Redigerer Jóannes Patursson (avsnitt)

== Tidlig liv ==
Jóannes ble født på [[Kirkjubøargarður]], kongsgården i [[Kirkjubøur]], i 1866. Han var sønn av Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). På morssiden av slekten var han oldebarn av nasjonalhelten [[Nólsoyar Páll]]. Jóannes Patursson ble døpt ''Johannes Pedersen'', men brukte, og ble utelukkende omtalt med, den færøyske navneformen. Han ble også kalt ''Bóndin'', «Bonden». Kirkjubøargarður var Færøyenes [[biskop|bispesete]] under [[katolisisme]]n, og har helt siden [[reformasjonen]] vært den største kongsgården i øyriket. Patursson-slekten har vært kongsbønder der siden 1537.

Jóannes' fem søsken, [[Helena Patursson|Helena]], [[Sverri Patursson|Sverri]], [[Sigert Patursson|Sigert]], Petur og [[Gazet Patursson|Gazet]], ble alle aktive deltagere i færøysk samfunnsliv. Den unge Jóannes vokste opp i de historiske omgivelsene i Kirkjubøur, hvor gamle kulturelle tradisjoner hadde blitt opprettholdt i århundrer. ''Kvøldsetan'' («kveldssamlingen»), med historiefortelling og balladesang, samt dansekveldene med færøyske folkedanser, gjorde den unge Jóannes fortrolig med den færøyske kulturarven.<ref name="Posta" />

=== Skolegang ===
Ifølge Jóannes Patursson hadde faren Páll Patursson den innstillingen at hans barn skulle få den skolegangen han selv aldri hadde fått.<ref name="Kvistur 28-30" /> Søskenflokken fikk derfor privatundervisning av Joen Hans Jacob Petersen, bror av [[Fríðrikur Petersen]], og de lærte de sangene og diktene som Petersen fikk tilsendt fra broren i København i 1870-årene.<ref name="Snar" /> Jóannes Patursson gikk videre på [[realskole]] i [[Tórshavn]]. Undervisningen foregikk der hvor [[H.N. Jacobsens Bókahandil]] befinner seg i dag. Paturssons lærer var danske [[Louis Bergh]], en stor og kraftig mann med en autoritær personlighet og som ikke nølte med å straffe guttene fysisk. Ifølge Patursson var de eneste færøyske ordene Bergh noen gang tok i sin munn ''pínadoy'' («pinadø») og ''[[skerpikjøt]]''. Etter fullført realskole arbeidet Patursson på [[sorenskriver]]en kontor i byen, men mistrivdes og søkte heller en videreutdannelse.<ref name="Kvistur 28-30" />

=== Jordbruksskole ===
I samråd med faren ble det til at han søkte en landbruksutdannelse.<ref name="Snar" /> Faren rådførte seg med amtmann [[Hannes Finsen]], og bad ham finne det beste lærestedet for sønnen. Finsen spurte så Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, og fikk til svar at man anbefalte Páll Patursson å sende sønnen til [[Stend videregående skole|Stend jordbruksskole]] i [[Hordaland]]. Dette var fordi [[Vestlandet]] var det som lignet Færøyene mest, og at elever fra Island hadde gjort tilsvarende gode erfaringer herfra.<ref name="Kvistur 28-30" /> Valget av skole var allikevel noe uvanlig, da de fleste av Færøyenes unge som skulle studere pleide å søke seg til København.

I årene 1882–1884 var han elev ved Stend jordbruksskole, hvor han ble fascinert over nordmennenes kamp for å beskytte sitt eget språk mot [[dansk]] innflytelse. Det samme problemet var også aktuelt på Færøyene, hvor det færøyske språket ikke hadde noen offisiell grammatikk ennå, mens dansk var det offisielle og [[liturgi]]ske språket, samt det eneste språket brukt i skolevesenet. Ellers fikk Patursson mye kunnskap om moderne landbruk og ble påvirket av den [[nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] holdningen som blomstret i Norge i 1880-årene.<ref name="Snar" />

Han ble senere uteksaminert som landbrukskandidat fra [[Universitetet for miljø- og biovitenskap|Ås landbruksskole]] i 1891.<ref name="Snar" /><ref name="DBH" />

=== Gårdsdrift ===
[[Fil:Kirkjubour, hestur and koltur, faroe islands.jpg|thumb|Kirkjubøur. {{Byline|Arne List (1985)}}]]

Han bygslet Kirkjubøargarður i 1892 og bidro over årene til en modernisering av færøysk landbruk, blant annet med innføring av hestetrukne [[plog]]er, kjøretøy og høstemaskiner.<ref name="SDE" /> Han studerte videre landbruk på reiser til Norge og [[Skottland]].<ref name="DBH" /> I årene 1892–1898 holdt han landbruksskole hjemme på gården, hvorfra over 40 elever ble uteksaminert.<ref name="Fr 1985" /> Like etter 1900 var det meste av jordbruket på Paturssons eiendom konsentrert på markene [[Úti á Bø]]. Her var det gode gress-, [[havre]]-, [[bygg (korn)|bygg]]- og [[potet]]åkre, samt enkelte partier med [[rotfrukt]]er.<ref name="Flensborg 83-84" />

Han var medlem av Overlandvæsenkommissionen, et fagutvalg oppnevnt av det danske [[Fødevareministeriet|Landbrugsministeriet]], 1891–1906.<ref name="DBH" />

==== Skogplanting ====
Patursson brukte sine kontakter til å få den danske [[forstmann]]en C.E. Flensborg til avlegge et besøk i 1902. Formålet var å anlegge en skog (plantasje) på Paturssons eiendom, samt undersøke hvordan forholdene lå til rette for lignende prosjekter andre steder på Færøyene. Patursson viste stor interesse for skogsaken, og var ivrig etter å få begge prosjektene ut i livet, da han mente at skogen ville gagne Færøyene på mange måter.<ref name="Flensborg 102-104" />

Flensborg ankom Kirkjubøur i juli, og begynte straks å undersøke mulighetene for anleggelse av en plantasje og en planteskole på Paturssons utmarksområder. Flensborg besøkte senere [[Klaksvík]], [[Viðareiði]], [[Leirvík]], [[Gøta]], [[Søldarfjørður|Sólmundarfjørður]] og [[Toftir]], hvor han så på en del hager og mindre plantasjer.<ref name="Flensborg 83-84" />

Utredninger i kommunestyret i Tórshavn og Lagtinget, med Patursson, Flensborg og amtmann [[Christian Bærentsen]] som sterke pådrivere, endte til slutt med vedtak om årlige bevilgninger til «Fremme av Plantningssagen paa Færøerne». Flensborg så imidlertid med bekymring på en planteskoles utsikter, da det ikke fantes noen sakkyndig færøying til å drifte en slik skole.<ref name="Flensborg 102-104" /> Det ble heller aldri noe av en slik skole, men selv om plantingsforsøket i Kirkjubøur ikke var særlig vellykket, la det grunnlaget for Flensborgs andre prosjekter på Færøyene.<ref name="Fr 1985" />