Redigerer
Italias herrelandslag i fotball
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Football at the 1912 Summer Olympics - Finland v.s. Italy.JPG|mini|left|Italia tapte en tett kamp mot {{F|Finland}} under OL i 1912.]] På tross av at Italias fotballforbund ble stiftet i 1898, var de ikke med på stiftelsesmøtet til [[FIFA]] i 1904.<ref>[http://www.fifa.com/about-fifa/who-we-are/history/index.html History of FIFA – Foundation] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/about-fifa/who-we-are/history/index.html |date=20160625095542 }} – FIFA.com</ref> De ble med året etter, i 1905.<ref>[http://www.fifa.com/associations/association=ita/index.html Italy] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/associations/association=ita/index.html |date=20181116032449 }} – FIFA.com</ref> Italia debuterte som landslag i 1910 mot {{F|Frankrike}}. Italia vant kampen 6–2, til tross for at [[US Pro Vercelli Calcio|Pro Vercelli]], det daværende topplaget, ikke lot sine beste spillere delta. Italia stilte i hvite overdeler, men shorts og sokker fra spillernes respektive klubber. Fargevalget ble gjort fordi hvite drakter var billigere enn fargede. [[Huset Savoia|Savoia-familiens]] blå farger ble først tatt i bruk året etter.<ref name="vivo">[http://vivoazzurro.it/en/nazionali/gli-azzurri-en/storia-2/#1 15th May 1910: The birth of the Italian national team] – Vivo Azzurro</ref> Den neste kampen tapte Italia hele 1–6 mot {{f|Ungarn}}, et av datidens beste lag.<ref name="vivo" /> === OL-innsats til midt på treet (1920–1928)=== Italia deltok allerede i [[Fotball under Sommer-OL 1912|OL i 1912]] (med de klassiske blå overdelene og hvite buksene), der de møtte {{F|Finland}} i første kamp. Etter at det sto 2–2 til pause og ordinær tid, tapte Italia 2–3 etter [[Ekstraomgang (fotball)|ekstraomganger]]. Lagene som ble slått ut av de første to rundene kom med i en «trøsteturnering» der Italia slo {{F|Sverige}} 1–0, men tapte 1–5 for {{F|Østerrike}}.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/stockholm1912/matches/index.html Olympic Football Tournament Stockholm 1912] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/stockholm1912/matches/index.html |date=20130402081744 }} – FIFA.com, hentet 23. februar 2013</ref> Neste OL-turnering var [[Fotball under Sommer-OL 1920|OL i 1920]], hvor Italia først slo ut {{F|Egypt}} med 2–1.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/antwerp1920/matches/round=197010/match=32276/index.html Match report France – Italy 3:1] – FIFA.com</ref> I kvartfinalene møtte de igjen Frankrike, men franskmennene slo dem denne gangen 3–1.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/antwerp1920/matches/round=197011/match=32281/index.html Match report France – Italy 3:1] – FIFA.com</ref> Da {{f|Tsjekkoslovakia}} forlot finalen mot vertslandet {{f|Belgia}} i protest og derfor ble diskvalifisert, ble det raskt igangsatt en turnering om sølvmedaljen. Bergvall-systemet ble brukt, det vil si at kvartfinalistene møttes i en turnering for å kåre vinneren.<ref>[https://www.sports-reference.com/olympics/summer/1920/FTB/mens-football.html Football at the 1920 Antwerpen Summer Games: Men's Football] {{Wayback|url=https://www.sports-reference.com/olympics/summer/1920/FTB/mens-football.html |date=20200418130709 }} – Sports-reference.com</ref> For Italias del betydde det at de møtte {{f|Norge}}, og til tross for at de lå under 0–1 til pause, snudde de til 1–1 etter full tid og 2–1 etter ekstraomganger.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/antwerp1920/matches/index.html Olympic Football Tournament Antwerp 1920 – Matches] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/antwerp1920/matches/index.html |date=20131227032014 }} – FIFA.com</ref> I semifinalen møtte de {{f|Spania}} og tapte 0–2 enda de spilte de siste ti minuttene med en spiller mer – Spanias målvakt [[Ricardo Zamora]] ble utvist i det 79. minutt.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/antwerp1920/matches/round=197018/match=32289/index.html Match report Italy – Spain 0:2] – FIFA.com</ref> Under [[Fotball under Sommer-OL 1924|OL i 1924]] møtte Italia igjen Spania, nå i første runde. Igjen fikk Spania en spiller utvist, og Italia vant kampen 1–0 etter et selvmål i det 84. minutt.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/paris1924/matches/round=197022/match=32291/index.html Match report Italy – Spain 1:0] – FIFA.com</ref> Deretter slo de ut {{F|Luxembourg}} i andre runde. I kvartfinalen tapte Italia for {{F|Sveits}}.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/paris1924/matches/index.html Olympic Football Tournament Paris 1924 – Matches] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/paris1924/matches/index.html |date=20170918021344 }} – FIFA.com</ref> Det gikk bedre i [[Fotball under Sommer-OL 1928|OL i 1928]], ofte sett på som forløperen til VM. Italia begynte med en tøff kamp mot Frankrike, der de snudde 0–2 til 4–2 før Frankrike reduserte til 4–3 minuttet senere. Den gjenværende halvtimen ble målløs, og Italia avanserte. I kvartfinalen møtte de Spania, og den første kampen endte 1–1. I omkampen raknet Spania fullstendig, og Italia vant hele 7–1. Italia kom dermed for første gang til semifinalen på regulært vis. Der møtte de {{F|Uruguay}}, den regjerende olympiske mesteren. Italia tok ledelsen tidlig, men Uruguay snudde fra 0–1 til 3–1 i løpet av de neste 22 minuttene. Italia reduserte i andre omgang, men tapte kampen 3–2. I bronsefinalen møtte Italia igjen Egypt, og vant denne gangen hele 11–3.<ref>[http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/amsterdam1928/index.html Amsterdam, 1928] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/tournaments/archive/mensolympic/amsterdam1928/index.html |date=20180115104114 }} – FIFA.com (udatert), 30. januar 2014</ref> === Kontroversielle verdensmestre (1930–1938) === [[Fil:Raimundo Orsi Independiente.jpg|miniatyr|[[Raimundo Orsi]] var en av flere argentinske spillere som ble italienske landslagsspillere.]] [[VM i fotball 1930|Det første VM]] i 1930 ble arrangert uten Italia, som ikke ønsket å dra til Uruguay. Italia arrangerte imidlertid [[VM i fotball 1934|VM i 1934]], men måtte som første og (per 2017) eneste vertsnasjon, kvalifisere seg. Det gjorde Italia gjennom å slå {{F|Hellas}} 4–0 hjemme. Bortekampen ble det ikke noe av da Hellas trakk seg. Trener for Italia var [[Vittorio Pozzo]], som hadde trent Italia siden deres første kamp i 1910. Han lanserte den såkalte «metodo» eller WW-formasjonen. Den tradisjonelle 2-3-5-formasjonen med fem offensive angrepsspillere ble ofte fortung og sårbar for kontringer. Metodo på sin side var mer en 2-3-2-3-formasjon som så ut som to W-er oppå hverandre, og denne var mer stabil. Italia utnyttet sin nye stil og motstandernes svakheter med å satse på raske overganger.<ref>Kasper Meidell: [http://www.fotballsonen.com/mannen-som-endret-italiensk-fotball/ Mannen som endret italiensk fotball] {{Wayback|url=http://www.fotballsonen.com/mannen-som-endret-italiensk-fotball/ |date=20140203234812 }} – Fotballsonen 19. november 2013, hentet 31. januar 2014</ref> Inspirasjon for denne nye omleggingen var blant annet det østerrikske [[Østerrikes herrelandslag i fotball|''Wunderteam'']], et av datidens ledende landslag.<ref>[http://www.thegentlemanultra.com/gazzetta/vittorio-pozzo-and-the-italian-assertion-of-power-part-1 Vittorio Pozzo and the Italian Assertion of Power (Part I)] {{Wayback|url=http://www.thegentlemanultra.com/gazzetta/vittorio-pozzo-and-the-italian-assertion-of-power-part-1 |date=20171012201553 }} – The Gentleman Ultra</ref> VM ble et utstillingsvindu for [[Benito Mussolini]]s Italia.<ref name="nittentrettifire">[http://espnfc.com/world-cup/feature?id=696758&cc=5739&ver=global World Cup 1934] {{Wayback|url=http://espnfc.com/world-cup/feature?id=696758&cc=5739&ver=global |date=20140225193905 }} – ESPN 10. november 2009, hentet 23. februar 2013</ref> De hadde gjort krav på tre argentinske spillere som spilte i Italia: [[Raimundo Orsi]], [[Enrique Guaita]] og [[Luis Monti]]. Alle tre hadde spilt for {{F|Argentina}} under VM i 1930. Uruguay hadde trukket seg etter at Italia ikke var med i det første VM. Argentina sendte et B-lag etter at deres forbund ikke kom til enighet med profflagene. {{F|England}}, {{F|Skottland}}, {{F|Wales}} og {{F|Nord-Irland|(Nord-)Irland}} boikottet FIFA-arrangementer.<ref name="nittentrettifire" /> Det var imidlertid ikke det eneste som var spesielt med VM på hjemmebane. Mussolini valgte selv dommer, og dommeren kom med flere merkelige avgjørelser til Italias fordel under kvartfinalen mot Spania.<ref name="overtime">[http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 Mussolini, Fascism and the World Cup] {{Wayback|url=http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 |date=20140201210523 }} – Overtime 11. juni 2010, hentet 13. januar 2013</ref> Italia vant omkampen 1–0 etter 1–1 i første kamp, og enkelte mente at Italias mål var offside.