Redigerer Jack the Ripper (avsnitt)

== Bakgrunn==
[[Fil:Whitechapel Spitalfields 7 murders.JPG|thumb|Drapsåsteder - [[Osborn Street]] ([[Emma Elizabeth Smith]]), [[Martha_Tabram#George_Yard_Building|George Yard]] ([[Martha Tabram]]), [[Durward Street]] ([[Mary Ann Nichols]]), [[Hanbury Street]] ([[Annie Chapman]]), [[Berner Street]] ([[Elizabeth Stride]]), [[Mitre Square]] ([[Catherine Eddowes]]), [[Dorset Street (London)|Dorset Street]] ([[Mary Jane Kelly]]).]]

På midten av det 19. århundret opplevde England en voldsom innflytting av irske immigranter som flyttet både til den engelske landsbygda og til Englands største byer. Fra 1882 kom det mange [[jøder]] fra [[Øst-Europa]] for å unnslippe [[pogrom]]er. Den massive innvandringen bidrog til å øke overbefolkningen og de vanskelige arbeids- og boforhold<ref name="EvansRumbelowJTRSYI">Stewart P. Evans & Donald Rumbelow (2006) ''Jack the Ripper: Scotland Yard Investigates'' ISBN 0750942282</ref><ref name="Sugden">Philip Sugden (1995) ''The Complete History of Jack the Ripper'' ISBN 0786702761</ref> i London, noe som ledet til en stadig økende økonomisk underklasse.<ref name=Booth>[http://booth.lse.ac.uk/ ''Life and Labour of the People in London'' (London: Macmillan, 1902-1903)] (The [[Charles Booth (philanthropist)|Charles Booth]] on-line archive) accessed 5 August 2008</ref>
En omfattende fattigdom drev mange kvinner til [[prostitusjon]]. I [[oktober]] 1888 anslo [[London Metropolitan Police]] at det var 12 000 prostituerte av "svært lav klasse" som bodde i [[Whitechapel]] og at det var omtrent 62 bordeller der.<ref name="Rumbelow">Donald Rumbelow (2004) ''The Complete Jack the Ripper'' ISBN 0140173951</ref>De økonomiske problemene ble ledsaget av en jevn økning i sosial uro. Mellom 1886 og 1889 var det regelmessig demonstrasjoner fra sultne og arbeidsløse Londonere.<ref name=EvansRumbelowJTRSYI />

De fleste drapene, og de som oftest blir tillagt Jack the Ripper, skjedde i siste halvdel av 1888, selv om serien av grusomme drap i Whitechapel fortsatte minst til 1891. Et antall av drapene involverte ekstremt grusomme detaljer, som maltraktering og sløying, noe som ble gjengitt i mediene. Rykter om at mordene var forbundet ble sterkere i september og oktober da en rekke aviser og [[Scotland Yard]] mottok en rekke brev der avsenderen hevdet å ha utført ett eller flere drap. Ett brev, mottatt av George Lusk i Whitechapel Vigilance Committee, ble mottatt sammen med en nyre fra et menneske. Først og fremst på grunn av den særskilt brutale karakteren drapene hadde preg av – og på grunn av medienes dekning av saken – ble offentligheten mer og mer sikker på at én enkelt morder sto bak terroren. Morderen ble omtalt som Jack the Ripper siden et av postkortene som ble mottatt av Central News Agency var undertegnet med dette navnet. Selv om etterforskerne ikke greide å påvise at de senere drapene var forbundet med drapene i 1888, var legenden om Jack the Ripper styrket.