Redigerer Jacques Maritain (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jacques Maritain var sønn av advokaten Paul Maritain og hans hustru Geneviève Favre. Han gikk på skolen [[Lycée Henri IV]] og senere på [[Sorbonneuniversitetet]] der han studerte [[naturvitenskap]].

Ved Sorbonne møtte han Raissa Oumansoff, en utvandret russisk jødinne. De giftet seg i 1904. Hun ble hans intellektuelle partner som deltok i hans søken etter sannheten.

Ganske snart ble han desillusjonert av [[scientisme]]n ved Sorbonne. Den kunne ikke, ifølge Maritain, besvare dypere eksistensielle spørsmål i livet. Etter påtrykk fra [[Charles Péguy]] begynte Maritain og Oumansoff å gå på [[Henri Bergson]]s forelesninger ved [[Collège de France]]. Ved siden av hans dekonstruksjon av scientismen innprentet Bergson i dem følelsen for det absolutte. I 1906 konverterte de til [[katolisisme|den katolske tro]] under innflytelse av [[Léon Bloy]]. (Jacques var udøpt, med en oppvekst i et protestantisk miljø.)

Paret Maritain flyttet til [[Heidelberg]] i 1907. Maritain studerte der [[biologi]] under [[Hans Driesch]]. Dennes teorier omkring [[neovitalisme]] appellerte til Maritain på grunn av nærhet til Bergson. På denne tid ble Raissa syk, og mens hun frisknet til igjen introduserte deres åndelige rådgiver, en [[Dominikanerordenen|dominikaner]]munk ved navn [[Humbert Clérissac]], henne til [[Thomas av Aquino]]s skrifter. Hun ble så interessert at hun i sin tur fikk sin mann til å sette seg inn i hans skrifter. I Thomas fant de en mengde innsikter og idéer som harmonerte med deres egne.

Gjennom Thomas av Aquino ble Maritain ledet til «Filosofen», Aquinos tilnavn for [[Aristoteles]]. Senere, for å utvide sin intellektuelle utvikling, fortsatte han med de neoskolastiske forfatterne.

Fra og med 1912 underviste Maritain ved Collège Stanislas de Paris, og flyttet senere over til [[Institut Catholique de Paris]]. Under det akademiske år 1916/1917 underviste han ved [[Petit Séminaire de Versailles]]. I 1933 gav han sine første forelesninger i [[Nord-Amerika]], ved [[Pontifical Institute of Mediaeval Studies]] i [[Toronto]]. Han underviste også ved [[Columbia University]]; på institusjonen for sosial tenkning, ved [[University of Chicago]]; ved [[University of Notre Dame]], og ved [[Princeton University]].

Årene 1945-1948 var han [[Frankrike]]s [[ambassadør]] ved [[Den Hellige Stol]] ([[Pavestolen]]). Deretter returnerte han til [[Princeton University]] der han ble [[professor emeritus]] 1956. 

[[Raissa Maritain]] døde i 1960. Fra 1961 levde Maritain med den katolske kongregasjonen [[Jesu små brødre]] i [[Toulouse]] i Frankrike. Han hadde lenge en innflytelse i ordenen, og ble etter hvert medlem i 1970.

=== Verker og innflytelse ===
Grunnlaget for Maritains tanker er [[Aristoteles]] og [[Thomas av Aquino]]. Maritains [[filosofi]] har som grunnlag, akkurat som de nevnte forbilders, på bevis om det værende først og fremst fra sansene og i annen hånd det som kan utledes ved en forståelse av [[de første prinsipper]] (metafysikken av Aristoteles). I grunnen var Maritain en metafysiker som forsvarte [[filosofi]]en som en vitenskap som overgår de som ønsket å degradere den, og løftet opp filosofien som dronningen blant vitenskaper som hadde til oppgave å rette til feil i de materialistiske og derfor sekundære naturvitenskapene. 

I 1910 ferdigstilte Maritain sitt første bidrag til den moderne filosofi, en artikkel på 28 sider kalt «Fornuft og moderne vitenskap», publisert i ''[[Revue de Philosophie]]''. I den advarte han om at [[naturvitenskap]]en var på vei til å bli en form av guddom og at dens [[metodologi]] undergravde [[logikk]]ens og [[filosofi]]ns rolle. 

I 1917 bestilte en komité av franske [[biskop]]er en serie håndbøker av Maritain som skulle benyttes ved katolske læreverk og seminarer. Han skrev og fullførte bare ett av disse prosjektene, som ble kalt ''Elements de Philosophie'' (Introduksjon til filosofi) i 1920. Denne har vært en standardtekst siden i mange katolske presteseminarer.

Under [[andre verdenskrig]] protesterte Maritain mot den politikk som ble ført av [[Vichy-regimet]] mens han underviste ved ''Pontifical Institute for Medieval Studies'' i Canada.

Hans akademiske skrifter ivaretas av [[University of Notre Dame]] som etablerte [[The Jacques Maritain Center]] i 1957. Meningen med senteret er å oppmuntre studier og forskning omkring Maritains tanker, og utviklingen av dem. 

Maritain har hatt betydning for utviklingen av [[menneskerettighetserklæringen]] vedtatt av [[FN]], der hans mest konkrete bidrag var å løse problemet med forskjellige [[kultur]]ers brytning mot hverandre. Han hevdet at det var umulig å gjøre bruk av eksplisitte filosofiske teorier som grunnlag for erklæringen ettersom dette skulle føre til stadige diskusjoner om disses allmenngyldighet. I stedet foreslo han at man begynte med å samle sammen de minste felles praktiske sentrale vurderinger fra de respektive land.