Redigerer Jødeparagrafen (avsnitt)

==Bakgrunn==
Paragrafen kan ses som en videreføring av [[Christian V|Christian den femtes]] [[Norske Lov]] av 1687, der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev, men grunnlovens ordlyd var sterkt ''skjerpende'' siden forbudet i Grunnloven var absolutt og uten legale muligheter til unntak, for eksempel ved leidebrev.

Ellers i Europa var borgerretten på fremmarsj i Napoleonstiden. Land som Sverige, Danmark, Preussen, Østerrike og Holland hadde alle i tiden fra 1782 til 1814 liberalisert mange særrestriksjoner og -bestemmelser rettet mot jøder. Jøder fikk status som gjester der de ikke fikk status som innbyggere eller fullverdige borgere. Norges grunnlov, som er betraktet som Europas frieste, ble imidlertid den mest jødefiendtlige.<ref name="vg.no"/> Christian 5s Norske Lov av 1687 krevde at jøder som ønsket adgang til riket hadde leidebrev fra Kongen. [[Sefardiske jøder]] hadde adgang. Straffen for overtredelse kunne være opp til tusen [[riksdaler]] i bot og angiver ble belønnet med 50 riksdaler. Konvertitter hadde adgang til landet, blant annet kom Isaac [[Hambro]] fra København og slo seg ned i Bergen som handelsmann. På 1700-tallet er det kjent et par tilfeller av at jøder ble utvist og/eller bøtelagt. 1814-loven representerte en betydelig innskjerping.<ref>''Morgenbladet'' 2.mai 2014 (intervju med Håkon Harket og omtale av hans bok ''Paragrafen'').</ref><ref name="Ulrik">{{Kilde artikkel|tittel=Tidligere § 2 fjerde punktum|publikasjon=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|url=https://doi.org/10.18261/9788215054179-2021-009|dato=2021|forfattere=Ulrik Sverdrup-Thygeson}}</ref> 

[[Håkon Harket]] bygger sin avhandling blant annet på et tidligere ukjent notat av Christian Magnus Falsen om Moses og hebreerne. Falsen mente at jødene ikke var egnet som borgere i stater de ikke selv regjerte. Dette var en politisk og ikke religiøs begrunnelse ifølge Harket: Det var en forestilling om at jødene representerte en trussel mot likhet, frihet og statens enhet. Falsen, Sverdrup og Wergeland var svært beleste og kjente til den tids formidling av jødenes historie. Forestillingene ble underbygget av [[konspirasjonsteori]]er og fryktbilder om «farlige jøder».<ref>{{Kilde avhandling|forfatter=Madelen Marie Brovold|tittel=De første jødene|publikasjon=Norsk dramatikk 1825–1852|år=2016|utgiver=Universitetet i Oslo|side=116}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2014/veien-til-paragraf-2/hakon-harket-foredrag.pdf|tittel=Paragrafen – Foredrag i Rikssalen på Eidsvoll|besøksdato=2021-12-04|forfattere=Håkon Harket|dato=4. mai 2014|arkiv-dato=2021-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211204103149/https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2014/veien-til-paragraf-2/hakon-harket-foredrag.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{kilde avhandling|forfatter=E.T. Aspelund|tittel=Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814–1851|år=2008|utgiver=Universitetet i Oslo|publikasjon=Masteroppgave|side=8, 68, 78}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Den liberale jødeparagrafen|avis = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/ideer/2015/11/den-liberale-jodeparagrafen|dato = 20. november 2015|side = 31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/jodehatet-i-morsmelken/60212324|tittel=Jødehatet i morsmelken|besøksdato=2021-12-04|forfattere=Torgeir Skorgen|dato=2014-02-24|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Falsen var påvirket av den prøyssiske forfatteren [[Friedrich Buchholz]] som var sentral i debatten om jøders borgerretter i Danmark og Tyskland. Ideene bak jødeparagrafen hadde samme opphav som opplysningstidens ideer om likhet og frihet, ifølge Harket. I ettertid ble det skapt inntrykk av at jødeparagrafen var basert på uvitenhet og religiøse fordommer. Tilhengere av paragrafen påpekte at landet i utgangspunktet var uten jøder og mente derfor ikke det var intolerant å opprettholde forbudet. Pådriverne for paragrafen var særlig Nicolai Wergeland, Georg Sverdrup og Christian Magnus Falsen. De begrunnet blant annet med forestillinger om at jøder ikke kan bli gode borgere grunnet en tilbøyelighet til å danne en «stat i staten» - et uttrykk som skriver seg fra filosofen [[Johann Gottlieb Fichte]]. [[Hans C. U. Midelfart]] argumenterte på Eidsvoll mot paragrafen. Teologiprofessoren [[Johann David Michaelis]] i Göttingen argumenterte på 1700-tallet mot likestilling for jødene og både Falsen og Wergeland hadde Michaelis' antisemittiske bok. Falsen mente at jødene var uegnete som borgere av andre land fordi de var lojale mot Moseloven.<ref>{{Kilde www|url = http://www.uib.no/nye-doktorgrader/93366/j%C3%B8deparagrafen-og-eidsvoll-1814|tittel = Jødeparagrafen og Eidsvoll 1814|besøksdato = 17. desember 2015|forfattere = |dato = 11. november 2015|forlag = Universitetet i Bergen}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Håkon Harket: Paragrafen|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-04-10|url=https://www.idunn.no/ht/2014/04/haakon_harket_paragrafen|dato=2014|fornavn=Vibeke|etternavn=Moe|serie=04|språk=no-NO|bind=93|sider=643–648|issn=1504-2944|besøksdato=2021-12-05}}</ref> Wergeland begrunnet trolig forbudet av hensyn til konfesjonell enhet i landet. [[Lauritz Weidemann]] argumenterte tildels antisemittisk og mente at jødenes ønske om å gjenoppstå som egen stat gjorde dem til upålitelige borgere. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] var delvis mot.<ref name="Ulrik" />

De nasjonsløse jødene ble på 1800-tallet oppfattet som en symbolsk motsetning til nasjonal identitet. Ved folketellingen i 1875 var det bare 25 jøder i Norge. Jøder var et vanlig tema i ''Morgenbladet'' på 1800-tallet. ''Morgenbladet'' støttet kampen mot jødeparagrafen, men var nedlatende i omtale av jøder. ''Morgenbladet'' argumenterte prinsipielt mot jødeparagrafen og advarte samtidig mot konsekvensene av å oppheve paragrafen. Henrik Wergeland var også nedlatende i omtale av to arresterte jøder i 1844. Wergeland mente at ved å oppheve paragrafen ville det komme mange rike, opplyste og foretaksomme jøder til landet. I tillegg til dette økonomiske argumentet begrunnet han motstanden mot paragrafen med kristen nestekjærlighet. For Wergeland var det en forutsetning at jødene var kulturelt assimilerte og lot religionen være en privatsak.<ref>Antisemittisme som nasjonsbygging. ''Morgenbladet'', 10. mai 2019, s. 18</ref>