<ref>Padraig Whelan: [http://forzaitalianfootball.com/2011/08/great-calcio-sides-italy-of-the-30s/ Great Calcio Sides – Italy of the 30s] – Forca Italian Football 26. august 2011, hentet 30. januar 2014</ref> Også i semifinalen var dømmingen kontroversiell, da mot storfavoritten Østerrike. Østerrikerne hadde spilt flott fotball, men fikk vanskeligheter mot det hardtspillende Italia og en svært regntung bane som gjorde finspill vanskelig.<ref>[http://www.linguasport.com/futbol/internacional/mundial/1934_ITALY_FS.htm II WORLD CUP (ITALY 1934) FINAL STAGE — GAME DETAILS] – Linguasport (udatert), hentet 30. januar 2014</ref> Igjen hadde Mussolini tatt forholdsregler ved å velge [[Ivan Eklind]], en svensk dommer med hvem han hadde hatt middag dagen før. Mange avgjørelser gikk i merkelig retning, og det ble ryktet at Eklind selv headet en østerriksk pasning til Italia.<ref>[http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 Mussolini, Fascism and the World Cup] {{Wayback|url=http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 |date=20140201210523 }} – Overtime Online, 11. juni 2010, henet 30. januar 2014</ref> Flere harde italienske taklinger ble ignorert av dommeren.<ref>James Fenton: [http://punditarena.com/2014/01/28/world-cup-rewind-italia-1934/ World Cup Rewind: Italia 1934] {{Wayback|url=http://punditarena.com/2014/01/28/world-cup-rewind-italia-1934/ |date=20140203030817 }} – Pundit Arena (udatert), henet 30. januar 2014</ref> Kampen endte 1–0 til Italia, men til store kontroverser og med et mål som mange mente var offside.<ref name="overtime" /> Italia møtte {{F|Tsjekkoslovakia}} i finalen, også denne dømt av Eklind. Tsjekkerne var svært talentfulle, men uerfarne og unge. Italia på sin side spilte tøft uten at dommeren reagerte. Kampen sto 1–1 og gikk til ekstraomganger, der den fysisk tøffe [[Angelo Schiavio]] scoret vinnermålet. Italia ble verdensmestere. Det var kontroversielt, men det hører til historien at Italia hadde flere svært talentfulle spillere, inkludert de fire nevnte og især [[Giuseppe Meazza]]. Likevel haglet igjen anklagene mot Eklind, som ikke ga tsjekkoslovakene straffe og ikke utviste svært hardtspillende italienere.<ref>[http://footballfanaticos.blogspot.no/2009/09/greatest-world-cup-matches-italy.html Greatest World Cup matches: Italy–Czechoslovakia (1934)] – Football Fanaticos, 8. september 2009, hentet 30. januar 2014</ref> Som regjerende verdensmester slapp Italia kavalifisering. [[VM i fotball 1938|VM i 1938]] ble arrangert i Frankrike, og gikk uten flere lag som sannsynligvis ville ha kvalifisert seg. Østerrike ble del av Tyskland, og trakk laget. Argentina og Uruguay valgte å stå over fordi mesterskapet foregikk i Europa for andre gang på rad. Spania var opptatt med borgerkrig.<ref>[http://www.fifa.com/news/y=1996/m=4/news=problematic-prelude-the-1938-world-cup-71450.html A problematic prelude to the 1938 World Cup] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/news/y=1996/m=4/news=problematic-prelude-the-1938-world-cup-71450.html |date=20171015202057 }} - Fifa.com</ref> Italia møtte Norge i Marseille, og de hadde ikke publikum med seg. Da det italienske landslaget gjennomførte en fascistisk hilsen under nasjonalsangen, pep publikum ut mesteparten av lyden. Selve kampen ble jevn. Italia tok en tidlig ledelse, men Norge presset hardt på for utlikning, og fikk det mot slutten av kampen. Italias keeper [[Aldo Olivieri]] gjennomførte en svært god redning som reddet Italia. I første ekstraomgang scoret [[Silvio Piola]] for Italia, som dermed var videre.<ref>Side 54, Nick Holt: [https://books.google.no/books?id=ECSeBAAAQBAJ&lpg=PT54&ots=eAw1HymOJy&pg=PT54#v=onepage&q&f=false Mammoth Book Of The World Cup The definitive Guide 1930-2014], Constable & Robinson, London, 2014</ref> I kvartfinalen møtte Italia Frankrike. Begge lag hadde blå skjorter og hvite bukser, og det ble avgjort ved loddtrekning hvilket lag som skulle stille i blått. Frankrike vant, og Italia valgte i stedet for sine hvite overdeler å spille i helsvart. Dette ble tolket som et symbol på fascismen og [[svartskjorter|svartskjortene]]. Publikum var i enda sterkere grad uvennlig innstilt til Italia, men der Norge var nære ved å vinne, var Italia overlegne mot Frankrike, og vant komfortabelt 3-1, med to mål av Piola.<ref>[https://www.theguardian.com/football/blog/2014/apr/01/world-cup-moments-1938-italy-benito-mussolini World Cup: 25 stunning moments … No8: Mussolini's blackshirts' 1938 win] - The Guardian, 1. april 2014, hentet 17. oktober 2017</ref> I semifinalen møtte Italia for første gang {{f|Brasil}}. En tam førsteomgang ble avløst av en mer spennende andreomgang. Italia tok ledelsen etter 51 minutter og fikk straffe ni minutter senere som de scoret på. Brasil reduserte i sluttminuttene, men Italia vant. Selv om Brasil stilte uten stjernen [[Leônidas da Silva|Leônidas]] og selv om brasilianske spillere var misfornøyde med dommeren, innrømmet deres etter hvert innflytelsesrike journalist João Saldanha at Italia var det bedre laget.<ref>[http://www.v-brazil.com/world-cup/history/1938-France.php Brazil in the World Cup 1938 - France] {{Wayback|url=http://www.v-brazil.com/world-cup/history/1938-France.php |date=20171023025822 }} - World Cup 2014 in Brazil</ref> Italia kom til finalen og møtte {{f|Ungarn}}. Italia lå under etter fem minutter, men snudde kampen og ledet 3-1 til pause. Ungarn reduserte til 3-2 da det gjensto 20 minutter, men Piola scoret sitt andre mål for dagen og fastsatte sluttresultatet til 4-2 med åtte minutter igjen.<ref>John F. Molinaro: [http://www.cbc.ca/sports/soccer/1938-world-cup-italy-repeats-as-champions-1.853724 1938 World Cup: Italy repeats as champions] - CBC.ca, 21. november 2009, hentet 17. oktober 2017</ref> === Middelmådighet (1939–1966) === Italia ble introdusert til en ny spillestil da de møtte England i Milano i mai 1939. Engelskmennene hadde finjustert den nye W-M-stilen, med tre stoppere, to defensive midtbanespillere, to offensive midtbanespillere og tre angrepsspillere. Engelskmennene var klart best i oppgjøret, men Italia fikk en utlikning som skulle ha vært avblåst for hands.<ref name="pallone">[http://ilpalloneracconta.blogspot.no/2009/10/metodo-e-sistema.html Metodo e Sistema] – Il Pallpne Racconta (italiensk)</ref> Etter press fra blant annet media, valgte Pozzo å blande Metodo og W-M-stilen til en ny stil, ''Sistema''.<ref name="pallone" /> Denne stilen (3-2-2-3) var mer defensiv, og handlet om et tøft forsvar og raske kontraangrep.<ref>[http://www.fifa.com/news/y=2007/m=4/news=vittorio-pozzo-old-master-helped-make-italian-football-512633.html Vittorio Pozzo – 'Old Master' helped make Italian football] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/news/y=2007/m=4/news=vittorio-pozzo-old-master-helped-make-italian-football-512633.html |date=20170316132645 }} – FIFA.com</ref> På landslagsnivå var utviklingen treg, mens på klubbnivå var det særlig [[Genoa CFC|Genoa]] som hadde suksess med den nye W-M-stilen. I 1946 startet serien igjen etter [[andre verdenskrig]], og [[Torino FC]] var det store laget. Også de hadde suksess med W-M, og vant de første tre sesongene.<ref name="pallone"/> Da {{f|Danmark}} slo ut Italia under [[Fotball under Sommer-OL 1948|OL i 1948]], trakk Pozzo seg som landslagstrener.<ref>[https://equaliserblog.wordpress.com/2010/09/09/vittorio-pozzo/ Vittorio Pozzo] – Equaliser Blog</ref> ==== Teknisk administrasjon: Fra katastrofe til VM-miss (1949–1958)==== Etter Pozzos dominerende rolle i Italia, ble landslaget styrt mer eller mindre av [[Federazione Italiana Giuoco Calcio|FIGC]]s tekniske administrasjon frem til 1960.<ref>[http://www.rsssf.com/miscellaneous/ital-coach-triv.html Italy National Team Coaches] – RSSSF</ref> Da hele førstelaget til Torino døde i [[Superga-ulykken]] [[4. mai]] 1949, mistet Italia 10 landslagsspillere, og dette påvirket sterkt deres muligheter til å hevde seg i VM i 1950, som de var automatisk kvalifisert til som regjerende verdensmestre.<ref>Rob Atkinson: [http://www.huffingtonpost.co.uk/rob-atkinson/superga-footballs-forgotten-air-disaster_b_2628422.html Superga – Football's Forgotten Air Disaster] – Huffington Post, 26. februar 2013, hentet 30. januar 2014</ref> Resten av landslaget tok båt til [[VM i fotball 1950|VM i Brasil]]. Båtturen tok to uker, og det betydde to uker uten trening for italienerne.<ref>Scott Murray: [https://www.theguardian.com/sport/blog/2010/may/21/joy-of-six-world-cup The Joy of Six: Things we miss about the World Cup] – The Guardian 21. mai 2010, hentet 18. september 2017</ref> Italia stilte til den første kampen mot {{F|Sverige}} med et lag der bare to spillere hadde mer enn 10 kamper for landslaget. Selv om svenskene ikke stilte med sin beryktede [[Gre-No-Li]]-angrepstrio, som hadde gjort det sterkt i [[AC Milan]], vant skandinavene likevel 3–2. Italias gruppe bestod av kun tre lag, ettersom {{f|India}} hadde trukket seg. Da Sverige spilte uavgjort mot {{f|Paraguay}} og bare vinneren av gruppespillet gikk videre, var Italia sjanseløse. Italia slo Paraguay 2–0 i den siste kampen, og spillerne fikk faktisk lov til å fly hjem.