Redigerer Jørgen Randers (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, utdannelse===
Randers er [[cand.real.]] i faste stoffers fysikk fra [[Universitetet i Oslo]] (UiO) i 1968.<ref>Jørgen Randers ''En undersøkelse av spinnsystemet i α-Fe₂o₃ ved uelastiske neutronspredning'' Hovedoppgave i fysikk - Universitetet i Oslo, 1969</ref> I 1973 fullførte han doktorgraden ([[Ph.D.]]) i management ved Massachusetts Institute of Technology.<ref>Jørgen Randers ''Conceptualizing dynamic models of social systems: lessons from a study of social change'' doktorgrad Massachusetts Institute of Technology 1973</ref>

===Karriere===
I internasjonal sammenheng gjorde Jørgen Randers seg første gang bemerket i 1972, som medforfatter til boken ''[[Hvor går grensen?]]'' (engelsk tittel ''Limits to Growth''). Randers bidro til boken i perioden ved MIT. Boken ble utgitt på 36 språk og trykket i 3-4 millioner eksemplarer (ulike tall oppgis, fra 3-4 millioner til 30 millioner).<ref group="note">Anslag for hvor mange kopier ut språkversjoner av boken som ble utgitt spriker. Professor Randers oppgir selv flere millioner  eksemplarer i e-post: «The Limits to Growth er ikke trykket i 9 millioner eksemplarer (selv om alle kilder sier det). Den ble trykket i 3-4 millioner eksemplarer, og du kan oppgi Dennis L. Meadows, personal communication, som kilde hvis du trenger det.» Artikkel i [[forskning.no]] 22. februar 2020 oppgir følgende: «Rapporten ble oversatt til 36 språk og trykket i ni millioner eksemplar.» I en artikkel i ''The Solutions Journal'', «The History of The Limits to Growth», mars 2010, oppgis følgende: «Since its publication, some 30 million copies of the book in 30 languages have been purchased.» </ref>Rapporten påpekte problemene som ville følge av fortsatt fysisk vekst allerede før 2050, og ble begynnelsen på Randers engasjement for [[bærekraftig utvikling]] og [[miljøvern]].<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie-klima-partner/dagens-unge-er-ikke-de-forste-som-brenner-for-miljosaken/1637802|tittel=Dagens unge er ikke de første som brenner for miljøsaken|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Ane Bjølgerud Hansen|dato=22. februar 2020|forlag=forskning.no|}}</ref> Han har vært særlig opptatt av problemene med [[overbefolkning]], spesielt i [[den tredje verden]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Vi blir for mange|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-blir-for-mange/64551564|besøksdato=2017-09-02|dato=2010-07-14|språk=no}}</ref>

Etter å ha undervist på MIT i et år, returnerte Randers til Oslo, hvor han etablerte ''Gruppen for Ressursstudier'' (GRS) og ledet den til 1980. GRS var en fremtidsforskningsgruppe som laget systemdynamiske modeller av ulike sektorer i norsk økonomi.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forskning.no|sitat=På Gaustadjordet nær Blindern startet han opp et fremtidsforskningsinstitutt sammen med tre andre forskere. Etter hvert ble de 20 ansatte. Her brukte de samme metode som MIT-kollegene på verdensproblemene. Flere sektorer i norsk næringsliv ble analysert.}}</ref>

I 1981 ble Randers valgt til rektor på Bedriftsøkonomisk Institutt (nå Handelshøyskolen BI), og i løpet av de neste 8 årene ledet han BIs omdanning til en stor forskningsbasert handelshøyskole, med en solid faglig stab. Han ble utnevnt til professor i dynamiske konsekvensanalyser i 1985.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forskning.no|sitat=I de åtte årene han var rektor ved BI, industrialiserte Randers den relativt lille økonomutdanningen Bedriftsøkonomisk Institutt til en stor vitenskapelig basert høyskole. Det ble mange ganger så mange studenter og en stor vitenskapelig stab ved BI.}}</ref>

Fra 1989 til 1994 arbeidet Randers fulltid i norsk næringsliv, som daglig leder, styreleder og konsulent i en rekke norske bedrifter. Gjennom en rekke styreverv i norske bedrifter fra 1983 til 2018 fikk han dyp forståelse for næringslivets rolle i et moderne sosialdemokratisk samfunn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forskning.no}}</ref> Randers var blant annet styreleder i Den Norske Industribank A/S (nå del av [[Innovasjon Norge]]) og [[yA|YaBank]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nsd.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/16022000|tittel=Styret for Den Norske Industribank A/S|besøksdato=9. februar 2022|forlag=nsd.no|sitat=Leder, 1990}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2006/10/vollvik-henter-professor|tittel=Vollvik henter professor|besøksdato=9. februar 2022|dato=3. oktober 2006|forlag=Finansavisen|}}</ref>

