Redigerer Jacques Renard (avsnitt)

== Liv og virke ==
Renard var født i Tyskland, men gikk i 1920 inn i [[Fremmedlegionen]] og ble i 1931 fransk statsborger. Han tjenestegjorde med Fremmedlegionen i [[Marokko]] og [[Algerie]] og steg i gradene til han i 1938 ble [[sekondløytnant]].<ref name="ordredelaliberation">[http://www.ordredelaliberation.fr/fr/les-compagnons/817/jacques-renard «Jacques Renard»], Musée de l'ordre de la Libération. Lest 6. desember 2015.</ref>

Etter at [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep Norge]] 9. april 1940 ble Renards avdeling sendt nordover med det franske ekspedisjonskorpset. I [[slaget om Narvik]] utmerket han seg: «Pelotonchef helt å stole på med usedvanlig koldblodighet og mot. Den 13. mai 1940 under landsetning under kamp ved Bjerkvik førte han sin peloton til angrep under en særlig heftig ild. Nåde sine successive mål uten tap og på et minimum av tid. Var hele dagen et storartet eksempel for sine folk. Tok deretter kommandoen over 13de halvbrigades forbindelsessystem, og opnådde straks ved sin viljekraft og tekniske dyktighet en usedvanlig effektivitet.»<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV46 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 47.</ref> På grunnlag av denne innstillingen ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt [[Krigskorset]].

Etter at de allierte styrkene i juni 1940 ble evakuert fra Norge sluttet Renard seg til [[De frie franske styrker]] under general [[Charles de Gaulle]]s ledelse.<ref name="ordredelaliberation" /> Han ble der først sjef for de frie franskes 1. signalkompani. I september 1940 ble han sendt til [[Vest-Afrika]] der han deltok i [[slaget om Dakar]]. Deretter kom han til [[Gabon]]. I februar til mars 1941 kjempet han mot italienerne i [[Eritrea]], for senere samme år å tjenestegjøre i [[Palestina]] og [[Syria]]. Våren 1942 kjempet han i [[Libya]]. Under kampene ved [[Bir Hakeim]] i mai-juni 1942 ble han skadet i foten og i ansiktet. Foten måtte amputeres og han gikk i februar 1943 ut av stridstjeneste. I 1944 ble han overført til etterretningen. Etter frigjøringen av [[Korsika]] ble han etterretningssjef der.

I mars 1945 ble han bataljonssjef og sendt til Tyskland der han tjenestegjorde til 1950.<ref name="ordredelaliberation" />

Renard ble i 1952 [[oberstløytnant]] og avsluttet sin karriere i juli 1958.<ref name="ordredelaliberation" />