japan|japanske keiseren]] og hans familie har ikke noe slektsnavn av historiske grunner, kun fornavn slik som [[Hirohito]] ({{nowrap|{{lang|ja|裕仁}}}}), som er sjeldent brukt i Japan: Japanerne foretrekker å si Keiseren eller Kronprinsen, ut fra respekt og som et mål på høflighet.

Når barn blir født inn i den keiserlige familie får de et vanlig fornavn samt en spesiell tittel. For eksempel, tittelen til [[Akihito]] (den nåværende Keiseren, Tsugu-no-miya Akihito ({{nowrap|{{lang|ja|継宮明仁}}}})) er Tsugu-no-miya ({{nowrap|{{lang|ja|継宮}}}} «Prins Tsugu»), og ble referert til som «Prins Tsugu» i hans barndom. Denne tittelen er generelt benyttet inntil personen blir arving til tronen eller arver en av de historiske prinselige familienavnene ({{nowrap|{{lang|ja|常陸宮}}}} ''Hitachi-no-miya'', {{nowrap|{{lang|ja|三笠宮}}}} ''Mikasa-no-miya'', {{nowrap|{{lang|ja|秋篠宮}}}} ''Akishino-no-miya'', etc.).

Når et medlem av keiserfamilien blir adlet eller menigmann gir keiseren han/henne et slektsnavn. I middelalderen ble ofte slektsnavnet «[[Minamoto]]» benyttet. I moderne tid er prinselige familienavn blitt benyttet. For eksempel mistet mange av den utvidede keiserfamilien deres kongelige status etter [[den andre verdenskrig]], og de tok keiserlige etternavn som vanlige etternavn. På samme måte mister adelige og andre som blir medlemmer av keiserfamilien, som for eksempel ved giftemål, vedkommendes slektsnavn. Et eksempel er [[Keiserinne Michiko]], som het Michiko Shōda før hun giftet seg med [[Akihito]].