Redigerer
Japans kolonisering av Korea
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Traktatene== ===Ganghwatraktaten (1876)=== Japans engasjement i Korea startet allerede i [[1876]] med [[Ganghwatraktaten]] under [[Joseon|Kongedømmet Joseon]]. Denne traktaten gjorde det slutt på Joseons status som [[skattland]] for [[Qing-dynastiet]], i det minste i øynene til Joseon og Japan, og åpnet tre havner for japansk handel. Avtalen sikret Japan mange av de fordelene i Korea som vestlige handelsmenn hadde hatt i Japan, så som [[ekstraterritoriell status]] (japanere i Korea ble straffeforfulgt etter japansk lov og ikke koreansk lov.). ===Taft-Katsuraavtalen (1905)=== Den hemmelige [[Taft-Katsuraavtalen]] som inngått den [[29. juli]] [[1905]] mellom USA og Japan slo fast at USA anerkjente at Korea er en del av Japans interessesfære, mens Japan i bytte erkjenner at Filippinene er en del av USAs interessesfære. Avtalen ble først kjent i 1924 og var ikke en normal bilateral avtale, men mate et møtememorandum, ment for å lette de japansk-amerikanske forholdene. ===Eulsatraktaten (1905)=== Det japanske attentatet på [[Myeongseong av Korea|Keiserinne Myeongseong]] i [[1895]] økte innflytelsen ytterligere. Det hele kulminerte med [[Eulsatraktaten]] i [[1905]] som kom til som en direkte følge av den japanske seieren over [[Russland]] etter den [[Den russisk-japanske krig|russisk-japanske krig]]. Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige [[Taft-Katsuraavtalen]] der [[USA]] aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over [[Koreahalvøya]]. Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som ''[[de fem Eulsa-svikerne]]''. ===Den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907=== [[Den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907]], ble signert [[24. juli]] etter at den koreanske keiser [[Gojong av Korea|Gojong]] i hemmelighet hadde sendt tre diplomater til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen; Korea hadde i Esulatraktaten gitt Japan rettighetene til å representere Korea diplomatisk overfor andre land. Japans hevn var at Gojong måtte abdisere til fordel for sin sønn [[Sunjong av Korea|Sunjong]], samt den nye traktaten som utvidet Esulatraktaten ved å gi Japan rett til å ansette og sparke høyere offiserer og at alle høyere tjenestemenn i den koreanske regjeringen måtte være japanske, noe som effektivt gav Japan all kontroll over Korea. ===Den japansk-koreanske annekteringstraktaten (1910)=== [[Den japansk-koreanske annekteringstraktaten]] ble signert [[22. august]] [[1910]] av representanter fra [[Korea]] og [[Japan]] og gjort gjeldende fra [[29. august]] samme år og offentliggjort samme dag. Traktaten ble starten på den japanske okkupasjonen av Korea som varte til slutten av den [[andre verdenskrig]]. Traktaten hadde åtte paragrafer, der nummer en lød: «Hans Majestet Keiseren av Korea gjør denne fullstendige og permanente overlatelse til Hans Majestet, Keiseren av Japan, av alle suverene rettigheter over hele Korea». Hvorvidt traktaten er legal eller ikke diskuteres fremdeles, men fra koreansk side er trakaten avvist siden som et lovlig dokument. Det gjorde også de allierte under andre verdenskrig. Årsaken ligger i at den koreanske keiser, [[Sunjong av Korea|Yung-hui]] nektet å signere traktaten som avtalt. Traktaten bærer nasjonens segl, men ikke keiserens signatur, noe som kreves etter daværende koreansk lov. Traktaten ble i stedet signert av den koreanske statsminister [[Lee Wan-Yong]] og den japanske [[Generalguvernør av Korea|generalguvernør]] [[Terauchi Masatake|Grev Terauchi Masatake]]. I sitt testamente skriver keiser Yung-hui i 1926 at traktaten ble tvunget igjennom av ministre som dels ble truet, dels var bestukket av japanerne. ===Avslutning (1945)=== Japans okkupasjon av Korea sluttet med den [[andre verdenskrig]]ens slutt. De allierte hadde under [[Kairokonferansen (1943)|Kairokonferansen]] i 1943 bestemt at [[Korea]] skulle gjenoppstå som en fri og uavhengig nasjon. Etter Japans kapitulasjon 1945 ble Korea delt i to midlertidige okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige. Demarkasjonslinjen mellom okkupasjonssonene ble trukket langs den [[38. breddegrad]], der japanske styrker overga seg til de allierte styrkene fra [[USA]] i sør, og til [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker i nord. Dette ble samtidig starten på [[Delingen av Korea]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon