Redigerer Jan Pieterszoon Sweelinck (avsnitt)

== Liv og virke ==
Sweelinck var den eldste sønnen til organisten Peter Swybbertszoon og Elske Jansdochter Sweeling.

Som organist i '[['Oude Kerk]]'' («Gamlekirka») i Amsterdam fikk Sweelinck stor innflytelse på den [[nordtyske orgelskole]] på 1600-tallet. Han var den siste mester innen den nederlandske [[polyfoni]]en og en overgangsfigur mellom renessansen og barokken. Besøkere kom langveisfra for å høre ''[[Orfeus]] fra Amsterdam'' improvisere på orgel og [[cembalo]].

Sweelinck komponerte mer enn 70 orgelverk, blant annet [[toccata]]er, [[fantasia (musikk)|fantasier]] og [[ricercar]]er), og over 250 stykker med vokalmusikk. Han forbandt elementer fra den engelske [[virginal]]tradisjonen med den italienske orgelstilen og han utviklet forløperen til [[Fuge (musikk)|orgelfugen]]. 

Sweelinck var en omgjengelig og respektert mann, og en svært etterspurt lærer. Blant de mest berømte elevene av «den tyske organistmakeren» var [[Jacob Praetorius den yngre]], [[Heinrich Scheidemann]] og [[Samuel Scheidt]].

:{{Audio|Est-ce Mars Sweelinck.ogg|Lytteeksempel: Variation over ''Est-ce mars ?'' for orgel}}