Redigerer Jan Kjærstad (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Tematikken i ''Speil'' var politiske og religiøse brytninger og forhold til kunsten. Som også i senere verker var det vâre skildringer av ung kjærlighet fulgt av samlivsproblemer. Både ved dette og i øvrig tematikk problematiseres de store spørsmål i livet.

I 1990-årene vakte han internasjonal oppsikt med sin trilogi om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland: ''Forføreren'', ''Erobreren'' og ''Oppdageren''. I 2001 fikk han [[Nordisk råds litteraturpris]] for det siste bindet i denne romanserien (''Oppdageren''). Disse bøkene om Jonas Wergeland er formet som biografier, men de er fiktive. Det unike her er at de er skrevet av tre ulike kvinner som har forskjellig syn på Wergeland. Handlingen i bøkene kretser i stor grad om forholdet til Wergelands kone og mordet på henne. Det er klar samfunnskritikk i disse bøkene, og Kjærstad er kjent for å gi et troverdig bilde av figurene han skildrer. Jan Kjærstad er en aktiv forteller, og mange av romanene hans handler om nettopp det ''å fortelle''. Det er ofte flere ulike fortellinger som flettes sammen, gjerne uten kronologiske holdepunkter.

Flere av romanene har handling som foregår i Oslo. Dette gjelder spesielt Jonas-trilogien, som i stor grad knytter tråder til hans oppvekst på Grorud, men også ''Kongen av Europa''. Spesielt i sistnevnte, men også i andre av verkene, fletter han inn referanser til populærmusikk fra 1960- og 1970-årene på en elegant måte. Skildringen av oppvekstmiljøet i etterkrigstiden og forholdet mellom gutter og jenter er svært levende beskrevet, ikke sjelden med betydelig dramatikk. Oslo-tilknytningen og hans narrative bruk av populærmusikk fra 1960-årene kan sammenlignes med [[Lars Saabye Christensen]]. Kjærstad inntar dermed en plass blant de største hovedstadsfortellerne i norsk litteratur.

Kjærstad er kjent for sine nyskapende [[roman]]er. Ofte har de elementer hentet fra en samtidsnær, men kanskje forvridd, virkelighet.<ref>[[Aftenposten]] fakta 21. september 2008. Jan Kjærstad</ref>

Kjærstad skriver også [[essay]]s og billedbøker. I flere av hans romaner er bokstavenes, språkets og bøkenes funksjon tatt opp. Det er referanser til leksika, noe som sikkert gjorde at han ble bedt om å skrive en innledning til bind fire av Gyldendals Store norske leksikon. Her tok han opp forholdet mellom leksikalske fakta og følelser, eksemplifisert ved hans forhold til 60-talls populærmusikk (Hollies).

I 1996 ble Kjærstad kåret av [[De norske Bokklubbene|Bokklubben Nye Bøker]] til en av ''[[De fire nye store]]''.<ref name="Gørvell, K 2015">{{Kilde www|forfatter=Knut Gørvell|tittel=Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?|utgiver=Cappelen Damm|utgivelsesdato=2015-10-17|url=http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2015/09/17/hvem-er-de-fire-store-i-var-tid/|besøksdato=2015-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117021818/http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2015/09/17/hvem-er-de-fire-store-i-var-tid/|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}}</ref>