Redigerer J.R.R. Tolkien (avsnitt)

== Biografi ==
De fleste av Tolkiens forfedre var håndverkere. Slekten Tolkien var opprinnelig fra [[Sachsen]] i [[Tyskland]], men hadde bodd i England siden 1700-tallet. Navnet Tolkien, opprinnelig skrevet ''Tollkiehn'', er avledet fra det [[tysk]]e ordet ''tollkühn'', som betyr noe slikt som «dumdristig», eller en som ikke tar hensyn til farer. John Ronald ble født den 3. januar 1892 i [[Bloemfontein]] i [[Oranjefristaten]] (i dag en del av [[Sør-Afrika]]). Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror til [[England]]. Før faren kunne følge etter, døde han, og Tolkien vokste opp uten noen far. Mesteparten av barndommen ble tilbragt i og nær [[Birmingham]] i England, blant annet i (den gang) landsbyen [[Sarehole]]. Han studerte ved [[King Edward's School (Birmingham)|King Edward's School]], [[St. Philip's School|St. Philip's Grammar School]] og vant et stipend til [[Exeter College (Oxford)|Exeter College]] ved [[University of Oxford]], der han begynte sine studier i [[1911]], nitten år gammel.

Til protester fra resten av familien og svigerfamilien konverterte John Ronalds mor Mabel Tolkien til [[katolisisme]]n. I [[1904]], da John Ronald var tolv år gammel, døde hun av [[diabetes]]. Tolkien mente morens sykdom og død dels var forårsaket av de problemene hun fikk med familien og omgivelsene som følge av at hun konverterte, og han oppfattet henne nærmest som en [[martyr]] for katolisismen, noe som kom til å få stor innvirkning på hans egen religiøse tro. Troen var en viktig faktor i hans liv, og ble en av bærebjelkene i hans forhold til [[C.S. Lewis]] (forfatter av blant annet bokserien ''[[Narnia]]''). Samtaler med Tolkien var en av de utløsende faktorer som gjorde at Lewis etter en periode med religiøs spekulasjon erklærte seg som [[kristendom|kristen]].

Som foreldreløs ble Tolkien oppfostret av fader [[Francis Morgan]] ved [[Birmingham Oratory]]. Han bodde en periode på et slags pensjonat i [[Birmingham]], der han møtte og ble forelsket i [[Edith Bratt]] (som senere ble modell for figuren [[Lúthien]], en [[Alv (Midgard)|alveprinsesse]] i ''[[Silmarillion]]''). Forholdet mellom John Ronald og Edith ble forsøkt hindret av at Tolkiens verge, fader Francis, som forbød dem å møtes, men etter at Tolkien ble myndig, gjenopptok han kontakten, og de to giftet seg i [[1916]].
 
[[Fil:Cheshire Regiment trench Somme 1916.jpg|thumb|Tolkien befant seg i [[skyttergravskrig|skyttergravene]] mye av tiden han tjenestegjorde under [[første verdenskrig]].]]

Under [[første verdenskrig]] sluttet Tolkien seg til det [[britiske forsvaret]] etter å ha avsluttet sin universitetsutdannelse med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var i [[Lancashire Fusiliers]], den mest dekorerte britiske enheten under krigen. Under krigen opplevde han grusomhetene og døden i skyttergravene blant annet i [[slaget ved Somme]], og mistet de fleste av sine venner fra skoledagene i Birmingham. Historikere har spekulert i om den hendelsen har inspirert stedet [[Daudemyrene]] i ''Ringenes Herre''. Selv havnet Tolkien til slutt på militærsykehus, ettersom han led av [[skyttergravsfeber]], noe som kanskje reddet livet hans, idet det fikk ham vekk fra frontlinjen.

Mens han lå på sykehus og prøvde å komme seg etter sykdommen, begynte han å skrive en syklus av [[mytologi]]sk inspirerte fortellinger under samletittelen ''The Book of Lost Tales''. Fortellingene var dels pastisjer på [[myte]]r han kjente og likte (for eksempel er fortellingen om [[Túrin Turambar]] en bearbeidelse av fortellingen om [[Kullervo]] i ''Kalevala''). En fellesnevner eller ramme for syklusen skulle være en tilknytning til England. Mange mener at det å skrive [[fantastisk litteratur]] var en måte å flykte fra den harde virkeligheten i det tyvende århundre, med fabrikker, maskinpistoler og bomber.

Etter krigen fikk Tolkien en stilling ved The [[Oxford English Dictionary]], en av de høyest aktede ordbøkene i verden. I [[1920]] fikk han en lektorstilling i [[engelsk språk]] ved [[Universitetet i Leeds]], men han flyttet tilbake til Oxford i [[1925]], da han fikk et [[professorat]] i [[gammelengelsk]] (angelsaksisk). I [[1945]] byttet han til et professorat i engelsk språk ved [[Merton College (Oxford)|Merton College]] i Oxford, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i [[1959]].

Den [[28. mars]] [[1972]] ble han gjort til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire]].

Gravert på gravstenen på [[Wolvercote kirkegård]] i [[Oxford]], der både han og hustruen er gravlagt, står det [[Beren]] og [[Lúthien]]. En hyllest til en av de største kjærlighetsfortellingene fra [[Midgard (Tolkien)|Midgard]].