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48022 Swede and sour] – Football Italia</ref> Italia måtte dermed spille kvalifisering igjen til neste VM, [[VM i fotball 1954|VM i Sveits i 1954]]. Kvalifiseringen var en kort affære. Italia havnet i pulje ni mot bare Egypt. Etter en knepen 2–1-seier borte, vant Italia overbevisende 5–1 hjemme.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1954/wc54qualification.html World Cup 1954 The qualification rounds] – Planet World Cup</ref> Dermed var de kvalifisert til VM. VM hadde et nytt system som bare gjaldt for dette VM. Gruppene skulle bestå av to seedede og to useedede lag, og de seedede lagene skulle ikke møte hverandre.<ref>[http://www.worldcupbrazil.net/world-cup-history/world-cup-30s-60s/1954-switzerland/ 1954 – Switzerland] {{Wayback|url=http://www.worldcupbrazil.net/world-cup-history/world-cup-30s-60s/1954-switzerland/ |date=20170905023458 }} – World Cup Brazil. Dette var ikke den eneste nye regelen. En annen var at alle uavgjortkamper, selv i gruppespillet, gikk til ekstraomganger. I utslagskamper – finalen unntatt – ville loddtrekning avgjøre hvem som gikk videre dersom det fortsatt var uavgjort etter 120 minutter.</ref> Da Italia var blant de seedede lagene og havnet i gruppe med {{F|England}}, {{F|Sveits}} og {{F|Belgia}}, skulle ikke Italia møte England, som også var seedet. Italia var imidlertid langt fra så gode som seedingen antydet, og de tapte den første kampen, mot Sveits, med 1–2. Kampen var ifølge rapporter stygt spilt, og Italias landslag skal ha jaget dommeren av banen etter kampen.<ref name="nittenfemtifire">[http://www.football-italia.net/node/48167 Swiss roll Italy over] – Football Italia</ref> Italia slo så Belgia komfortabelt 4–1, mens England slo Sveits. Dermed kom Italia på like mange poeng som Sveits, og ved poenglikhet ville de to lagene møtes i en ny kamp for å avgjøre vinneren. Trener [[Silvio Piola]] valgte å hvile fire spillere og sette flere andre spillere i uvant posisjon. Sjansespillet betalte seg ikke, og hjemmelaget slo Italia hele 4–1 denne gangen.<ref name="nittenfemtifire" /> Italia var dermed tilbake til kvalifiseringen til neste [[VM i fotball 1958|VM]] igjen. De havnet i gruppe med Nord-Irland og {{F|Portugal}}. Etter at Italia slo og tapte mot Portugal og slo Nord-Irland, mens Nord-Irland slo og spilte uavgjort mot Portugal, måtte Italia ta poeng mot Nord-Irland borte for å kvalifisere seg. Første forsøk på å spille var den [[15. desember]] 1956, men da dommeren ikke rakk å komme til Nord-Irland på grunn av tåke, ble det i stedet spilt en vennskapslandskamp som var alt annet enn vennlig. Til slutt stormet tilskuerne banen etter en stygg affære, slik at Nord-Irlands spillere geleidet Italias spillere ned til garderoben mens politiet tok seg av opprørerne. Kampen fikk tilnavnet «Battle of Belfast»<ref>[http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/mencompwc/51/97/75/fs-201_19a_fwc-prel-history.pdf History of the FIFA World Cup preliminary competition] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/mencompwc/51/97/75/fs-201_19a_fwc-prel-history.pdf |date=20100614212731 }} – FIFA Fact sheet, side 34, hentet 24. februar 2013</ref> Da selve kvalifiseringskampen ble spilt, tapte Italia 1–2, og for første og, per 2014, eneste gang, kvalifiserte de seg ikke til VM. De vant ikke en kamp igjen før 1960.<ref>[http://www.goal.com/en/news/2377/top-10/2009/09/08/1488268/top-10-teams-that-failed-to-qualify-for-the-world-cup Top 10 teams that failed to qualify for the World Cup] – Goal.com, 8. september 2009, hentet 25. september 2017</ref> ====Svak mesterskapsinnsats (1958–1966)==== [[Fil:Batalla de Santiago.jpg|mini|[[Giorgio Ferrini]] nektet å forlate banen mot {{F|Chile}}, og gjorde det først da en politieskorte fikk ham ut.]] Italia takket nei til å delta i [[EM i fotball 1960|det første EM]], i likhet med samtlige britiske lag og Tyskland.<ref>[http://2012.7msport.com/history/1960.shtml 1960 European Nations’ Cup] – Euro 2012</ref> Dermed ble det kvalifisering til [[VM i fotball 1962|VM i Chile]] som ble neste utfordring. I første runde skulle de møte {{F|Romania}}, men Romania trakk seg. Italia gikk dermed automatisk til neste runde, der de møtte {{F|Israel}}. Israel ledet 2–0 til pause hjemme, men slapp inn fire mål i andre omgang. I returkampen vant Italia 6–0, og var dermed kvalifisert til VM.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/62qual.html#gr7 Group 7] – RSSSF.com</ref> Om kvalifiseringen var enkel, var VM en ny skuffelse. Det begynte med 0–0 mot {{F|Vest-Tyskland}} før Italia møtte hjemmenasjonen {{f|Chile}} i en svært stygg kamp.<ref>[https://www.theguardian.com/football/blog/2014/mar/04/stunning-moments-no4-battle-of-santiago World Cup: 25 stunning moments … No4: The battle of Santiago] – The Guardian, 4. mars 2014, hentet 25. september 2017</ref> Bakgrunnen for det store fiendskapet mellom vertsnasjonen og Italia stammet fra da Chile opplevde et stort jordskjelv i 1960. Chilenere samarbeidet om å få landet på fote igjen til VM, og lyktes i siste liten. To italienske journalister var imidlertid lite imponert, og beskrev Chile og chilenere i svært negative ordelag. Artiklene ble oversatt til spansk og noe overdrevet av en lokal chilensk avis, og medførte sterk antipati for Italia.<ref>Conor Hefferman: [https://thesefootballtimes.co/2014/10/18/the-1962-battle-of-santiago-world-cup/ The Battle of Santiago at World Cup 1962] – Thse Football Times 18. oktober 2014, hentet 25. september 2017</ref> Det hjalp heller ikke at Italia hadde hatt som praksis å få søramerikanere av italiensk opphav til å spille for italia.<ref>[http://www.popularsocialscience.com/2013/02/20/the-battle-of-santiago-italys-shameful-world-cup-history/ The Battle of Santiago – Italy’s Low Point in World Cup History] {{Wayback|url=http://www.popularsocialscience.com/2013/02/20/the-battle-of-santiago-italys-shameful-world-cup-history/ |date=20130313051129 }} – Popular Social Science (udatert), hentet 4. mars 2013</ref> Kampen, kjent som [[slaget om Santiago]], var preget av stygt spill, særlig fra Italia.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2010/mar/19/joy-of-six-footballing-brawls The joy of six: Footballing brawls] – The Guardian, 19. mars 2010, hentet 4. mars 2013</ref> Italia fikk to mann utvist og tapte kampen 0–2. Ettersom Vest-Tyskland slo Sveits neste dag, var Italia ute av VM allerede før kampen mot Sveits, som Italia vant 3–0.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=231/match=1532/index.html Group Match Italy – Switzerland 3:0] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=231/match=1532/index.html |date=20170907033311 }} – FIFA.com</ref> [[Edmondo Fabbri]] ble ny landslagstrener etter at forbundet hadde styrt i VM i 1962. Fabbri tok blant annet grep ved å stoppe praksisen med å la spillere fra andre land, men av italiensk herkomst, spille for landslaget. I stedet slapp han til lovende unge talenter.<ref name="obi">[http://www.independent.co.uk/news/people/obituaryedmondo-fabbri-1590755.html Obituary Edmondo Fabbri] – The Independent, 9. juli 1995, hentet 25. september 2017</ref> Etter at det første EM ble en suksessturnering, ble Italia med på kvalifiseringen til [[EM i fotball 1964|det andre EM]]. Turneringsformatet var utslagsrunder med hjemme- og bortekamp i kvalifiseringen, før semifinalen, finalen og bronsefinalen ble arrangert som et sluttspill. Italia vant først 1–0 borte og 6–0 hjemme over {{F|Tyrkia}} før de tapte 0–2 borte og spilte uavgjort 1–1 i neste kvalifiseringsrunde mot {{F|Sovjetunionen}}, den daværende regjerende europeiske mester.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/64e.html European Championship 1964] – RSSSF.com</ref> I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1966|VM i 1966]] var Italia i en gruppe med tre andre lag, {{F|Finland}}, {{F|Polen}} og {{F|Skottland}}. Italienerne begynte med borteseier over Finland, uavgjort borte mot Polen og hjemmeseier over Finland. Polen hadde slått Skottland, men tapt for Finland, og da Italia slo Polen hele 6–1 hjemme, var Polen ute. De to gjenstående kampene var Italias oppgjør mot Skottland. Skottland vant hjemme, men i Italia vant vertene kontrollert 3–0 med [[Giacinto Facchetti]] som en av målscorerne. Italia var dermed kvalifisert for sluttspillet. VM i England ble imidlertid nok en stor skuffelse. Italia kom i gruppe med Sovjetunionen, {{F|Nord-Korea}} og Chile. Oppgjøret mot Chile ble langt mindre stygt enn det forrige, og resultatet ble det omvendte, 2–0 til Italia med [[Sandro Mazzola]] som først målscorer etter ni minutter.<ref>[http://www.espn.co.uk/football/match?gameId=197747 Italy 2 : 0 Chile] – ESPN</ref> Bare en av spillerne var med fra laget i Chile fire år tidligere.