Redigerer Jan Potocki (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Jan Potocki kom fra den gamle [[lillepolen|lillepolske]] adels- og [[magnat]]-familien [[Potocki]]. Sammen med sin yngre bror ble han fra 1774 oppdratt i [[Genève]] i Sveits.<ref>[[Felix Philipp Ingold]]: ''Zwischen Aufklärung und Romantik'', i: [[NZZ]], 28. november 2015, s. 27</ref> Som 17-åring ble han i [[Wien]] for en kortere tid soldat i den østerrikske hær. 
===Reiser, forfatterskap===
Potocki forlot tidlig østerriksk krigstjeneste, og foretok lengre studiereiser i middelhavsområdet. I 1784 besøkte han [[Egypt]]. I Tyskland ble han kjent med [[Johann Wolfgang von Goethe]] og med  [[Johann Gottfried Herder]]. Fra 1785 levde han i [[Paris]]. I 1788 sluttet han seg til den polske hær for en kortere tid.

Under [[den franske revolusjon]] levde han i Paris.<ref name="hsozkult">http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/termine/id=29431</ref> Han var med på utformingen av [[Forfatningen av 3. mai 1791|den polske konstitusjon av  3. mai 1791]].<ref name="hsozkult" />

Fra 1794 forsket han i tyske biblioteker om slavernes forhistorie og tidlige historie, hadde kontakt med [[Friedrich Gottlieb Klopstock]], og var gjest hos [[Henrik av Preussen|Heinrich av Preussen]] på [[Schloss Rheinsberg]], der han begynte på arbeidet med sin roman ''[[Manuscrit trouvé à Saragosse]]''. Han var av plikt til stede ved [[Paul I (Russland)|tsar Paul I]]s kroning i 1797 i [[Moskva]], og var som russisk undersått (som han var blitt på grunn av Polens deling).

Så foretok han en grundig forskningsreise til floden [[Volga]]s nedre deler, og inn i [[Kaukasus]].

Jan Potocki deltok 1805 i den store russiske sendeferden til [[Sibir]], [[Mongolia]] og [[Qing-Kina|Kina]] ledet av grev [[Jurij Aleksandrovitsj Golovkin]], som måtte avbrytes.

Han virket som rådgiver for [[Aleksander I (Russland)|tsar Aleksander I]] i [[St. Petersburg]], og ble i 1806 æresmedlem av [[Petersburgs vitenskapsakademi]]<ref>[http://www.ras.ru/win/db/show_per.asp?P=.id-51813.ln-ru Ehrenmitglieder der Russischen Akademie der Wissenschaften seit 1724: Потоцкий, Иван Осипович], Det russiske vitenkapsakademi, 2021-03-07</ref>.

Han forfattet historiske, [[arkeologi]]ske og [[etnografi]]ske skrifter og utgav i [[St. Petersburg]] en tid ''Le conservateur impérial''.

Potocki huskes ikke minst for sin roman ''Manuscrit trouvé à Saragosse'' («Manuskript funnet i Zaragoza»), en avansert pastiche på [[pikaresk]]<nowiki/>romaner og orientalske eventyr. Boken ble filmatisert i 1965 av [[Wojciech J. Has]].<ref>{{Webbref|url=http://www.sfi.se/sv/svensk-filmdatabas/Item/?type=MOVIE&itemid=13605|titel=Rekopis znaleziony w Saragossie (1965)|verk=[[Svensk Filmdatabas]]|utgivare=[[Svensk Filmdatabas]]|hämtdatum=2013-02-23}}</ref>

Potocki ble etterhvert en av sin samtids mest betydelige historikere og [[Etnografi|etnografer]], og undersøkte som en av de første vitenskapsmenn de slaviske folks røtter og tidlige historie. Det var i samtiden særlig som forskningsreisende han var kjent, med besøkt til avsidesliggende deler av Europa, Asia og Afrika.

Potocki var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Julia Lubomirska (1764–1794), og de fikk de to barna Alfred Wojciech Potocki og Artur Potocki. Med sin andre hustru, Konstancja Potocka (1781–1852), fikk han tre barn, Bernard Potocki, Irena Potocka og Teresa Potocka.

Etterhvert slet grev Jan Potocki med depresjon, og trakk seg tilbake til sine landegods i [[Podolia]] og [[Volhynia]]. Hans livs endelikt ved selvmord var bisarr nok til å stemme fra hans egen roman: Han skjøt seg selv med en kule av sølv; den var opprinnelig tronen på hans [[samovar]], og han hadde i dagevis filt på den slik at den til slutt passet nøyaktig inn i løpet på hans [[pistol]]. (Andre kilder nevner i stedet for en samovar at sølvkulen var laget av en sukkerskål som Potocki hadde fått i gave fra en geistlig.)