Redigerer Jacques Pierre Brissot (avsnitt)

== Liv og virke ==
Brissot var i begynnelsen [[advokat]], men henga seg siden til [[journalistikk]]en og sitt forfatterskap. Han gjorde seg til talsmann for radikale reformprosjekt. Han lærte seg å kjenne flere viktige personer blant opposisjonen, framfor alt [[Étienne Clavière]] og [[Honoré Gabriel Riqueti de Mirabeau]]. Han satt en tid som fange i [[Bastillen]], ved to tilfeller ble han utvist til [[England]] og foretok i [[1788]] en reise til [[USA]].

Brissot ble under denne tiden en av de ledende i ''Société des amis des noirs'' og arbeider her for befrielse av [[Slaveri|slavene]]. Ved utbruddet av [[den franske revolusjonen]] ble Brissot en av de fremste tilhengerne. Han startet i 1789 avisen ''Patriot français'' som ble hans talerør fram til 1793. Som publisist og taler i [[jakobinerklubben]] la han for dagen svært [[Radikalisme|radikale]] synspunkter, men sto fram som åpen republikaner først etter at kongeparet hadde forsøkt å flykte til Varennes i 1791. Det samme året ble han valgt inn i lovgivende forsamlingen hvor han ble leder for ''les brissotins'', den senere fraksjonen [[Gironden|girondistene]] som kom til å spille en framtredende rolle. Han var en av de som ivret mest ved opprettelsen av kabinettet [[Madame Roland|Roland]], men kunne som folkerepresentant kunne han ikke holde en plass der.

For sin store tanke, at revolusjonen skulle spre seg og frigjøre andre folk fra monarkiets undertrykkelse, arbeidet han for å støtte krigspolitikken, men kom da i konflikt med [[Maximilien de Robespierre|Robespierre]] og hans tilhengere. Denne motsetningen gjorde seg stadig mer gjeldende, og i oktober 1792 ble Brissot stengt ute fra jakobinerklubben. Fiendskapet mellom hans tilhengere og berget satte et stadig mer tilspisset preg på debatten i nasjonalforsamlingen. I begynnelsen greide Brissot å hevde seg, men et folkeoppløp den 31. mai 1793 fikk dog konventet til å beslutte å stille Brissot og hans meningsfeller innenfor retten. De ble henrettet den 31. oktober 1793.

Hans hustru var Félicité Dupont (1759-1818).