Redigerer Jørgen Steensen Brahe (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av [[Steen Brahe til Knudstrup]] og dennes første kone [[Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz|Birgitte Rosenkrantz]], og ble født på Halsted kloster, hvor faren var lensmann. Jørgen ble en tid oppdratt hos en av sine faddere, jomfru Sophie Gyldenstjerne som var abbedisse i Maribo kloster, og siden gikk han på skole i [[Sorø]] og [[Malmö|Malmø]]. 14 år gammel ble han sendt utenlands, med historikeren Pontanus som lærer. De besøkte de viktigste steder i Tyskland og Sveits, med lengre opphold ved universitetene i Strassbourg, Basel og Genève for siden å legge kursen om Frankrike, hvor han særlig oppholdt seg i Orleans og Paris. 

I 1604 vendte han tilbake for etterfølgende år å bli hoffjunker hos kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. I denne funksjonen fulgte han kongen på flere reiser i utlandet. Han deltok i [[Kalmarkrigen]] og fikk i 1612 under en fektning i nærheten av Jønkøping, skutt sin hest under seg.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0593.html'' Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon] {{Wayback|url=https://runeberg.org/dbl/2/0593.html |date=20120419064908 }}</ref> 

Han forlot tjenesten ved hoffet, og ble i 1614 lensmann på Rugård, i 1616 på Sæbygård og i 1617 på Hagenskov. Ved arv og kjøp skaffet han seg ni herregårder, av hvilke [[Knudstrup]] lå i [[Skåne]] og Engelsholm i [[Jylland]], de andre på [[Fyn]]. Han oppførte hovedgården på [[Brahesborg]], og førte i 1645 med kongelige tillatelse en del sten med innskrifter og uthogde figurer fra restene av sin farbror [[Tycho Brahe]]s bygninger på [[Hven]]. Disse ble bragt til [[Hvedholm]] til oppføringen av en ladegård.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0594.html ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> 

I 1627 ble han utnevnt til generalkommissær, og reiste samme år med Christian Thomesen Sehested som gesandt til England og Frankrike, hvorfra han først returnerte i 1628. I 1633 ble han [[Elefantordenen|elefantridder]], og var i 1634 med til å hente hertug [[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]]s lik hjem fra Sachsen og var samme år generalmarskalk ved den [[Christian prins av Danmark|den utvalgte prins Christian]]s bryllup med [[Magdalena Sibylla av Sachsen|Magdalena Sibylla]].

I desember 1644 ble han utnevnt til riksråd, og kom til å tilhøre den del av riksrådet som voktet skarpt over adelstandens rettigheter. Således motsatte han seg i 1650 ønsket om at prins Christian kun skulle velges til Danmark, men ikke til Norge, fordi sistnevnte formentlig skulle være kongehusets arveland.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0594.html  ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> Han var videre motstander av en krigersk politikk overfor Sverige, men ble ved svenskekongen [[Karl X Gustav av Sverige|Carl Gustav]]s erobring av Fyn tatt til fange.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0595.html ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> Han slapp fri i 1660, og døde året etter på Hvedholm Gods. Han og konen er begravet i den nærliggende [[Horne kirke]].