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48179 Korea lowlight] – Fotball Italia</ref> I neste kamp tapte Italia for Sovjetunionen med 0–1. Italia kunne fortsatt komme videre med uavgjort mot Nord-Korea, men de tapte kampen 0–1, et resultat som regnes blant de mest overraskende noensinne.<ref>[http://goal.blogs.nytimes.com/2010/06/15/north-korea-the-darlings-of-1966/ North Korea, the Darlings of 1966] – New York Times 15. juni 2010, hentet 4. mars 2013</ref> Fabbri fikk sparken som følge av tapet.<ref name="obi" /> === Tilbake mot toppen (1966–1976) === [[fil:Ajman 1968-09-15 stamp - UEFA Euro 1968 champions crop.jpg|mini|left|Italias europamestre, her på et frimerke fra [[De forente arabiske emirater]].]] Etter å ha mislyktes i VM i 1950 med et sterkt lag, blitt slått ut i gruppespillet av Sveits i 1954, ikke kvalifisert seg til VM i 1958, tapt i en stygg kamp mot Chile i 1962, røket ut mot Sovjetunionen i 1964-kvalifiseringen og tapt for Nord-Korea i 1966, hadde Italia nådd bunnen. Men ting forandret seg fort. Ny trener ble Fabbris tidligere assistenttrener, [[Ferruccio Valcareggi]]. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1968|EM i 1968]] ble Italia plassert i gruppe med Romania, Sveits og {{F|Kypros}}. Italia slo både Romania og Kypros både borte og hjemme, og da de møtte Sveits borte, ga de bort sitt eneste poeng i en 2–2-kamp. På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert med uavgjort, men fullførte ved å slå Sveits i Italia. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne.<ref name="eurosekstiåtte">[http://www.rsssf.com/tables/68e.html European Championship 1968] – RSSSF.com</ref> I kvartfinalen, fortsatt del av kvalifiseringen, tapte Italia for første gang, da det ble 3–2 borte. Hjemme vant imidlertid Italia 2–0, og gikk videre til sluttspillet.<ref name="eurosekstiåtte" /> EM ble arrangert nettopp i Italia, og Italia møtte Sovjetunionen i semifinalen. Kampen endte 0–0 etter ekstraomganger, og i stedet for omkamp ble kampen avgjort på [[mynt og kron]].<ref>[http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/6911921/Coin-tossing-through-the-ages.html Coin tossing through the ages] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/6911921/Coin-tossing-through-the-ages.html |date=20100921055850 }} – The Telegraph, 31. desember 2009, hentet 4. mars 2013</ref> Italia vant og gikk videre. I finalen møtte de {{F|Jugoslavia}}. Den første kampen endte 1–1 etter ekstraomganger. Denne gangen ble det ikke myntkast, men omkamp. Omkampen vant Italia 2–1 og ble dermed europamestre.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1968/overview/index.html#italy+make+most+luck Italy make most of good fortune] – UEFA.com, hentet 21. september 2017</ref> Europamestrene vant deretter kvalifiseringsgruppen til [[VM i fotball 1970|VM i Mexico i 1970]]. Først slo de {{f|Wales}} borte, før de spilte uavgjort borte mot {{F|Øst-Tyskland}}. Øst-Tyskland slo Wales både borte og hjemme, og Italia måtte da vinne mot Wales og Øst-Tyskland for å være sikre på å komme videre. Italia vant begge kampene med tre mål, og dermed var de i VM.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/70q.html World Cup 1970 Qualifying] – RSSSF.com</ref> I VM-sluttspillet havnet de i gruppe med Sverige, Uruguay og Israel. Italia slo Sverige 1–0 i første kamp<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=250/match=1883/photos/index.html Italy 1:0 Sweden] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=250/match=1883/photos/index.html |date=20170925230748 }} – FIFA.com</ref>, mens Uruguay slo Israel 2–0.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=250/match=1881/index.html#nosticky Uruguay 2:0 Israel] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=250/match=1881/index.html#nosticky |date=20170925230827 }} – FIFA.com</ref> Deretter ble det uavgjort både mellom Italia og Uruguay (0–0) og Sverige og Israel (1–1). Italia spilte også uavgjort mot Israel (0–0), mens Sverige slo Uruguay 1–0. Italia vant dermed gruppen, mens Uruguay kom foran Sverige på målforskjell.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/mexico1970/groups/index.html Mexico 1970 Groups] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/mexico1970/groups/index.html |date=20170925230945 }} – FIFA.com</ref> [[Fil:Commemorative plaque Aztec Stadium.jpg|mini|En plakett ved [[Azteca stadion]] til minne om «århundrets kamp» mellom Italia og Vest-Tyskland.]] Italia hadde dermed scoret ett mål, men likevel kommet videre til kvartfinalen. Israels trener uttalte at om Italia spilte som mot dem, ville {{f|Mexico}} vinne. Mexico tok også ledelsen 1–0, men Italia utliknet. Valcareggi satte inn [[Gianni Rivera]], som scoret to og ga avgjørende pasning til det siste målet slik at Italia vant 4–1.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48756 Brazil halt Italy hat-trick] – Football Italia</ref> I semifinalen møtte Italia Vest-Tyskland i en svært tett kamp. Italia tok ledelsen allerede i det 8. minutt, men i siste ordinære spilleminutt utliknet Vest-Tyskland. Det ble scoret fem mål i ekstraomgangene, og i det 111. spilleminutt, rett etter at Vest-Tyskland hadde utliknet til 3–3, satte Rivera inn vinnermålet. Kampen er ofte omtalt som «århundrets kamp» («partita del secolo») både av italienere og fotballtilhengere flest.<ref>[http://www.gazzetta.it/Speciali/Mondiale_2006/Primo_Piano/2006/07_Luglio/03/La%20partita%20del%20secolo.shtml La partita del secolo] – Valerio Piccioni, Gazetta della Sport (udatert, men i anledning VM i 2006), hentet 17. mars 2013</ref> Italia var dermed i finalen igjen for første gang siden 1938. Der møtte de imidlertid et {{F|Brasil}} i storform. Det sto 1–1 til det 66. minutt, men deretter tok Brasil over og vant hele 4–1.<ref>Rob Smyth and Scott Murray: [https://www.theguardian.com/football/blog/2016/oct/25/world-cup-final-1970-brazil-v-italy-as-it-happened World Cup final 1970: Brazil v Italy – as it happened] – The Guardian 25. oktober 2016, hentet 25. september 2017</ref> ==== En liten formbunn (1972–1976) ==== Italia var dermed europamestre og også nest best i verden. EM hadde ikke automatisk kvalifisering for regjerende europamestre, så Italia måtte inn i en ny kvalifisering til [[EM i fotball 1972|EM i Belgia]], denne gangen mot {{F|Irland}}, Sverige og Østerrike. I Italias første kamp, en 2–1-seier borte mot Østerrike, ble samtlige tre mål scoret i løpet av 7 minutter. Italia fulgte opp med seier hjemme og borte mot Irland, før de spilte uavgjort hjemme mot Sverige. Svenskene hadde slått Østerrike hjemme, men i neste kamp tapte de borte mot Østerrike før Italia slo Sverige hjemme 3–0. Italia var dermed videre før de spilte sin siste gruppekamp, som endte 2–2 hjemme mot Østerrike.<ref>[https://www.uefa.com/uefaeuro/season=1972/standings/round=187/group=34/index.html 1972 UEFA European Championship Standings Group 6] – UEFA.com</ref> Italia møtte deretter Belgia i det siste hinderet, kvartfinalen, men tapte over to kamper etter 0–0 hjemme og 1–2 borte.<ref>[https://www.uefa.com/uefaeuro/season=1972/matches/round=182/index.html 1972 UEFA European Championship Matches] – UEFA.com</ref> Italia havnet i neste VM-kvalifisering i gruppe med {{f|Luxembourg}}, Sveits og Tyrkia. Nok en gang tok Italia tidlig kommandoen med seier 4–0 borte mot Luxembourg. Deretter ble det uavgjort borte mot Sveits og en skuffende uavgjort også hjemme mot Tyrkia, som hadde tapt borte mot Luxembourg. Italia vant deretter bortekampen mot Tyrkia og slo Luxembourg 5–0 på hjemmebane. Sveits slo Luxembourg to ganger, begge 1–0, men fikk kun uavgjort hjemme mot Tyrkia. Da Italia tok imot Sveits i returoppgjøret, ville uavgjort sannsynligvis holde for hjemmenasjonen på grunn av de store seirene over Luxembourg. Italia vant med to mål, og ble dermed gruppevinnere.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1974/wc74qualification.html World Cup 1974 qualification] – Planet World Cup</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-N0623-0017, Fußball-WM, VR Polen - Italien 2-1.jpg|mini|left|Italia tapte den siste kampen mot {{F|Polen}} i gruppespillet i [[VM i fotball 1974|VM i 1974]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-N0623-0017 / CC-BY-SA 3.0}}]] I [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] i Vest-Tyskland var Italia i gruppe med {{F|Haiti}}, Polen og Argentina. Italia slo Haiti oppskriftsmessig 3–1 og spilte uavgjort 1–1 mot Argentina. Den siste kampen, mot Polen, gikk parallelt med Argentinas kamp mot Haiti. Italia kunne greie seg med uavgjort eller et etmålstap dersom Argentina ikke slo Haiti med mer enn Italia hadde gjort. Men Argentina gjorde det (4–1), mens Polen slo Italia 2–1. Dermed var Italia ute på målforskjell. Valcareggi bestemte seg for å trekke seg som landslagstrener til tross for at ingen krevde det.