Redigerer
Jøssing
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bakgrunn og bruk== [[Fil:WW2 Norway. Jøssingen. Wooden insignia decoration coat of arms Motor Torpedo Boat motortorpedobåt) MTB-619 1942 or MTB-717 1944? Forsvarsmuseet Oslo 2019 01690.jpg|thumb|upright|Marinens [[motortorpedobåt]]er MTB-619<ref>[https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/541944/ Motortorpedobåt MTB 619 HNoMS]</ref> og MTB-717,<ref>[https://www.sjohistorie.no/no/skip/510562/ Motortorpedobåt MTB 717 HNoMS]</ref> bygd i Storbritannia i 1942 og 1944, tok NS’ feilslåtte skjellsord «Jøssingen» som patriotisk kallenavn. Bildet viser et «våpenskjold» der motivet er en norsk [[fjøsnisse]] i [[rød topplue]] som rir på en torpedo, her [[nasjonalpersonifikasjon|symbol]] for [[Ola Nordmann|det norske folk]] og [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]]. {{byline|Fra utstilling i [[Forsvarsmuseet]] i Oslo, 2019}}]] Kallenavnet «jøssing» er avledet av stedsnavnet «[[Jøssingfjorden]]» og henger sammen med [[Altmark-saken]]; [[16. februar]] [[1940]] befridde den britiske marinen 300 britiske krigsfanger ombord i den tyske hjelpekrysseren [[«Altmark»]] som hadde søkt tilflukt i Jøssingfjorden i Rogaland.<ref name="NAOB"/> Britene aksjonerte selvstendig på norsk territorium, og mange anså hendelsen som et bevis på Norges sviktende nøytralitet i den nye storkrigen i Europa og ettergivenhet overfor Storbritannia. Aksjonen kunne dermed tolkes som et påskudd eller direkte årsak til [[det nazistiske Tyskland]]s [[angrepet på Norge|angrep på Norge]] knapt to måneder seinere. Betegnelsen skal første gang ha blitt brukt i det svenske naziorganet ''[[Sverige Fritt]]'' 31. januar 1941<ref name="SNL"/>, og gjentatt i NS-avisa ''[[Fritt Folk]]'' 18. februar 1941.<ref name="NAOB"/> «Jøssing» ble særlig brukt i den engelskfiendtlige NS-propgandaen fra høsten dette året, etter britenes evakuering av den norske befolkningen på [[Svalbards historie|Svalbard]] og ødeleggelse av anlegg der 3. september og britenes torpedering av hurtigrutebåtene [[DS «Barøy»]] og [[DS «Richard With»]] 13. september da 211 mennesker døde. Ordet hadde blitt konstruert som et skjellsord, men fremstøtet slo fullstendig feil; «jøssing» ble raskt tatt i bruk av folk flest som et hedersnavn.<ref name="SNL"/><!--Ordet ble derfor offisielt forbudt i 1943, selv om det opprinnelig ble funnet opp av nazistene selv.{{tr}} --> Etter freden i 1945 er «jøssing» utelukkende brukt som positiv betegnelse på dem som stod opp mot det nazistiske regimet i Norge.<ref name="NAOB"/> -Ing-endelsen gjorde at personbetegnelsen «jøssing» passet ekstra godt som en motsetning og et tilsvar til [[Quisling#Quisling som skjellsord|«quisling»]], et skjellsord som i Norge ble benyttet om NS-medlemmer og nordmenn som [[kollaboratør|samarbeidet]] med [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]]. Ordet «jøssing» ble brukt i navnet på flere [[illegale aviser]] under krigen. Avisen ''[[Jøssing (illegal avis)|Jøssing]]'' kom ut i Stavanger. I Fredrikstad kom ''[[Jøssingen]]'' ut, mens ''[[Jøssingtidende]]'' var navnet på en avis i Oslo. Navnet ''Jøssingposten'' ble brukt både på en [[Jøssingposten|avis i Oslo]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Kristiansund)|avis i Kristiansund]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Skien)|avis i Skien]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Thune)|avis i Thune]] og en [[Jøssingposten (illegal avis, Tønsberg)|avis i Tønsberg]].<ref>Side 79 – 82. Hans Luihn: ''Den frie hemmelige pressen''. Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5</ref> <gallery widths=200 heights=160> File:L 9088Fo30141708100002 Nasjonal Samling. Protestmøte på Universitetsplassen 1941-09-16 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet, foto.digitalarkivet.no).jpg|Fra NS' protestmøte på [[Universitetsplassen i Oslo]] tre dager etter at britiske torpedoer 13. september 1941 senket hurtigruteskipene [[DS «Barøy»]] og [[DS «Richard With»]] og drepte 211 mennesker, de fleste sivile. På [[parole|plakaten]]e står «Ned med jøssingerne» og «Til kamp mot engelske røvere og norske jøssinger». NS-arrangørene hilste demonstranter og skuelystne denne dagen med følgende tiltaleord: «Kampfeller, landsmenn, gjøssinger.»<ref name="Aftenposten 1941-09-17">[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:UI_198Fo30141702140058_Nasjonal_Samling._Protestmøte_på_Universitetsplassen_1941-09-16._Rikshirden_(NTBs_krigsarkiv,_Riksarkivet,_foto.digitalarkivet.no).jpg#%7B%7Bint%3Afiledesc%7D%7D Sitat fra demonstrasjonsreportasje i ''Aftenposten'' 17. september 1941]</ref> {{byline|[[NTB]]s krigsarkiv/[[Arkivverket]]}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon