Redigerer
Jørgen Bjelke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== Jørgen Bjelke var utdannet offiser og deltok 23 år gammel som kaptein under [[Hannibalsfeiden]]. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Under [[Krabbefeiden]] (1657–58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele [[Jemtland og Herjedalen]]. === Deltagelse i [[Krabbefeiden]] === Da krigen med Sverige brøt ut i 1657, overtok han som [[Generalkrigskommissær|generalkrigskommissarius]] befaling over de nordenfjeldske tropper og erobret [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Da en svensk hær brøt inn i [[Bohuslen]], ilte han det søndenfjeldske til unnsetning med 2.000 mann og ville herved ha nødet den svenske hær til tilbaketog. Etter [[Roskildefreden]] begav han seg til Danmark, hvor han forestilte [[Frederik III]] den fare hvori Norge befant seg. Da det ikke lyktes ham å gjøre dette innlysende for kongen, vendte han tilbake til Norge, hvor han på egen hånd sammen med [[statholder]] [[Niels Trolle]] traff de foranstaltninger han anså nødvendige i anledning av det forventede fredsbrudd. === ... og i [[Bjelkefeiden]] === Da krigen i august 1658 utbrøt på ny, hadde han straks sin operasjonsplan ferdig. Den gikk ut på tilbakeerobringen av [[Trondhjems len]]. Selv førte han overbefalingen i [[Første slag om Halden|Kampen om Halden]], hvor [[Harald Stake]] ble tvunget til å foreta tilbaketog, og ved det innfall som i oktober 1659 ble foretatt inn i [[Bohuslen]]. I det hele tilskrev Bjelke seg selv æren for å ha reddet Norge for den Danske Kronen, på bakgrunn av de av ham trufne beslutninger om forsvarsforanstaltningene. === Etter krigene === Etter krigene (samlet også kalt ''Karl Gustav-krigene'') og statsforandringen i 1660 fikk Bielke flere av rikets høyeste verdigheter, men som en av kronens store [[kreditor]]er var han ikke alltid velsett av kongehuset, like som han ble utsatt for mistanke om å være [[Corfitz Ulfeld]]’s medviter. Dette hindret imidlertid ikke at han ble benyttet i forskjellige reformkommisjoner. Sin høyeste innflytelse nådde han under [[Griffenfeld]]s styre, ved dennes falt ble han rammet av kongens unåde. Denne var imidlertig for hans eget vedkommende forbigående, hvorimot hans hustru, [[Magdalena Sybilla Gersdorff]], der hadde vært Griffenfelds fortrolige venninne, ble forvist fra København. Etterhvert mistet han sine forskjellige høye stillinger som stattholder på Sjælland og overkommandant i København og hadde til sist alene amtmannskapet over Kalundborg tilbake. Bjelke, som en gang hadde vært en av rikets rikeste mann, og største eiendomsbesitter i Norge, ble forarmet av sine lån til Kronen og døde i nær sagt trange kår.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon