Redigerer Jacques-Bénigne Bossuet (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Bossuet - 1, 1852 - 2527943 F.jpg|thumb|''Oeuvres'', 1852]]
===Bakgrunn===
Bossuet vokste opp i en dommerfamilie. Han ble i ung alder styrt inn på den prestelige løpebane om ble [[tonsur]]ert allerede som niåring. Han ble undervist ved jesuittkollegiet i [[Dijon]], og deretter ved [[Collège de Navarre]] i Paris. Som teologistudent i Paris besøkte han noen modene [[salong (selskap)|salong]]er og glitret der med snarrådighet og talent - for eksempel ved på kort varsel og sent om aftenen å improvisere prekener.

===Prest===
Bossuet virket som prest i [[Sarrebourg]] og [[Metz]] i noen år. I 1670 ble han kalt av kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] til kronprinsens lærer. I 1671 ble han innvalgt i [[det franske akademi]].

===Biskop===
Fra 1681 var han biskop i [[Meaux]].

Den [[13. september]] [[1670]] ble han utnevnt til privatlærer for tronarvingen [[Ludvig, Dauphin av Frankrike (1661–1711)|Ludvig, Dauphin av Frankrike]] (1661–1711), Ludvigs eldste sønn, som på det tidspunkt var 9 år gammel.

Bossuet skrev selv alle prinsens lærebøker, blant annet bøker om filosofi, historie og religion. Blant de bøker som han skrev var det tre som ble klassikere i den franske filosofiske og teologiske litteratur. Den første av disse var ''Traité de la connaissance de Dieu et de soi-même'' (1677), deretter kom ''Discours sur l'histoire universelle'' (1679, utgitt 1682), og til sist ''Politique tirée de l'Ecriture Sainte'' (1679, utgitt 1709).

De tre bøker passer inn i hverandres system. ''Traité'' er en overordnet beskrivelse av Guds natur og menneskets natur. ''Discours'' er en historie over Guds inngripen i menneskets skjebne i fortiden. ''Politique'' er en samling av rettigheter og plikter som er skrevet ut fra de før nevnte bøker. Det var ikke fordi Bossuet trodde at utviklingen innenfor politisk vitenskap sluttet med [[Det gamle testamente]], men ettersom han ønsket å trekke på den høyeste myndighet i sine konklusjoner. Samtidig kunne han tillate seg at påpeke at den eneveldige konge hadde plikter og ikke bare rettigheter, noe som samtidens normale hoffetikette ikke gjorde, nettopp ettersom han kunne henvise til den guddommelige autoritet.

I 1682 representerte Bossuet kong Ludvig XIV i konflikten med pave [[Innocent XII]].

Han bekjempet heftig [[protestantisme]]n og holdt hardt på et ortodoks bibelsyn. Blant annet kritiserte han hardt bibelforskeren [[Richard Simon]], filosofen [[Nicolas Malebranche]] og drev en hard moralteologisk debatt med [[François Fénelon]].

De mest kjente verkene utenfor Frankrike er kanskje de tre taler som ble avlevert ved gravferdene til dronning [[Henrietta Maria av Frankrike]], enke av [[Karl I av England]] (1670), hennes datter [[Henrietta av England|Henrietta]], hertuginne av Orléans (1670), og den framstående soldaten [[Louis, Grand Condé]] (1687).