Redigerer Jakob Knudsen (avsnitt)

== Biografi ==
Rødding gikk tapt for Danmark etter [[andre slesvigske krig|krigen i 1864]] da [[Slesvig-Holsten]] tilfalt [[Prøyssen]]. I et par år gikk Jakob Knudsen hjemme på prestegården og deltok i noe undervisning på Askov, til han ble sendt til København på studentkursus for å ta en kjapp teologisk embedseksamen. Innenfor [[grundtvigianisme]]n var ikke ungdommen stemt for studier eller dyperegående [[teologi]]. Knudsen ønsket egentlig å studere [[filosofi]], men tok seg nær av konfliktene i universitetsmiljøet mellom den gamle, teologisk påvirkede filosofien og moderne tenkning introdusert av [[Georg Brandes]]. Ingen av delene appellerte til en høyskoleungdom som etter sigende sovnet over bøkene fordi han ville tenke seg til å være filosof, ikke lese. Han dro nedslått hjem til Jylland - og ble omgående sendt til Askov av sin far, der han i 1881 ble ansatt som hjelpelærer. Senere avanserte han nok til å kunne gifte seg med Sophie Frederikke Plockross fra en troende københavnsk [[overklasse]]familie, datter av [[kanselliråd]] Harald Christian Plockross.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kalliope.org/en/bio/knudsen|tittel=Jakob Knudsen biografi|besøksdato=2021-11-04|språk=|verk=Kalliope}}</ref> På Askov utviklet han seg som foreleser og ble regnet som en glimrende oppleser av eldre litteratur, særlig var han kjent for sine ''one-man''-fremføringer av [[Holberg]]s [[komedie]]r.<ref name=":0" />

På Askov hadde han sin litterære debut med versfortellingen ''Bent Kongebroder'' (1884), om [[Knud den hellige]] og hans bror Benedikt Svendsen<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/213909503/benedikt-svendsen-prince_of_denmark|tittel=Benedikt Svendsen “Bengt” Prince of Denmark...|besøksdato=2021-11-04|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref> i Albani kirke i [[Odense]] kort før kongedrapet. Mer [[humor]]istisk utga han sin [[oversettelse]] til [[Han Herred|hanherredmål]] av en rettstale av [[Cicero]]: ''Den først' af de [[catalina]]risk' Taaler af Marcus Tullius Cicero øwersaate paa Jysk af Jakob'' (1887). Dette plagsomme [[pensum]]stykket gikk dermed rett inn i tradisjonen etter [[Steen Steensen Blicher|St. St. Blicher]] og hans bruk av Jyllands [[dialekt]]er. Jakob Knudsen selv lot i sine bøker gladlynte personer snakke [[fyn]]sk dialekt, slik som greven i ''Den gamle Præst''. [[Henrik Pontoppidan]] kalte ham [[kontrabass]]en i det danske litterære [[orkester]], hvor hans «ensomme, ærlige brummetone» virket velgjørende. Knudsen tilhørte det folkelige gjennombruddet rundt 1900, men var den eneste av deltakerne med alle sine forutsetninger innenfor Grundtvigs kulturverden, høyskolebevegelsen. Knudsen havnet mellom to stoler, for han var uten sympati for moderne humanitetsidealer, men bitende kritisk mot en særlig høyskolementalitet som satte ham utenfor sitt eget miljø.<ref>«Jakob Knudsen» i ''Danmark forteller'', Den norske bokklubben 1977, ISBN 82-525-0397-7</ref>

Knudsen trivdes ikke på Askov, og slo til straks vennen Jens Bek, forstander for høyskolen i Mellerup ved [[Randers fjord|Randersfjorden]], oppfordret ham til å bli prest for Mellerups nye grundtvigske valgmenighet og samtidig undervise på høyskolen. Etter seks år der ble han skilt i 1893, en [[skandale]] han så vidt reddet seg igjennom uten å miste sitt [[embete]]. Men da han i 1896 giftet seg med forstanderens 19 år gamle datter Helga Bek, ble han fordømt. Det var vanskelig å finne en prest som ville vie en fraskilt, og umulig å fortsette som veileder for skolens elever og menigheten i Mellerup. De nygifte måtte flytte til trange kår i Randers, senere til [[Sjælland]] der de i senere år så seg råd til å bo i en staselig villa.<ref name=":0" /> Innlosjering under dårlige forhold på turnéene svekket helsen hans betydelig, og nyresmerter og gikt plaget ham fortsatt etter at han var blitt en etterspurt forfatter. I 1901 flyttet han og konen til [[Glostrup]], i 1904 til Nyhusene ved [[Hillerød]], 1909 til [[Birkerød]] hvor han døde.<ref name=":1" />