Redigerer Jane Boleyn, vicomtesse Rochford (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Henry_Parker,_lord_Morley,_by_Albrecht_Dürer.jpg|thumb|Jane Boleyns far Henry Parker, 10. lord Morley, tegnet av [[Albrecht Dürer]] i [[1523]].]]
Hun ble født Jane Parker, og var datter av [[Henry Parker, 10. baron Morley]] og Alice St John, eldste datter av John St. John. Lord Morley var sønn av [[Richard III av England|kong Richard IIIs]] [[fanejunker]] ved [[slaget ved Bosworth]]<ref>https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-21305;jsessionid=3AE9193A49F78DAC655BAFEB9F891C0E</ref> og venn av kong Henriks rådgiver [[Thomas Cromwell]] og delte hans interesse for alt italiensk. Mot slutten av 1530-tallet ga han Cromwell [[Machiavelli]]s ''[[Firenze]]s historie'' og ''[[Fyrsten]]''.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 28), Penguin Books 2019, ISBN 978-0-241-95233-7</ref> I likhet med Thomas Cromwell hadde han vært en nykommer i [[Parlamentet]] i [[1523]]; Henry Parker i [[overhuset]] som lord Morley. Han oversatte verker av [[Plutarch]], [[Boccaccio]], [[Petrarca]], [[Seneca]], [[Cicero]] og andre til engelsk. Mesteparten finnes bare som håndskrifter, men i [[1887]] kom hans ''Tryumphes of Fraunces Petrarcke'' i trykt utgave.<ref>https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Morley,_Barons_and_Earls_of</ref> Lord Morley ledsaget Henrik VIII til [[Gullbrokadeleiren]] ved [[Calais]] i [[1520]], da kongen håpet å få dannet en [[allianse]] med den franske [[Frans I av Frankrike|kong Frans I]]. Morley ble tegnet av [[Albrecht Dürer]] i [[1523]], da han var sendt ut som engelsk [[ambassadør]] til [[erkehertugdømmet Østerrike]].<ref>https://www.nationaltrust.org.uk/hatfield-forest/features/the-parker-family</ref> 

Jane ble født i [[Norfolk]], men kom til [[Katarina av Aragón|dronning Katarinas]] [[hoff]] før hun fylte femten. Hun var med i det kongelige følget til Gullbrokadeleiren i [[1520]], og ble valgt til å være blant fordanserne i ''Château Vert''-[[maskerade]]n ved hoffet i [[1522]]. Jane Parker fremstilte varigheten (''Constancy''), mens hennes kommende svigerinner [[Mary Boleyn]] fremstilte vennligheten (''Kindness'') og [[Anne Boleyn]] utholdenheten (''Perseverance'').<ref>https://www.theanneboleynfiles.com/1-march-1522-the-chateau-vert-pageant/</ref> De opptredende ble utvalgt blant [[hoffdame]]ne, og stor vekt lagt på deres utseende, så Jane har vært regnet som pen.<ref>http://www.tudorplace.com.ar/Bios/JaneParker(VRochford).htm</ref> Åtte [[ridder]]e med [[Henrik VIII|kong Henrik]] i spissen løp mot damene og angrep dem med [[appelsin]]er og [[daddel|dadler]], mens damene forsvarte seg med [[rosenvann]] og [[konfekt]]biter. Til sist tok herrene hoffdamene til fange og danset med dem. <ref>G.W. Bernard: ''Anne Boleyn; fatal attractions'' (s. 12), Yale University press, 2010, ISBN 978-0-300-17089-4 </ref>