Redigerer Jørgen Øvergaard (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av gårdbruker Ole Aanesen Øvergaard og Siri Jørgensdatter. Etter middelskoleeksamen i 1895 tok han eksamen fra telegrafskolen i Kristiania og i 1900 og var deretter telegrafassistent i noen år. Samtidig var han elev ved [[St. Hanshaugen gymnas]] og tok ''[[examen artium]]'' i 1904. Fra 1906 til 1909 var han ansatt som assistent og sekretær i [[Arbeidsdepartementet]]. Han studerte samtidig [[jus]] ved universitetet og ble ''[[cand. jur.]]'' i 1909. Deretter reiste han til utlandet (Tyskland, Frankrike og England) for å fortsette studiene med et [[stipend]]. Han fikk den juridiske [[doktorgrad]]en i 1914 for en avhandling om [[livsforsikring]]skrav.

I 1916 gikk han i kompaniskap med [[Finn Erichsen]] som overrettssakfører. Han ble høyesterettsadvokat i 1922, og drev fra 1928 egen praksis. I 1939 søkte han på professoratet som var ledig etter [[Ragnar Knoph]]s død, men [[Per Augdahl]] ble foretrukket. Senere deltok han i konkurransen om [[Jon Skeie]]s professorat, men nådde ikke opp.

Fra 1916 var Øvergaard sekretær sekretær i den offentlige [[Trustkommisjonen]], som avga innstilling i 1921. Han var formann i Blokade- og boikottkomiteen av 1931. Denne avga innstilling allerede året etter.

Øvergaard skrev flere rettsvitenskapelige avhandlinger i ''[[Tidsskrift for rettsvitenskap]]'', og han utga bøkene ''Det straffbare bedrageri'' (1941), ''Norsk erstatningsrett'' (1942, 2. utgave 1951) og ''Lagrettens oppgave etter norsk straffeprosessrett'' (1942).