Redigerer Iveland kommunes mineralsamling (avsnitt)

== Geologiske forhold ==
[[Iveland]] hører til samme geologiske område som [[Evje]], og i geologisk litteratur omtales området konsekvent som «Evje-Iveland-området».

Fjellmassene i [[Sør-Norge]] er svært gamle, og har derfor en kompleks geologi. Sør-Norge ble til for 1-2 milliarder år siden, på et tidspunkt da alle verdens [[kontinenter]] var i bevegelse, kolliderte og skapte nye fjellkjeder. Dette kalles [[platetektonikk]].

Norge befinner seg på et gammelt ur[[kontinent]] som vi kaller [[Baltika]] og den befant seg mye mer sør enn nå. For om lag 1,1 milliard år siden kolliderte Baltika med to andre urkontinenter, nemlig [[Amazonas]] og [[Laurentia]]. På grunn av denne kollisjon ble det dannet en kjempe fjellkjede, den sveconorvegiske [[fjellkjede]], som strakk seg fra sør-vest [[Sverige]], gjennom Norge, hele veien inn i nåværende [[Nord Amerika]].

For om lag 970 millioner år siden begynte disse kontinentene å skille lag igjen, og deretter ble Sør-Norge ikke lenger utsatt for flere kollisjoner. Sakte men sikkert begynte [[erosjon]] å slipe vekk meter etter meter med stein. Fjellene ble lavere og lavere; flere kilometer med fjell ble slipt vekk. Til sist inntraff flere store [[istider]] som reduserte fjellmassene ytterligere, og som formet landskapet til de fjellpartiene vi kjenner i dag.

Men mens fjellkjededannelsen foregikk, skjedde det geologiske prosesser langt nede i fjellet. Alt av pre-eksisterende fjell ble utsatt for enorme krefter, og ble omdannet til det som kalles [[metamorfe bergarter]] eller [[omdannede bergarter]]. De ble til ulike typer [[gneis]]. Samtidig trengte store mengder smeltet stein ([[magma]]) seg inn i disse [[gneis]]er, og ga blant opphav til den store [[nikkel|nikkelforekomsten]] på Mykleåsen på Evje som senere ga grunnlaget for etableringen og driften av den nå nedlagte [[Flåt nikkelgruve|nikkelgruven på Flåt]].

=== Pegmatitter ===
Etter at ur[[kontinentene]] skilte lag, ble jordskorpen under [[Sør-Norge]] mye tynnere, og mer og mer utsatt for varmen som steg opp fra [[mantelen]]. Stedvis ble fjellet så varmt at det delvis smeltet og skilte ut magma. Steinen som hadde smeltet samlet seg i lommer og sprekker som sakte ble nedkjølt og ble til de [[kvarts]]- og [[feltspat|feltspatforekomstene]] som senere skulle bli så viktig for gruvedriften. Geologer kaller disse forekomstene [[pegmatitt]]er.

Geologen Axel Müller ved [[Universitetet i Oslo]] har hevdet at Iveland er blant de områdene i verden som har de rikeste forekomstene av pegmatitter. Det finnes flere tusen pegmatitter fordelt over Sør-Norge, og det har vært gruvedrift i mange av dem.

En [[pegmatitt]] blir definert som en grovkornet bergart som stort sett består av [[feltspat]], [[kvarts]], [[glimmer]], og ofte en del sjeldne mineraler. Ofte spesifiserer man dem som granitt-pegmatitt, siden de har i utgangspunkt samme sammensetning som [[granitt]]. 

Det finnes andre typer pegmatitt, men de er adskillig sjeldnere.

Det har blitt observert feltspatkrystaller så store som en lastebil, og som veide mer enn 200 tonn. At det fantes så pass store krystaller eller masser av de tre hovedmineraler i pegmatitter, gjorde gruvedriften nokså enkel. Selv en bonde med enkelt utstyr kan ta ut feltspaten. Det kreves ikke mer enn hammer, bor og dynamitt for å gjøre jobben.

=== Mineralene ===

Det som gjør de [[pegmatitt]]forekomstene i Iveland og på Evje så spesiell, er at de inneholder ofte veldig mange aksessoriske mineraler. Alt til sammen har det blitt funnet om lag 120 ulike mineraler i dette område.

I geologien skiller man mellom ulike typer pegmatitt, alt etter hva slags [[grunnstoff]]er har blitt anriket i dem. Pegmatittene i Evje-Iveland område regnes til en klasse som geologer kaller en [[niob]]-[[yttrium]]-[[fluor]] type pegmatitt (Müller 2016). 

Felles for alle disse pegmatitter er altså at de inneholder forholdsvis mange mineraler som inneholder disse [[grunnstoff]]er. Når man ser på lista over de mineralene som finnes i Iveland<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-32512.html|tittel=Mineraldata - Iveland, Agder, Norway|besøksdato=2021-03-03|verk=www.mindat.org}}</ref> og på Evje<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-5491.html|tittel=Mineraldata: Evje og Hornnes, Agder, Norway|besøksdato=2021-03-03|verk=www.mindat.org}}</ref>, ser man at det finnes ganske mange som har [[suffiks]]et "(Y)"  for grunnstoffet [[yttrium]] eller eller (Ce) for [[cerium]].

Alle de nevnte mineralene inneholder en god del [[sjeldne jordarter]], og får [[suffiks]]et etter den dominerende sjeldne jordarten. Mange av disse inneholder også [[niob]], som for eksempel [[euxenitt]]-(Y), fergusonitt-(Y), aeschynitt-(Y), polykras-(Y) m.m.

Felles for disse mineralene som inneholder sjeldne jordarter, er at de også inneholder uran og thorium, noe som gjør dem svakt radioaktivt. Siden disse mineraler ble dannet for ca. 910 million år siden, har radioaktiviteten hatt tilstrekkelig med tid til å ødelegge mineralets [[krystallgitter]]. Da blir mineralene [[Metamikt tilstand|metamikt]] og får en mørk brun-svart farge. Gruvearbeidere kalte disse mineraler derfor "svarte mineraler".

Selv om det ofte kun ble funnet store, massive masser av disse mineraler, ble det også funnet svært gode krystaller av dem. Disse regnes til å være blant verdens beste i sitt slag. Det er særlig gadolinitt-(Y)<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-1628.html|tittel=Gadolinite-(Y)|besøksdato=2021-03-03|verk=www.mindat.org}}</ref> fra Frikstad, aeschynitt-(Y)<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-39.html|tittel=Aeschynite-(Y)|besøksdato=2021-03-03|verk=www.mindat.org}}</ref> fra Mølland og Frikstad og [[thortveititt]] fra Landsverk, Frikstad og Knipane som skiller seg ut.

Flere andre mineraler har blitt funnet i svært god kvalitet i Iveland, blant annet [[beryll]] i form av [[akvamarin]] og gullberyll, columbitt, [[granat]], [[apatitt]], [[pyritt]], [[rutil]] som varianten ilmenorutil, [[monazitt]]-(Ce), xenotim-(Y).

I Iveland kommunes mineralsamling er alle disse mineralene representert med svært gode prøver; noen av de utstilte prøvene er blant de beste som er funnet på verdensbasis.