Redigerer Jacob Nicolai Wilse (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han avla teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet i [[1756]] og deretter, befridd fra «academisk Tvang, men blot [av] Lyst og [ved] Leilighed», viet han seg til vitenskapene matematikk og fysikk. Han arbeidet som huslærer bla. hos den russiske ambassadøren i København og brukspatron Peder Mossencrone i [[Halden]], fram til han i 1768 tok magistergrad i filosofi.

Wilse kom som sogneprest til Spydeberg i [[1768]]. Her samlet han i ti år stoff som ble til ''«Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed, deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger»'' Denne beskrivelsen inneholder en rekke forslag til forbedringer, blant et [[bibliotek]]. Wilse hadde selv en omfattende boksamling, og lånte ut bøker fra den.

Bokens siste kapittel inneholder hans visjon for fremtiden: Her skildres den lærde Philoneus (Wilses [[alter ego]]) som faller i søvn under en spasertur i Spydebergs «deylige» landskap. Han våkner da en gammel mann kommer ut av Mierskovkollen (= Mjærskogkollen) og byr ham drikke av et [[horn]]. Drikken fører ham direkte inn i en ikke tidsbestemt fremtid, der dyrket land i Spydeberg har økt, og flittige [[eremitt]]er planter skog i Norges [[fjell]]. Philoneus ser et harmonisk samfunn der fornuft, flid og nøysomhet råder, syngende gjetere og nydyrkede marker. Noe har hendt, men ingenting sies om hva som har forårsaket endringen. Inne i Mjærskogkollen får han se [[medalje]]r, [[malerkunst|maleri]]er og [[monument]]er som beskriver edle tiltak: Grunnleggelsen av en [[fabrikk]] på et sted med rike forekomster av [[leire]], og ''Charité''-hus der fattiglemmer ble satt til spinning og  [[fyrstikk]]-produksjon. Et [[motto]] er: «Hvo som har nok i det mindre, behøver ey det meere.»<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 213-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref>

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var banebrytende for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte system av symboler for å nedtegne været over en bestemt periode i tabellarisk form. En rekke statistiske størrelser kunne dermed bli nedtegnet og bearbeidet på en oversiktlig måte. Symbolene ble tatt i bruk i det aller første verdensomspennende observasjonsnettverket organisert av ''Societas Meteorologica Palatina'' i [[Mannheim]]. Spydeberg utgjorde en av nettverkets 39 stasjoner. På kurfyrsten av Pfalz' bekostning fikk han tilsendt to termometer, tre barometer og et deklinatorium (et instrument som måler retningen nord på magnetnålen i et kompass, og som viser svingninger i magnetfeltet). Fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet i Mannheim.<ref>[http://www.hum.uit.no/nordlit/11/06federhofer.html Marie-Theres Federhofer: "Om Jacob Wilses meteorologiske notasjonssystem] {{Wayback|url=http://www.hum.uit.no/nordlit/11/06federhofer.html |date=20070921230129 }}</ref>

Han ble opptatt som «Medlem af det Kongelige Gøttingske Videnskabernes Selskab» i [[1781]] og som «Medlem af [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|det Kongelige Norske i Trondhjem]]» i [[1783]], og som han selv skriver, ble han i [[1784]] «allenaadigst gratis aflagt med Character af Professore Theologiæ Extraordinario».

I [[1786]] ble han sogneprest i [[Eidsberg kirke|Eidsberg]] og gav ut ''«Topographisk  beskrivelse af Edsberg præstegjeld»'' i [[1791]]. Han fortsatte værobservasjonene der. Mot slutten av livet forberedte han et større verk om Norges klimatologi. Dette ble stående ufullført.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/ilnolihi/4/0171.html |tittel=Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi |verk=Illustreret norsk literaturhistorie |forfatter=N.J.Nielsen |besøksdato=17. januar 2014|dato=1896 }}</ref>

Wilses reiseskildringer fra norske bygder ble først utgitt på [[tysk]] av Johann Bernoulli i [[Hamburg]] som en del av verket «Sammlung kurzer Reisebeschreibungen». Hele dette verket ble oversatt til [[dansk]] og utgitt på C. Poulsens Forlag i København i årene 1790-98, med tittelen «Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab».

I [[1780]] utga han en ordliste kalt «Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg».

Minnene fra Wilses tid er fortsatt tydelige på Spydeberg prestegård, hvor Wilses planter ennå bugner. Mange av plantene fikk han gjennom brevveksling med den svenske botanikeren [[Linné]].

Wilse ivret i mange år for et norsk [[universitet]], og innkalte blant annet til et møte i Christiania i [[1793]] om saken, som ble en realitet ti år etter hans død.