I 1994 flyttet Jørgen Randers til [[Genève]] i [[Sveits]], til stillingen som nestleder i verdens største naturvernorganisasjon [[World Wide Fund for Nature]] (WWF) med rundt 3&nbsp;000 ansatte. Han ble der i 5 år og gjennomførte en omfattende restrukturering av WWFs internasjonale organisering.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forsking.no|sitat=Visegeneraldirektør of WWF International i Sveits, 1994-99}}</ref>

I 1999 returnerte Randers til BI og sitt professorat på deltid. Mesteparten av de påfølgende årene benyttet han på en rekke forskningsbaserte engasjement i inn- og utland.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forskning.no|sitat=Rådgiver for tallrike multinasjonale selskap og bymyndigheter over hele verden, fra 2000}}</ref> Han var sentral i Cambridge University’s Program for Sustainability Leadership, satt i miljøstyret til tre multinasjonale selskap (Dow, British Telecom og Astra Zeneca),<ref name=":2" /> og han var styreleder for flere nyetableringer i Norge, innen radio, forsikring, bank, IT og forlag.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> 

I årene 2005-2006 ledet Randers det regjeringsoppnevnte [[NOU 2006:18, Lavutslippsutvalget|Lavutslippsutvalget]], som leverte sin rapport til  [[Miljøverndepartementet]] i oktober [[2006]]. Rapporten viste hvordan Norge kunne redusere sine klimagass-utslipp med to-tredjedeler innen 2050.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2006/nou-2006-18/2.html?id=392350 NOU 2006: 18, ''Et klimavennlig Norge''], Sammendrag og anbefalinger</ref> I det påfølgende tiåret arbeidet Randers stadig mer fokusert på den globale klimautfordringen, med foredrag og rådgivning. Han søkte primært støtte for det han mente var den eneste og enkleste løsningen på klimaproblemet, nemlig en gradvis utfasing av verdens bruk av kull, olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/olje/jorgen-randers/norge/bi/bi-professor-randers-vil-avvikle-oljeproduksjonen/2-1-440626|tittel=BI-professor Randers vil avvikle oljeproduksjonen|besøksdato=9. februar 2022|dato=11. oktober 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=– Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon på en planlagt måte fra en topp i 2020 til ingenting i 2040, sier Randers til NRK. Han er tidligere rektor ved BI og ledet Lavutslippsutvalget.}}</ref> 

Han har utgitt et 20-talls bøker og skrevet ca. 100 vitenskapelige artikler.<ref>80 års omtale i Aftenposten 22. mai 2025</ref> I 2012 utga han boken ''2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years'', som en oppsummering av 40 år som akademiker, aktivist og næringslivsmann. Boken spådde at menneskeheten ikke ville møte klimautfordringen med tilstrekkelig styrke og slo ikke an i de mest liberale markedsøkonomiene. Men den ble en bestselger i Kina, Japan og Tyskland, med totalt 200&nbsp;000 solgte eksemplarer på 13 språk, og ledet til at Randers etter 2012 ble engasjert i arbeidet med langsiktig økonomiske planlegging i Kina..<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsaktivisten/258574|tittel=Forskningsaktivisten|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Siv Ellen Jakobsen|dato=8. juli 2016|forlag=forskning.no|}}</ref>

Randers har vært medlem av [[Arbeiderpartiet]] siden 1970-årene. Han betegner seg selv som «klimapessimist».<ref>Dagens næringsliv magasinet ''Apokalypsens ridder'' portrettintervju av Randers av Hugo Lauritz Jenssen 06.04.2013</ref> Randers er fullt medlem av tankesmien [[Romaklubben]] og grunnleggende styreleder i The China Association for the Club of Rome.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-rettsvitenskap-og-styring/jorgen-randers/?_ga=2.231408733.334763654.1644443342-653332545.1644443342|tittel=Ansattprofil Jørgen Randers Professor emeritus - Institutt for rettsvitenskap og styring|besøksdato=9. februar 2022|forlag=Handelshøyskolen BI|sitat=He has received many prizes and awards. He is a full member of the Club of Rome and is the founding chair of the China Chapter of the Club of Rome.}}</ref>

=== Familie ===
Jørgen Randers er sønn av [[fysiker]]en [[Gunnar Randers]] og nevø av [[Arne Randers Heen]].<ref>{{cite book|author=Gunnar Randers|title=Lysår|publisher=Gyldendal Norsk Forlag|year=1975}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Goksøyr|first=Matti|date=2017-10-26|title=Arne Randers Heen|url=http://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> Han er gift med lege Marie Sager. De har et felles barn Engelke, født 1983.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/styrketrening/trening/treningstips/forskning/-klassisk-at-de-far-beskjed-om-a-trene-men-samtidig-om-a-vare-forsiktige/1-1-5596700|tittel=- Klassisk at de får beskjed om å trene, men samtidig om å være forsiktige|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Eliese Laustsen|dato=28. mars 2016|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Reder og investor Eivind Astrup (71) snakker i en spøkefull tone. Han får både den pensjonerte BI-professoren Jørgen Randers (71) og hans ektefelle Eli Marie Sager (68), som er pensjonert lege og radiolog, til å le.}}</ref>