Redigerer Jacques Necker (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Necker ble født i Genève, der faren, opprinnelig en brandenburger, var professor i statsvitenskap.{{tr}} Han ble ansatt i et bankierhus i Paris i 1747 og grunnla sammen med en kompanjong i 1762 et bankforetak med avdelinger i Paris og London og skapte seg en stor formue ved penge- og kornspekulasjoner.{{tr}} 

Etter giftemål med salongvertinnen [[Suzanne Curchod]] søkte Necker seg inn den franske embetsmannsverden og ble sjef for [[Det franske Ostindiske kompani]]. I 1768 ble han sendebud i Paris for republikken Genève.{{tr}}

===Finansminister===
Han ble utnevnt til finansminister i [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVIs regjering]], først fra 1776 til 1781, deretter fra 1787 til 1790.

Necker spilte en viktig rolle i å skaffe midler til fransk støtte til [[Amerikas forente staters historie (1776-1789)|den amerikanske uavhengighetskrigen]]. Her skaffa han seg mange motstandere blant aristokratiet, blant dem dronninga sjøl, [[Marie Antoinette]]. I 1781 ble han tvunget til å trekke seg fra ministerstillingen, men i 1787 henta kongen ham inn igjen i et forsøk på å redde landet fra [[statsbankerott]].

Necker var en av dem som rådde kongen til å sammenkalle til en [[stenderforsamlingen 1789|stenderforsamling]], og det var på Neckers råd at kongen beslutta å la [[tredjestanden]] få samme antall representanter som adelen og geistligheten til sammen. Under forhandlingene våren 1789 var Necker villig til å la de deputerte stemme sammen, med én stemme per hode. Slik som begivenhetene våren 1789 etter hvert utvikla seg, ble Necker gjort til syndebukk av hoffet, mens mange borgere så på ham som en nasjonens redningsmann. Da det ryktes at kongen den 11. juli hadde avskjediga og landsforvist Necker, vakte det bestyrtelse blant de revolusjonære i Paris, og ble brukt som et argument av [[Camille Desmoulins]] i den talen som oppfordra til storming av [[Bastillen]]. 

Kongen følte seg tvunget til å gjeninnsette Necker, som ble mottatt med begeistring i hver by som han reiste gjennom. Men Necker feilbedømte den revolusjonære situasjonen som var oppstått, og trodde han kunne redde Frankrike alene. Han nekta å samarbeide med [[Mirabeau]] og [[Marquis de la Fayette|Lafayette]]. Han viste seg også mindre egna for å lede finansene i ei revolusjonær krisetid, og gikk blant annet imot opprettelsen av [[assignat]]en. Neckers popularitet dalte raskt, og få beklaga det da han søkte avskjed i september 1790. 

Fram til sin død levde han i [[Coppet]] i Sveits.