<ref>[https://forzaitalianfootball.com/2015/02/legend-of-calcio-ferruccio-valcareggi/ Legend of Calcio: Ferrucio Valcareggi] – Forza Italian Football</ref> Valcareggi var den første treneren i en ny era i italiensk fotball. Fra nå av var ikke det ikke en komité utnevnt av FIGC som var ansvarlige for landslaget. I stedet ble det alltid valgt en hovedtrener. Valcareggis arvtaker ble [[Fulvio Bernardini]]. Han hadde en utfordrende oppgave. Fra europamester og viseverdensmester hadde Italia gått til å bli slått ut tidlig i begge mesterskapene. I neste kvalifisering ble Italia dessuten plassert i en tøff gruppe mot Polen, {{F|Nederland}} og Finland. Italia tapte den første kampen, borte mot Nederland, og fulgte opp med uavgjort hjemme mot Polen. Italia slo deretter Finland knepent borte, men fikk kun uavgjort 0–0 hjemme. Da Italia avga poeng også borte mot Polen, var Nederland gruppevinner allerede før de møtte Italia i returkampen. Italia beseiret Nederland 1–0, med [[Fabio Capello]] som matchvinner, men kampen var uten betydning, og Nederland stilte uten [[Johan Cruijff]] og [[Johan Neeskens]].<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1976/standings/round=194/group=41/index.html 1976 UEFA European Championship Standings Group 5] – UEFA.com</ref> === Verdensmestre under Bearzot (1977–1986) === Italia hadde fortsatt et stykke til toppen da de spilte kvalifisering til [[VM i fotball 1978|VM i 1978]]. Med ny trener, [[Enzo Bearzot]], kom de i gruppe med Luxembourg, Finland og England, og bare sistnevnte voldte problemer for Italia. Italia slo England hjemme, men tapte borte. Da Italia tok imot Luxembourg hjemme i siste kamp, hadde de allerede lik målforskjell som England, men lå to poeng bak. Med seier ville de gå forbi England på målforskjell. Italia vant 3–0, og kvalifiserte seg dermed til VM.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1978/wc78qualification.html World Cup 78 qualification] – Planet World Cup</ref> Før avreisen til VM i [[Argentina]] spilte Bearzots menn, dominert av [[Juventus]]-spillere, en svak generalprøve mot {{f|Jugoslavia}}. Forventningene til VM var lave, og pressen svært skeptisk til Bearzot.<ref name="bear">[http://www.football-italia.net/node/48760 Bearzot builds a reputation] (part 1) – Football Italia</ref> De havnet i første gruppespillsgruppe mot Frankrike, {{F|Ungarn}} og Argentina. Det begynte dårlig for Italia i den første kampen, da Frankrike scoret allerede i det første minuttet. Imidlertid snudde Italia kampen og vant 2–1. Deretter vant de overbevisende 3–1 over Ungarn. I gruppefinalen mot Argentina slo Italia vertene 1–0 til pessimistene i Italias overraskelse.<ref name="bear" /> I 1978 gikk de to beste lagene videre til andre gruppespillsrunde. Italia møtte Østerrike, Vest-Tyskland og Nederland. Italia spilte uavgjort 0–0 mot Vest-Tyskland og slo Østerrike 1–0. Siden bare gruppevinneren gikk videre til finale og Nederland hadde en klart bedre målforskjell, måtte Italia slå Nederland. Italia tok ledelsen etter selvmål, men Nederland utliknet og vant til slutt 2–1. Dermed gikk Italia til bronsefinale, som de tapte mot {{f|Brasil}}, også det 1–2.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48761 Bearzot builds a reputation] (part 2) – Football Italia</ref> [[Fil:Sandro Pertini Spagna 1982.jpg|mini|[[Dino Zoff]], [[Franco Causio]], den italienske presidenten [[Alessandro Pertini|Sandro Pertini]] og [[Enzo Bearzot]] (f. v.) under et kortspill i en [[Douglas DC-9|DC-9]] tilhørende [[Aeronautica Militare]] under hjemreisen etter seieren i VM i fotball 1982.]] Etter VMs store suksess ble også EM forandret før 1980. Fra nå av var vertslandet bestemt før kvalifiseringen i stedet for å velges blant semifinalistene. I tillegg ble åtte lag kvalifisert i stedet for fire, og de ble plassert i grupper. Italia ble vertsland for [[EM i fotball 1980|EM i 1980]], og ble som første vertsland automatisk kvalifisert til EM.<ref name="kitseighty">[http://www.historicalkits.co.uk/international/tournaments/euro_1980/euro-1980.html European Championship 1980] – Historical kits</ref> I EM ble Italia plassert i gruppe med Belgia, Spania og England. Italia begynte med å spille uavgjort 0–0 mot Spania, og deretter slå England 1–0. I den siste kampen ble det 0–0 mot Belgia, og dermed var Belgia og Italia på like mange poeng og lik målforskjell. Italias manglende evne til å score mål ble imidlertid det som avgjorde til Belgias fordel, og Belgia ble gruppevinner og gikk til finalen, mens Italia møtte {{F|Tsjekkoslovakia}} i bronsefinalen. Kampen endte 1–1 og gikk til straffesparkkonkurranse, som Tsjekkoslovakia vant.<ref name="kitseighty" /><ref>[https://www.sportskeeda.com/football/uefa-euro-2016-host-nations-their-record-previous-euros UEFA Euro 2016: Host nations and their records at previous Euros] – Sportskeeda</ref> Italia kom i kvalifiseringsgruppe til [[VM i fotball 1982|VM i 1982]] med Jugoslavia, Hellas, {{F|Danmark}} og Luxembourg. Italia begynte bra med fire 2–0-seire på rad før det ble et noe overraskende bortetap for Danmark. Deretter fulgte to uavgjorte kamper, borte mot Jugoslavia og hjemme mot Hellas. Italia vant den siste kampen, hjemme mot Luxembourg, men endte på andreplass. Andreplassen ga imidlertid VM-plass ettersom VM var utvidet fra 16 til 24 lag.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/82q.html World Cup 1982 Qualifying] – RSSSF.com</ref><ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1982/wc82story.html World Cup 82 Story] – Planec World Cup</ref> Italia dro til VM med et gjerrig forsvar og med keeperen [[Dino Zoff]], som var i sitt tredje VM. Heller ikke til dette VM hadde Italia støtte i pressen etter tap for Øst-Tyskland og Frankrike og en uinspirert uavgjort mot Sveits.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48765 The class of ‘82] (part one) – Football Italia</ref> Italia slapp ikke inn mange målene, men de scoret heller ikke mye. De havnet i gruppe med Polen, {{F|Kamerun}} og {{F|Peru}}. Samtlige tre kamper endte uavgjort for Italia, med 0–0, 1–1 og 1–1 som resultater. Italia hadde ikke lyktes å score som forventet, og det var kritiske røster mot Bearzots valg av [[Paolo Rossi]] som spiss, da han ikke produserte stort.<ref name="cbc">[http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/features/story/2009/11/21/spf-1982-spain.html 1982 World Cup: Rossi to the resuce for Italy] – CBC 26. november 2009, hentet 17. mars 2013</ref> Resultatene holdt til andreplass i puljen, og Italia gikk videre til andre gruppespill. Bearzot og spillerne innførte presseboikott, og spillet hevet seg.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/italiensk-fotball/italias-gulltrener-fra-1982-doed/a/10012580/ Italias gulltrener fra 1982 død] – VG 21. desember 2010, hentet 25. september 2017</ref><ref>[http://www.thegentlemanultra.com/gazzetta/enzo-bearzot-and-the-birth-of-silenzio-stampa The birth of Silenzio stampa] {{Wayback|url=http://www.thegentlemanultra.com/gazzetta/enzo-bearzot-and-the-birth-of-silenzio-stampa |date=20170927000601 }} – The Gentleman Ultra</ref> I andre pulje møtte Italia Brasil og Argentina. Italia møtte de regjerende verdensmestrene Argentina i den første kampen. Takket være kompromissløst spill av [[Claudio Gentile]] og bedret angrepsspill, vant Italia 2–1 etter å ha ledet 2–0 frem til det 83. minutt.<ref name="cbc" /><ref>[http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=294/match=753/report.html Italy 2–1 Argentina] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=294/match=753/report.html |date=20170927000237 }} – FIFA.com</ref> [[Antonio Cabrini]] ble matchvinner i kampen. I den andre kampen møtte Italia Brasil i en kamp som i senere tid ble regnet som en kamp mellom to markante stilarter – den frie og lekne brasilianske mot den systematiske og raske italienske. Enkelte fotballeksperter har omtalt det som en gammel brasiliansk stil fra 1970 som møtte et mer moderne Italia på vei ut av den svært defensive [[catenaccio]]-stilen ved å bruke liberoen sin mer aktivt.<ref>Jonathan Wilson: [https://www.theguardian.com/football/blog/2012/jul/25/italy-brazil-1982 Italy 3–2 Brazil, 1982: the day naivety, not football itself, died] – The Guardian 25. juli 2012, hentet 26. september 2017</ref> Det ble en målrik kamp der Italia vant 3–2 etter at Paolo Rossi scoret samtlige mål, og der også Zoff måtte gjennomføre et par fantomredninger mot slutten.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=294/match=788/classic-match/index.html Rossi wakes to flatten favourites] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/matches/round=294/match=788/classic-match/index.html |date=20170926235909 }} – FIFA.com</ref> Italia kom dermed til semifinalen, og igjen slo Rossi til. Italia møtte grupperival Polen, og vant 2–0 med to nye Rossi-scoringer.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1982/sf_ita_v_pol.html ITALY – POLAND 2–0 (1–0)] – Planet World Cup</ref> I finalen ventet Vest-Tyskland, og igjen var det Rossi som startet målshowet. Det ble i tillegg scoret to italienske mål og ett tysk, så Italia ble verdensmestre med 3–1 i finalen. Rossi ble turneringens toppscorer. Pressen, som hadde vært kritisk til Bearzot og Rossi, og som foretrakk den svært defensive catanaccio-stilen, ble godt mottatt av Bearzot, som feiret med dem dagen etter.