Redigerer J.M. Barrie (avsnitt)

== Liv ==
Barrie ble født inn i en familie i gode kår, der hans eldste bror Alexander snart tok eksamen fra [[universitet]]et i [[Aberdeen]] med utmerkelse, og åpnet en [[privatskole]] i [[Lanarkshire]]. Faren deres, David Barrie, var vever, mens moren Margaret Ogilvy - som etter gammel skotsk skikk hadde beholdt [[pikenavn]]et sitt - hadde som ambisjon at sønnen David jr en dag skulle bli prest. James Barrie levde sine første seks år i skyggen av broren David, inntil denne omkom i en [[skøyter|skøyteulykke]] i januar 1867, samme kvelden han fylte 14 år.<ref>Andrew Birkin: ''J.M. Barrie and the lost boys'' (s. 3), Yale university press, ISBN 978-0-300-09822</ref> Storesøsteren Jane Ann oppfattet snart hvor ødeleggende det var for James at moren deres ikke klarte å slippe sorgen og savnet etter David. Hun sa til moren deres at hun fortsatt hadde en sønn. En gang da James nærmet seg sengen hennes, spurte hun: «''Er det deg?''» og tonefallet fikk gutten til å svare: «''Nei, det er ikke han, det er meg.''» Da snudde hun seg og rakte ut armene etter James. Som voksen skrev han at hans mor levde i 29 år etter Davids død, men sorgen slapp aldri taket i henne: «''Da jeg var blitt mann...var han fortsatt en tretten år gammel gutt.''»<ref>Andrew Birkin: ''J.M. Barrie and the lost boys'' (s. 4-5)</ref>

Flere har pekt på at J.M. Barries følelsesliv var preget av morsbinding, og av at han levde i skyggen av broren David, som døde så ung etter et fall på isen.<ref name="AL04" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Finn Skårderud]] | utgivelsesår = 1991 | tittel = Sultekunstnerne | isbn = 82-03-22502-0 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205063 | side = 324–337; kapitlet «Peter Pan»}}.  </ref>

Barrie studerte ved [[University of Edinburgh|Edinburgh-universitetet]] 1878–82. Som student skrev han for ''Edinburgh Courant'', og i 1883 fikk han jobb i ''Nottingham Journal''. Fra 1885 bodde han i London, hvor han skrev for flere blad og aviser, i tillegg til å utgi sju bøker fra 1887 til 1891.<ref name="ODNB">R. D. S. Jack, [http://www.oxforddnb.com/view/article/30617 «Barrie, Sir James Matthew, baronet (1860–1937)»], Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2014; lest 22. mars 2015</ref> 

han giftet seg med skuespilleren Mary Ansell i 1894. Ekteskapet var barnløst og uharmonisk. Under [[skilsmisse]]n i 1909 kom det fram mange detaljer fra privatlivet: Barries nære vennskap med mange andre kvinner, og hans manglende evne eller vilje til å fullbyrde ekteskapet med Mary.<ref name="ODNB" />

Han var husvenn hos familien Llewelyn Davies, og opptrådte som lekekamerat for brødrene George, John (kalt Jack), Peter, Michael og Nico. Vennskapet og samspillet med dem framheves av mange som medvirkende i arbeidet med Peter Pan. Barrie understreket selv denne forbindelsen i forordet til en utgave av ''Peter Pan'' i 1928.<ref name="ODNB" /> Etter at guttene mistet faren i 1907 og moren i 1910, adopterte Barrie dem.<ref name="AL04">Anthony Lane. [http://www.newyorker.com/magazine/2004/11/22/lost-boys «Lost Boys; Why J. M. Barrie created Peter Pan»]; ''The New Yorker'', 22. november 2004 </ref> Vennskapet med familien Davies' barn var imidlertid ikke unikt for Barrie; før han ble kjent med Davies hadde han vært husvenn og barnas lekekamerat hos [[William Ernest Henley]] og hos [[Arthur Quiller-Couch]].<ref name="ODNB" />

Barrie ble adlet i 1913, mottok [[Order of Merit]] i 1922, var «æresrektor» ved [[University of St Andrews]] 1919–22, og ble [[æresdoktor]] ved universitetene i Oxford (1926) og Cambridge (1930).<ref name="ODNB" />