Redigerer Janus (mytologi) (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Arch of Janus, Rome.jpg|thumb|''Arco di Giano'': Janus' buehvelving i Roma.]]
Både [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] og [[Cicero]] forsøkte å forklare navnet Janus som [[latin]] ved å avlede det fra verbet ''ire'' («å gå»).<ref>Macrobius: ''Saturnalia'', I, 9, 11</ref> Det har i moderne tid blitt forsøksvis avledet fra [[indoeuropeisk]]e rotord i betydningen «overgang», sammenlign med [[sanskrit]] ''yana-'' eller [[avestisk]] ''yah-'', likeledes med latin ''i-'' og [[gresk]] ''ie-''.<ref>Taylor, Rabun (2000): «Watching the Skies: Janus, Auspication, and the Shrine in the Roman Forum», ''Memoirs of the American Academy in Rome'' vol. 45: side 1.</ref> William Betham argumenterte at kulten for Janus må ha kommet fra [[Midtøsten]] og at Janus korresponderer med [[Baal]]-ianus eller Belinus i [[Kaldea]] som delte en felles opprinnelse med Oannes, den figur som den babylonske skribenten [[Berossos]] beskrev, en mystisk vesen som lærte menneskeheten visdom.<ref>Fraser, James (1837): ''Proceedings of the Numismatic Society'', Royal Numismatic Society</ref>

I henhold til Macrobius og Cicero var Janus og Jana ([[Diana (gudinne)|Diana]]) et gudepar som ble dyrket som solen og månen, således ble de sett på som de helligste av alle gudene, og de mottok sine offer før de andre.<ref>Macrobius: ''Saturnalia'' i. 9; Cicero: ''De Natura Deorum'' ii. 27.</ref>