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-1340595/Enzo-Bearzot-World-Cup-winner-class-act-Italian-football-dies-aged-82.html#ixzz18mg6tE3c Enzo Bearzot: World Cup winning manager and class act of Italian football, dies aged 82] – Daily Mail, 22. desember 2010, hentet 26. desember 2017</ref> Italia var igjen verdensmestre, men de kom i en svært tøff kvalifiseringsgruppe til [[EM i fotball 1984|EM i 1984]] med Sverige, Tsjekkoslovakia, Kypros og Romania. Italia leverte en av sine dårligste kvalifiseringer da de spilte uavgjort mot Tsjekkoslovakia og Romania hjemme og Kypros borte, før de tapte borte for Romania og begge kampene mot Sverige. Det ble også bortetap for Tsjekkoslovakia før Italia tok sin eneste seier, hjemme over Kypros. Italia endte nest sist. Som regjerende verdensmester slapp Italia å kvalifisere seg til [[VM i fotball 1986|VM i 1986]]. I selve VM kom Italia i gruppe med Argentina, {{F|Bulgaria}} og {{F|Sør-Korea}}. [[Alessandro Altobelli]] ble Italias store spiller i gruppespillet med fire mål, først mot Bulgaria (1–1), så mot Argentina (1–1) og så to mot Sør-Korea (3–2, det siste italienske målet var et selvmål). I åttendedelsfinalen møtte Italia regjerende europamester Frankrike og tapte 0–2. Dermed var Italia ute, og Bearzot trakk seg etter kritikk for blant annet å ha vært for avhengig av heltene fra 1982.<ref>[http://www.scotsman.com/sport/italians-bid-farewell-to-1982-hero-enzo-bearzot-1-1522744 Italians bid farewell to 1982 hero Enzo Bearzot] Massimo Marzocchi i The Scotsman 22. desember 2010, hentet 17. mars 2013</ref> === Ustabilt topplag (1986–1996) === [[Fil:Salvatore Schillaci.jpg|left|mini|[[Salvatore Schillaci]] ble den store overraskelsen under VM da han ble toppscorer.]] Ny trener ble [[Azeglio Vicini]]. Vincini fikk skikk på Italias kvalifisering da Italia vant kvalifiseringsgruppen mot Sverige, Sveits, {{F|Malta}} og {{F|Portugal}}. Italia fortsatte med spillere som Altobelli, men også yngre spillere som [[Gianluca Vialli]] markerte seg. Italia tapte borte mot Sverige og spilte uavgjort mot Sveits borte, men vant de resterende kampene, og ble dermed gruppevinner. I [[EM i fotball 1988|EM i 1988]] møtte Italia først Vest-Tyskland. Italia tok ledelsen, men kort etter brøt [[Walter Zenga]] den nye regelen som sa at han bare kunne ta fire skritt med ballen i hendene. Vest-Tyskland utliknet på det påfølgende frisparket, og resultatet ble 1–1.<ref>[https://you-are-the-ref.com/keith-hacketts-euro-night-100-stars/ Keith Hackett's Euro night of 100 stars] {{Wayback|url=https://you-are-the-ref.com/keith-hacketts-euro-night-100-stars/ |date=20171204185439 }} – You are the ref</ref> Deretter møtte Italia Spania som de slo 1–0 med Vialli som matchvinner. Til slutt møtte de Danmark og vant 2–0. I semifinalen møtte Italia Sovjetunionen og tapte 0–2. Det ble ikke noen kvalifisering til [[VM i fotball 1990|VM i 1990]], da Italia var vert. Italia kom i gruppe med Tsjekkoslovakia, Østerrike og {{F|USA}}. Hjemmelaget møtte først Østerrike og vant 1–0 etter at [[Salvatore Schillaci]] scoret to minutter etter at han ble byttet inn. Knepen seier ble det også i neste kamp, mot USA, et lag angrepsspilleren Giuseppe Gianini senere innrømmet at de undervurderte.<ref name="nittien">[http://www.football-italia.net/node/48328 Heartbreak on home turf] (part one)- Football Italia</ref> I den siste kampen slo Italia Tsjekkoslovakia 2–0 etter mål av Schillaci og [[Roberto Baggio]]. I åttendedelsfinalen scoret Scillaci et av målene i en 2–0-seier over Uruguay. I kvartfinalen ventet overraskelseslaget Irland, og Italia vant 1–0 etter at Schillaci igjen ble matchvinner. I semifinalen møtte Italia Argentina. Igjen var det Schillaci som scoret, men [[Claudio Caniggia]] utliknet etter en tabbe av målvakten Zenga. Det ble Zengas første baklengsmål på 517 minutter i mesterskapssammenheng.<ref>[http://www.football-italia.net/node/48328 Heartbreak on home turf] (part two)- Football Italia</ref> Kampen gikk til traffesparkkonkurranse, som Italia tapte. Italia møtte England i bronsefinalen og vant. Schillaci ble matchvinner på straffespark i det 86. minutt, og han ble også turneringens toppscorer. Det beskjedne antall baklengsmål skyldtes delvis keeperen [[Walter Zenga]], delvis forsvarsspillere som [[Franco Baresi]] og [[Paolo Maldini]].<ref name="nittien" /> Italia hadde variert sterkt i resultatene de siste ti årene. Etter et sterkt VM i 1982, mislyktes Italia i 1984. Deretter lyktes Italia måtelig bra i 1986 og 1988, før de oppnådde en tredjeplass i 1990. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1992|EM i 1992]] ble det igjen en svak innsats da Italia ikke lyktes i å kvalifisere seg til EM. De spilte uavgjort i begge kampene mot Sovjetunionen, men også hjemme mot Norge, som de også tapte for i Oslo. I tillegg spilte de uavgjort mot Ungarn, og endte tre poeng bak Sovjetunionen. Etter at Italia ikke kvalifiserte seg, gikk Vicini av. [[Arrigo Sacchi]] tok over som trener. Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1994|VM i 1994]] var en tett affære. Italia møtte Portugal, Sveits, Skottland, Malta og {{F|Estland}}. Dette var den siste kvalifiseringen der seier ga to poeng, noe som hjalp til med å gjøre gruppespillet enda tettere. Italia begynte middelmådig med uavgjort mot Sveits hjemme og Skottland borte før de slo Malta og Portugal borte og Malta igjen hjemme. Deretter slo Italia Estland hjemme før de tapte borte mot Sveits. Med seier over Estland, Skottland og Portugal vant Italia gruppen foran Sveits, som også kvalifiserte seg.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/94q.html World Cup 1994 Qualifying] – RSSSF.com</ref> Italia havnet i EM i «dødens gruppe» mot Norge, {{F|Mexico}} og Irland. Italia begynte dårlig med 0–1 mot Irland. Etter 21 minutter av den andre kampen, mot Norge, hadde Italias keeper [[Gianluca Pagliuca]] gått ut for å hindre at [[Øyvind Leonhardsen]] skulle score alene mot ham. Pagliuca reagerte raskt og fikk en hånd på lobben til Leonhardsen, men det var utenfor sekstenmeteren, og dermed hands og rødt kort. Pagliuca ble dermed den første keeperen som fikk rødt kort i VM.<ref>[http://www.fifamuseum.com/stories/blog/usa-94-a-15th-world-cup-full-of-firsts-2610677/ USA '94: A World Cup of firsts] {{Wayback|url=http://www.fifamuseum.com/stories/blog/usa-94-a-15th-world-cup-full-of-firsts-2610677/ |date=20171008130337 }} – FIFA Museum, 4. mai 2016, hentet 8. oktoer 2017</ref> Sacchi valgte overraskende å bytte ut Roberto Baggio for å få inn andrekeeperen sin. Til tross for at Italia var en spiller mindre, og til tider to da Maldini var skadet, lyktes de å vinne kampen med seiersmål av [[Dino Baggio]].<ref>Grahame L. Jones: [http://articles.latimes.com/1994-06-24/sports/sp-7911_1_world-cup-usa Italy's Win Over Norway Is Anything but Routine : Group E: A man short, and without No. 1 goalkeeper, Italians hang on for 1–0 victory] – Los Angeles Times, 24. juni 1994, hentet 26. september 2017</ref> I den siste kampen endte det 1–1 mot Mexico. Dermed endte samtlige lag på 4 poeng og lik målforskjell. Italia gikk videre på flere scorede mål enn Norge. Italia kom bak Irland på innbyrdes oppgjør og begge var bak Mexico på færre scorede mål.<ref>[http://www.goal.com/en-us/slideshow/5884/6 Group E – 1994] – Goal.com</ref> Italia møtte {{F|Nigeria}} i åttendedelsfinalen. Kampen ble jevn, men Nigeria tok ledelsen tidlig. Roberto Baggio scoret mot slutten av kampen og igjen i ekstraomgangene og reddet Italia. Italia gikk dermed igjen til kvartfinalene. Der møtte de Spania. Dino Baggio scoret for Italia, men Spania utliknet. Deretter plasserte den italienske forsvarsspilleren [[Mauro Tassotti]] en albue i nesen til [[Luis Enrique Martínez García|Luís Enrique]] da denne skulle heade en ball mot mål. Dommeren så ingenting, og spillet fortsatte. Til slutt scoret Roberto Baggio for Italia.<ref>Aidan Williams: [http://backpagefootball.com/blood-heat-spain-italy-1994-world-cup/97826/ Blood and heat – Spain, Italy and the 1994 World Cup] Backpage Football, 4. august 2015, hentet 25. september 2017</ref> Tassotti fikk åtte kampers utestengelse etter kampen.<ref>[http://www.101greatgoals.com/blog/luis-enrique-shakes-hands-with-mauro-tassotti-17-years-after-broken-nose-at-usa-94/ Luis Enrique shakes hands with Mauro Tassotti 17 years after broken nose at USA 94] {{Wayback|url=http://www.101greatgoals.com/blog/luis-enrique-shakes-hands-with-mauro-tassotti-17-years-after-broken-nose-at-usa-94/ |date=20120706000541 }} – 101greatgoals, 30. oktober 2011, hentet 17. mars 2013</ref> I semifinalen møtte Italia Bulgaria, som noe overraskende hadde slått ut Tyskland. Italia vant kampen 2–1 etter to mål av Roberto Baggio. Italia var igjen i finalen, og de møtte igjen Brasil, 24 år siden sist. Der finalen i 1970 var målrik og ensidig, var finalen i 1994 jevn og målfattig. Etter 120 minutter sto det 0–0, og det ble straffesparkkonkurranse i en finale for første gang i VMs historie. Den ble avgjort da mannen som hadde reddet Italia gjentatte ganger, Roberto Baggio, bommet på den siste straffen. Dermed ble Brasil verdensmestre igjen.