Redigerer
Jacques Pierre Brissot
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == Brissot var i begynnelsen [[advokat]], men henga seg siden til [[journalistikk]]en og sitt forfatterskap. Han gjorde seg til talsmann for radikale reformprosjekt. Han lærte seg å kjenne flere viktige personer blant opposisjonen, framfor alt [[Étienne Clavière]] og [[Honoré Gabriel Riqueti de Mirabeau]]. Han satt en tid som fange i [[Bastillen]], ved to tilfeller ble han utvist til [[England]] og foretok i [[1788]] en reise til [[USA]]. Brissot ble under denne tiden en av de ledende i ''Société des amis des noirs'' og arbeider her for befrielse av [[Slaveri|slavene]]. Ved utbruddet av [[den franske revolusjonen]] ble Brissot en av de fremste tilhengerne. Han startet i 1789 avisen ''Patriot français'' som ble hans talerør fram til 1793. Som publisist og taler i [[jakobinerklubben]] la han for dagen svært [[Radikalisme|radikale]] synspunkter, men sto fram som åpen republikaner først etter at kongeparet hadde forsøkt å flykte til Varennes i 1791. Det samme året ble han valgt inn i lovgivende forsamlingen hvor han ble leder for ''les brissotins'', den senere fraksjonen [[Gironden|girondistene]] som kom til å spille en framtredende rolle. Han var en av de som ivret mest ved opprettelsen av kabinettet [[Madame Roland|Roland]], men kunne som folkerepresentant kunne han ikke holde en plass der. For sin store tanke, at revolusjonen skulle spre seg og frigjøre andre folk fra monarkiets undertrykkelse, arbeidet han for å støtte krigspolitikken, men kom da i konflikt med [[Maximilien de Robespierre|Robespierre]] og hans tilhengere. Denne motsetningen gjorde seg stadig mer gjeldende, og i oktober 1792 ble Brissot stengt ute fra jakobinerklubben. Fiendskapet mellom hans tilhengere og berget satte et stadig mer tilspisset preg på debatten i nasjonalforsamlingen. I begynnelsen greide Brissot å hevde seg, men et folkeoppløp den 31. mai 1793 fikk dog konventet til å beslutte å stille Brissot og hans meningsfeller innenfor retten. De ble henrettet den 31. oktober 1793. Hans hustru var Félicité Dupont (1759-1818).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon