Redigerer Ivan Bratt (avsnitt)

== Bakgrunn og livsgjerning ==
Ivan Bratt var sønn av «hovrättsråd»'' (tilsv. [[lagmann]])'' Axel Bratt og Ellen Wahlberg. Han tok «med.lic.» 1903 i [[Stockholm]], og i 1906 åpnet han egen legepraksis i Stockholm. Han ble valgt inn i Stockholms «stadsfullmäktige» (kommunestyre) 1908, og i [[Sveriges riksdag]]s andre kammer for Stockholms stads første valgkrets for «[[liberala samlingspartiet]]» i 1921.

I februar 1908 deltok Bratt i «Läkarsällskapet»s debatt om alkoholpolitikk og presenterte sitt forslag til løsning. I 1909 ga han ut boken «''Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud''»?.

I 1913 etablerte Bratt «Aktiebolaget Stockholmsystemet» og søkte om og fikk konsesjon for all detaljhandel med sprit i Stockholm. Snart forhandlet han om oppkjøp av spritforretninger, vinbutikker og destillatører over hele landet og meddelte finansministeren at dersom han lykkedes i å få kontroll over spritproduksjonen skulle overskuddet gå til statskassen. 

I årene 1917-1918 kjøpte Bratt opp 98 firmaer, og skapte et privat alkoholmonopol på fire år; i imperiet var ''«fem grossister, två fastighetsbolag, elva agentfirmor, ett råbränneri, Carnegiebryggeriet, läkemedelsföretaget [[Astra]], [[Grand Hôtel Stockholm|Grand Hotel]] och [[Svanens droghandel]], vid den tiden en omfattande apoteksrörelse»''.<ref>[[Carl Hamilton (författare)|Carl Hamilton]] (1994). ''Absolut Hamilton. Historien om Flaskan.'' Norstedts, ISBN 91-1-952472-2. sidene 79-104. I litteraturfortegnelsen inngår en seksjon om ''Svensk sprithistoria och alkoholpolitik'' med ytterligere referanser, side 314.</ref> 
Den første innbetalingen til statskassen var på 5 millioner kr., tilsvarende nesten 10 prosent av statsbudsjettet. «AB Vin & Spritcentralen» ble etablert i 1917, og staten fikk løse inn aksjene og Vin & Spritcentralen fikk monopol og overtok all partihandel av alkohol i Sverige, samtidig med at motboken ble obligatorisk innført i hele landet.

Ivan Bratt ligger begravet på Bettna kirkegård i [[Flen kommune]].<ref>Göran Åstrand, ''Här vilar berömda svenskar''. 1999, s. 29</ref>