<ref>John D. Halloran: [http://bleacherreport.com/articles/1798046-world-cups-revisited-the-story-of-usa-1994 World Cups Revisited: The Story of USA 1994] – Bleacher Report, 4. oktober 2013, hentet 27. september 2017</ref> Italia kom i en kvalifiseringsgruppe til EM der kampen effektivt ble mellom dem og {{F|Kroatia}} om hvem som skulle vinne gruppen. Ettersom både vinner og toerne var sikret spill i EM, med unntak av de to siste som måtte spille kvalifisering, ble kampen om seieren rent formell. Italia tapte hjemme og spilte uavgjort borte mot Kroatia, og spilte uavgjort mot {{F|Slovenia}} en gang. De resterende kampene vant Italia, og da Kroatia tapte for {{F|Ukraina}}, endte lagene a poeng, men med kroatene foran på målforskjell. Italia var uansett videre. Da Italia offentliggjorde hvilke spillere som var tatt ut til EM, var Roberto Baggio ikke med på listen. Det førte til spekulasjonser om hvorvidt årsaken var at Sacchi og Baggio ikke kom særlig godt overens, og at dette var en var grunnene til at Roberto Baggio ble tatt ut i 1994 da Pagliuca fikk et rødt kort i tillegg til{{Klargjør}} at han ikke ble inkludert nå. Sacchi forsvarte senere uttaket med at Baggio hadde kneproblemer og ikke var klar til å spille.<ref>[http://www.goal.com/en/news/596/exclusive/2011/12/02/2782009/i-left-roberto-baggio-out-of-euro-96-because-of-fitness-concerns- Legendary ex-boss has denied that he left the star out of his side's trip to England due to infighting, and says Cesare Prandelli needs to keep winning to steer clear of pressure] – Goal.com, 2. desember 2011, hentet 27. september 2017</ref> I [[EM i fotball 1996|EM i 1996]] kom Italia i gruppe med {{F|Russland}}, {{F|Tsjekkia|Den tsjekkiske republikk}} og Tyskland. Italia slo Russland, men tapte for Den tsjekkiske republikk og spilte uavgjort mot Tyskland. Det holdt bare til tredjeplass, og dermed var Italia ute av EM.<ref>[http://bundesligafanatic.com/classic-euro-performances-germany-vs-italy-1996-arrivederci-italia/ Classic EURO Performances – Germany vs Italy – 1996 – “Arrivederci Italia!”] – Bundesliga Fanatic, 1. juli 2012, hentet 27. september 2017</ref> Sacchi gikk av etter turneringen. === Mot nytt verdensmesterskap (1997–2006) === Sacchi ble av flere italienere ansett som en for streng taktiker uten spilleglede, mens hans arvtaker [[Cesare Maldini]] var langt lettere tilgjengelig. Med ny trener og hardt arbeid ble også Roberto Baggio inkludert i troppen.<ref>[https://www.theguardian.com/football/2016/apr/05/cesare-maldini-obituary Obituary: Cesare Maldini] – THe Guardian 5. april 2016, hentet 27. september 2017</ref><ref>[http://www.football-italia.net/node/48777 Azzurri pay the penalty] (part one) – Football Italia</ref> I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] kom Italia i en ny gruppe der de i hovedsak konkurrerte mot én motstander, denne gangen England. Italia begynte godt, og slo England borte med [[Gianfranco Zola]] som matchvinner. Det ble etter hvert et par uavgjort for mye, mot {{F|Georgia}} og Polen, i tillegg til hjemmekampen mot England. Det holdt for England til å komme seg foran Italia. Italia ble heller ikke beste toer, og måtte dermed ut i kvalifisering mot Russland. Den første kampen ble spilt i Russland og endte 1–1, mens Italia vant 1–0 i den andre og kvalifiserte seg da til VM.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/france1998/matches/preliminaries/europe/index.html Qualifiers Europe] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/france1998/matches/preliminaries/europe/index.html |date=20170928005911 }} – FIFA.com</ref> I VM havnet Italia i gruppe med Chile, Østerrike og Kamerun. I den første kampen møtte Italia Chile. Italia tok ledelsen tidlig ved [[Christian Vieri]], men Chiles superduo [[Iván Zamorano]] og [[Marcelo Salas]] stelte i stand problemer, og sistnevnte socret tre minutter på overtid i første og tre minutter inne i andre omgang. Det sto 2–1 helt til i det 85. minutt, da Roberto Baggios dribleserie ble avsluttet av en hands av en chilensk forsvarer i straffefeltet, og dermed straffe. Roberto Baggio, som bommet sist gang han var i VM, tok straffen selv, og scoret utlikningsmålet.<ref>[http://www.nytimes.com/1998/06/12/sports/world-cup-98-baggio-s-kick-saves-italians-from-upset-by-chile.html?mcubz=0&mcubz=0 WORLD CUP '98; Baggio's Kick Saves Italians From Upset by Chile] – Los Angeles TImes 12. juni 1994, hentet 27. september 2017</ref> Vieri scoret to av målene da Italia bekjempet Kamerun 3–0 i den andre kampen, og i den tredje kampen var det igjen Baggio og Vieri som scoret Italias mål i 2–1-seieren mot Østerrike. I åttendedelsfinalen fortsatte Vieri å score med sitt femte mål da Norge ble slått 1–0. Det stoppet imidlertid i kvartfinalen, da Italia spilte 0–0 mot Frankrike og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Både Vieri og Baggio scoret sine, men [[Luigi Di Biagio]] bommet på sitt, og dermed var Italia ute. Maldini gikk av noe etter VM, delvis etter kritikk for sin defensive catenaccio-aktige stil.<ref>[https://www.bt.no/100Sport/fotball/AC-Milan-legenden-Cesare-Maldini-er-dod-213396b.html AC Milan-legenden Cesare Maldini er død] {{Wayback|url=https://www.bt.no/100Sport/fotball/AC-Milan-legenden-Cesare-Maldini-er-dod-213396b.html |date=20170928055833 }} – 3. april 2016, hentet 27. september 2017</ref> ==== Dino Zoff (1998–2000) ==== [[Fil:Totti Euro 2000.jpg|mini|[[Alessandro Del Piero]] og [[Francesco Totti]] under [[EM i fotball 2000|EM i 2000]].]] Keeperlegenden Dino Zoff tok over som trener. Zoff valgte en mer offensiv spillestil. Italia begynte kvalifiseringen godt med 2–0 hjemme mot Wales og deretter 2–0 over Sveits med [[Alessandro Del Piero]] som tomålsscorer. Italia slo også Danmark borte 2–1 etter at [[Filippo Inzaghi]] scoret etter et minutt. Det ble deretter uavgjort 1–1 mot {{F|Belarus}} hjemme, men så slo Italia Wales 4–0 hjemme. Italia trengte ett poeng for å være helt sikker på å vinne gruppen, men tapte overraskende 2–3 hjemme mot Danmark. Det ble 0–0 mot Belarus borte i siste kamp, og Italia var dermed videre til [[EM i fotball 2000|EM i Nederland og Belgia]] i 2000. Igjen gjentok tradisjonen seg at Italia spilte svakt i kampene opp mot VM, denne gangen blant annet etter hjemmetap for Belgia og bortetap for Norge, og igjen var pressen skeptisk.<ref name="speck">Ivan Speck: [http://www.espnfc.com/euro2000/news/20000704itazoff.html Zoff resigned after attack from Berlusconi] ESPN, 4. juli 2000, hentet 27. september 2017</ref> Tyrkia, Belgia og Sverige ventet i EM. Italias første kamp var mot Tyrkia, og kampen endte 2–1 til Italia etter at Inzaghi satte inn en straffe i det 70. minutt. Italia slo deretter Belgia 2–0. I den siste kampen ble det en jevn kamp mot Sverige. Di Biagio scoret for Italia, [[Henrik Larsson]] utliknet for Sverige og Del Piero ble matchvinner. Italia vant dermed puljen med tre seire på tre kamper. i kvartfinalen ventet Romania. Italia scoret to ganger ved [[Francesco Totti]] og Inzaghi, og vant kampen 2–0. I semifinalen ventet Nederland. Kampen endte 0–0 etter 120 minutter, så den gikk til ekstraomganger. Di Biagio, som hadde bommet i 1998, tok første straffe for Italia og scoret. Deretter scoret Italia to ganger til på sine fire forsøk, mens Nederland bare konverterte én av sine fire straffer. Italia hadde dermed kommet til finalen igjen. I finalen møtte de regjerende verdensmester Frankrike. Italia tok ledelsen og holdt den til godt ut over overtiden, men i det fjerde overtidsminutt utliknet Frankrike. Finalen gikk til [[Golden goal og silver goal|golden goal]] som Frankrike vant. Etter å ha mottatt mye kritikk fra blant andre [[Silvio Berlusconi]] for å ikke markere [[Zinedine Zidane]] og sikre seieren, gikk Zoff av samme kveld.<ref name="speck"/> ==== Giovanni Trapattoni (2000–2004) ==== Ny trener var Giovanni Trappatoni, som hadde en langt mer defensiv stil enn Zoff.<ref>[https://www.theguardian.com/football/2014/jun/01/world-cup-25-stunning-moments-italy-south-korea World Cup: 25 stunning moments … No21: Italy lose to South Korea in 2002] – The Guardian 1. juni 2002, hentet 28. september 2017</ref> Trapattoni fikk en lett gruppe til kvalifiseringen til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]]. Etter å ha spilt uavgjort mot Ungarn borte vant Italia de neste fem kampene på rad, inkludert begge mot hovedutfordrerne Romania og {{F|Georgia}}. Det ble en uavgjort mot Litauen før Italia avsluttet kampanjen ved å slå Ungarn hjemme. Italia vant gruppen med fire poeng. Inzaghi ble toppscorer i Italias gruppe med 7 mål.