Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

== Innledning ==
[[Fil:Gal nations edward i.jpg|thumb|Edvard I av England deporterte samtlige jøder fra England i 1290. Antatt portrett av kongen i Westminster Abbey.]]
De første skriftlige nedtegnelser av jødisk bosetning i England dateres tilbake til den [[Normannere|normanniske]] erobringen ved at det nevnes at jøder kom sammen med [[Vilhelm Erobreren]] i [[1066]]. Likevel er det antatt at det var jøder tilstede i [[Storbritannia]] lenge før denne tid, kanskje så langt tilbake som [[Romersk Britannia|romersk tid]]. Den jødiske befolkningen levde fredfylt i England fra [[1000-tallet]], med unntak av flere episoder av forfølgelser, og fram til de samtlige ble utvist i [[1290]] ved et påbud av kong [[Edvard I av England|Edvard I]]. England hadde fra da av ingen offisiell jødisk tilstedeværelse, unntatt for isolerte enkeltindivider som praktiserte jødedom i all hemmelighet, fram til regimet til [[Oliver Cromwell]]. Mens Cromwell aldri vedtok at jøder hadde tilgang til riket, levde en mindre gruppe av [[sefardiske jøder]] (jøder som hadde søkt tilflukt fra forfølgelser i [[Spania]] og [[Portugal]]) i [[London]] i [[1656]] ettersom Cromwell, som tidligere britiske herskere, hadde behov for deres finansielle assistanse.

Mens det jødiske samfunnet forble relativt liten fram til slutten av [[1800-tallet]] hadde det lenge vært gjort forsøk på å integrere jøder i britisk samfunnsliv på lovlig vis. ''Den jødiske forordning om naturalisering av 1753'' (''The Jewish Naturalisation Act'') var i kraft i kun noen få måneder og tillot ikke naturalisering av mange, unntatt noen få rike forretningsfolk. Historikere har vanligvis datert ''Den jødiske emansipasjon'' (frigjøring) til [[1858]] da jøder endelig ble tillatt å sitte i [[Det britiske parlamentet|det engelske parlamentet]], skjønt noen få mindre spesifikke lovgivninger eksisterte fortsatt inn på [[1890-tallet]]. På grunn relative lite vold mot jøder i siste halvdel av 1800-tallet har denne tiden fått et omdømme som en tolerant tidsalder, men mangel på vold innebærer ikke en mangel på [[Antisemittisme|antisemittiske]] oppfatninger. England ble en nødhavn for en del av jødene som flyktet fra [[Holocaust]] på [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]], og det jødiske samfunnet i England har fortsatt å være vibrerende i dag.