Redigerer Ivan Kupala (avsnitt)

==Bakgrunn og feiring==

Navnet Ivan Kupala er satt sammen av de russiske navnene for [[Johannes]] og den slaviske sol- og lysguden [[Kupala]]. Dagen er således en sammensmeltning av den kristne sankthans og en hyllest av den slaviske guddommen. Også i moderne tid er den slaviske midtsommernatta kjent som en spektakulær hedensk [[fest]]. Flere av skikkene er knyttet til [[vann]], [[fruktbarhet]] og [[renselse|selvrenselse]]. Det er vanlig at unge jenter legger ned kranser, laget av markblomster og prydet med stearinlys, i bekker og elver for å lese av framtida på måten kransene driver avsted. En annen skikk er at unge par skal hoppe over sankthansbålene denne kvelden.

Det er ellers gammel [[folketro]] at Ivan Kupala-natta er den eneste tida på året da [[bregner|bregnene]] blomstrer. Den som finner en bregneblomst på Ivan Kupala, vil ifølge denne forestillinga vinne rikdom og herlighet og bli svært lykkelig. Derfor er det flere som søker gjennom skogene etter «magiske», blomstrende bregner da, blomster som i virkeligheten ikke eksisterer, men er et fantasiprodukt. I [[Nikolai Gogol]]s novelle ''Sankthansnatt'' («Ivan Kupala-natta») finner en ung mann en eventyrlig bregneblomst som også blir en [[forbannelse]] for ham. Den legendariske [[heksesabbat]]en på Ivan Kupala inspirerte [[Modest Mussorgskij]] til å skrive sitt symfoniske tonedikt ''En natt på Bloksberg'' i 1867. Den polsk-norske illustratøren [[Justyna Nyka]] utgav i 1993 bildeboka ''Bregneblomsten'' der eventyret om jakten på den [[lykkebringende]] blomsten bygger på den samme tradisjonen.

I Polen blir festen feiret til minne om Johannes Døperen som ''Noc Świętojańska'', «[[sankthansaften]]» [[24. juni]]. En kortere betegnelse er ''Wianki'' («krans»).