Redigerer Jacques-André Naigeon (avsnitt)

== Liv og virke ==
Jacques-André Naigeon forsøkte seg først som billedkunstner innen fagene tegning, maling og billedhugging, men ble seinere elev og nesegrus beundrer av [[Denis Diderot]]. Forfatteren [[Jean-François de La Harpe]] omtalte Naigeon som «Diderots apekatt» og skrev at han stadig gjentok Diderots samtaler ledsaget av forbildets tonefall og fakter.<ref>''«le singe de Diderot, dont il répète sans cesse les conversations, comme il copie son ton et ses manières»''</ref><ref>''Nouvelle biographie générale'', sous la direction de Jean-Chrétien Ferdinand, volume 37, 1863, article «Naigeon (Jacques-André)», s.133-134.</ref>

Naigeon vanket i [[Paul Henri Thiry d’Holbach]]s debattsalong og ble Holbachs sekretær med oppgave å redigere og overvåke trykkingen av Holbachs ateistiske skrifter i Amsterdam. Videre var Naigeon medarbeider på Diderot og [[Jean Baptiste le Rond d’Alembert|Alemberts]] ''[[Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers|Encyclopédie]]'', og ble seinere ansvarlig for den filosofiske delen av  ''[[Encyclopédie méthodique]]'', en bearbeiding, utvidelse og oppdeling av ''Encyclopédie'' i ulike fagleksika. Her forfektet Naigeon [[Fatalisme|fatalistiske]], [[Materialisme|materialistiske]] og [[Ateisme|ateistiske]] ideer, hovedsakelig i artiklene om [[Anthony Collins]], [[Tommaso Campanella]], [[Lucilio Vanini|Giulio Cesare Vanini]] og [[Jean Meslier]].

I 1795 ble Naigeon innvalgt i ''[[Académie française]]'', men forholdt seg temmelig passiv under møtene.

I sine seinere år fikk Naigeon store helseproblemer og sleit med depresjoner. Finansielle vansker gjorde at han så han seg nødt til å selge sin berømte og møysommelig oppbygde boksamling til langt under den egentlige verdien.