<ref>[http://www.rsssf.com/tables/2002q.html World Cup 2002 Qualifying] – RSSSF.com</ref> Italia endte i VM-gruppe med {{F|Ecuador}}, Kroatia og Mexico. Italia begynte med en komfortabel seier over Ecuador med to mål av Vieri. Deretter gikk ting noe dårligere. Italia tapte 1–2 for Kroatia. Italia burde slå Mexico for å være sikre, men Mexico tok ledelsen. Del Piero utliknet mot slutten av kampen for Italia, og ettersom Ecuador slo Kroatia 1–0, var Italia videre uansett. Italias opphold ble imidlertid kort. I åttendedelsfinalen møtte de Sør-Korea igjen, og tapte på golden goal. Imidlertid var det mange som kritiserte dommeren i den kampen for å ha vært korrupt. Dommeren måtte kort tid etter gå av etter anklager for kampfiksing.<ref>[http://bleacherreport.com/articles/630035-ranking-the-top-10-world-football-scandals-of-all-time/page/4 South Korea's 2002 World Cup] – Bleacher report 30. mars 2011, hentet 17. mars 2013</ref> Italia måtte konsentrere seg om [[EM i fotball 2004|EM i Portugal i 2004]]. Italia kom i gruppe med Wales, Finland, {{F|Serbia og Montenegro}} og {{F|Aserbajdsjan}}. Etter to uavgjort mot Serbia og Montenegro, et tap mot Wales borte og fem seire, var Italia gruppevinner. Wales tok en overraskende andreplass. Italia kom til EM, der de kom i gruppe med Sverige, Danmark og Bulgaria. Italia spilte uavgjort mot de to skandinaviske landene – 0–0 mot Danmark og 1–1 etter en sen svensk utlikning mot Sverige. I EM det året var det slik at ved poenglikhet var det målforskjell og mål i innbyrdes oppgjør som telte. Italia hadde 1–1 mot Sverige og Danmark, mens Danmark hadde 0–0 og Sverige altså 1–1.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/euro_2004/3787519.stm Italy 1–1 Sweden] – BBC 18. juni 2004, hentet 28. september 2017</ref> Italia måtte slå Bulgaria og håpe på en vinner mellom Danmark og Sverige. Ble det uavgjort, ville 0–0 medført at Italia holdt seg foran Danmark, og med 1–1 ville Italia og Danmark ha vært helt uavgjort. Kampen endte 2–2 mellom de skandinaviske naboene. Flere enn italienske medier spekulerte i at det var avtalt spill.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/jun/18/euro-2012-sweden-denmark-2-2 Euro 2004: Sweden v Denmark – they said it would not end 2–2 … but it did] – The Guardian, 18. juni 2012 hentet 17. mars 2013</ref> Det ble Trapattonis siste kamp som trener for Italia. ==== Marcello Lippis første forsøk (2004–2006) ==== [[Fil:Marco Materazzi.jpg|left|mini|[[Marco Materazzi]] markerte seg under [[VM i fotball 2006|VM i 2006]].]] [[Marcello Lippi]] ble ny trener, og hans fokus var mer på å skape et fellesskap enn å satse enten på en offensiv eller en defensiv rolle.<ref>Matt Gault: [https://thesefootballtimes.co/2016/04/14/marcello-lippi-the-man-who-conquered-football/ Marcello Lippi: The man who conquered football with a cigar in his mouth] – These Football Times, 14. april 2016, hentet 28. september 2017</ref> Italia kom i VM-kvalifiseringsgruppe med Norge, Skottland, Slovenia, Belarus og {{F|Moldova}}. På tross av et overraskende bortetap mot Slovenia og to uavgjort borte mot Norge og Skottland, hadde Italia full kontroll på gruppen, og vant med 5 poeng på Norge, som ble nummer 2. I tillegg til dette hadde Italia gode treningskamper med seire over Nederland og Tyskland, noe som økte forventningene. Det som dempet dem var [[Calciopoli]]-skandalen, der det ble oppdaget korrupsjon og bestikkelser.<ref>{{Språkikon|se|Svensk}} [http://expressen.se/index.jsp?a=584208 ''«Juventus kan flyttas ner»'']{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }} – [[Expressen]] 12. mai 2006, hentet 28. september 2017</ref> Italia kom i gruppe med {{F|Ghana}}, USA og Den tsjekkiske republikk. I Italias første kamp slo de Ghana 2–0 med [[Andrea Pirlo]] som første målscorer. Mot USA ble det uavgjort 1–1 etter at Italia først fikk et rødt kort på [[Daniele De Rossi]] midt i første omgang, mens USA fikk en mann utvist på hver side av pausen.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2006/4853182.stm Italy 1–1 USA] – BBC 17. juni 2006, hentet 28. september 2017</ref> Italia vant også sin siste kamp, mot Den tsjekkiske republikk, med 2–0 etter at [[Marco Materazzi]] og Inzaghi scoret. Italia vant dermed puljen og gikk videre til åttendedelsfinale. Australia ventet i en kamp der Materazzi ble noe strengt utvist tidlig i kampen, og avgjørelsen kom etter en straffe i det 5. overtidsminutt til Italia, der Totti scoret.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2006/4991534.stm Italy 1–0 Australia] – BBC Sport 26. juni 2006, hentet 17. mars 2013</ref> I kvartfinalen møtte Italia Ukraina, og Italia vant 3–0 etter ett mål av [[Gianluca Zambrotta]] og to av [[Luca Toni]]. I semifinalen møtte Italia Tyskland til en kamp som sto 0–0 til det 119. minutt, da to raske italienske scoringer betydde at Italia var klare for finalen igjen.<ref>Kevin McCarra: [https://www.theguardian.com/football/2006/jul/05/worldcup2006.match Del Piero deals knockout blow to Germany] – The Guardian 5. juli 2006, hentet 28. september 2017</ref> I finalen ventet Frankrike. Finalen ble intens, og startet med en straffe til Frankrike som [[Zinedine Zidane]] scoret på. Tolv minutter etterpå utnyttet Materazzi en corner fra Pirlo og utliknet. Dette ble resultatet etter 120 minutter. De to målscorerne kom i fokus mellom ekstraomgangene og straffesparkkonkurransen, da ordklammeri dem imellom medførte at Zidane skallet Materazzi i brystkassen. Zidane ble øyeblikkelig utvist.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2007/aug/18/newsstory.sport2 And Materazzi's exact words to Zidane were...] – The Guardian 18. august 2007, henet 17. mars 2013</ref> Italia vant straffesparkkonkurransen 5–3 og ble verdensmestre. === Skuffelser og bragder (2007–) === Siden 1968–1970 var det ytterst sjelden at Italia leverte to gode mesterskap etter hverandre. Dette stemte også den siste tiden. VM i 1998 var en skuffelse, EM i 2000 endte i sølv, VM i 2002 i åttendedelsfinale og EM 2004 i gruppespill. Etter VM i 2006 var det derfor langt fra sikkert hvordan det skulle gå. I tillegg valgte Lippi noe overraskende ikke å fornye kontrakten etter VM. Ny trener ble [[Roberto Donadoni]]. Valget av en da så ung spiller skapte igjen skepsis, og det ble kommentert at andre trenere som var naturlige førstevalg, som [[Fabio Capello]], [[Carlo Ancelotti]] og [[Cesare Prandelli]], ikke var tilgjengelige på grunn av klubbkontrakter.<ref name="donadoni">[http://www.footballitaliano.co.uk/p6_66_417_the-coaches-roberto-donadoni-2006-2008.html#.Wc078ajTSUk The Coaches: Roberto Donadoni] {{Wayback|url=http://www.footballitaliano.co.uk/p6_66_417_the-coaches-roberto-donadoni-2006-2008.html#.Wc078ajTSUk |date=20170929044058 }} – Football Italiano</ref> ==== Roberto Donadoni (2006–2008) ==== [[Fil:Andrea Pirlo Euro 2012 vs England 01.jpg|mini|[[Andrea Pirlo]] fikk en stadig mer dominerende rolle i Italias landslag. {{Byline|Илья Хохлов}}]] Donadoni valgte å eksperimentere med formasjonen, og hadde blant annet i begynnelsen en langt mer offensiv 4-3-3-stil.<ref name="donadoni" /> De fikk en dårlig start på kampanjen etter uavgjort hjemme mot Litauen og tap borte for Frankrike. Deretter tok Italia seg opp med hjemmeseier over Ukraina, borteseier over Georgia, hjemmeseier over Skottland og borteseier mot {{F|Færøyene}}. Etter en hjemmeseier mot Litauen var Italia igjen i førersetet i gruppen, der Skottland, Ukraina og Frankrike slo hverandre. Italia møtte Frankrike hjemme og spilte 0–0. Italienerne fortsatte med å slå Ukraina borte og Georgia hjemme, og da Italia slo Skottland 2–1 hjemme, var både Italia og Frankrike kvalifisert før Italia også slo Færøyene 3–1 hjemme. Under [[EM i fotball 2008|EM i 2008]] ble Italia plassert i nok en tøff gruppe, med Nederland, Romania og Frankrike. Italia begynte med å tape 0–3 mot Nederland før de spilte uavgjort 1–1 mot Romania. Avgjørelsen om hvem som gikk videre i tillegg til suverene Nederland falt på kampen mellom Italia og Frankrike. Italia vant 2–0 med scoringer av Pirlo og [[Daniele De Rossi]]. Pirlo og [[Gennaro Gattuso]] fikk imidlertid begge gult kort, og kunne ikke spille kvartfinalekampen.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2008/artikkel.php?artid=505180 Italia klare for kvartfinale] – VG 17. juni 2008, hentet 18. mars 2013</ref> I kvartfinalen møtte Italia Spania, og kampen endte 0–0 og gikk til straffesparkkonkurranse, som Italia tapte etter at [[Antonio Di Natale]] bommet. FIGC hadde beskjeden tro på Donadoni selv før EM begynte, og de la inn en klausul i toårskontrakten han signerte før EM om at Italia måtte nå semifinalen. De benyttet seg av den, og hadde Donadonis arvtaker, og også forgjenger, klar.<ref name="donadoni" /> ==== Marcello Lippis andre forsøk (2008–2010) ==== Lippi ble gjeninnsatt som landslagstrener. I [[Kvalifisering til VM i fotball 2010 (UEFA)|kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika i 2010]] hadde Italia ingen problemer med Irland, Bulgaria, {{F|Montenegro}}, Kypros og Georgia, og med tre uavgjort (borte mot Bulgaria, hjemme mot Irland og hjemme mot Irland da Italia formelt ble kvalifisert) og resten seire var det aldri noen tvil om at Italia skulle til [[Sør-Afrika]]. [[VM i fotball 2010|VM i Sør-Afrika]] ble imidlertid en stor skuffelse for Italia. De havnet i gruppe med {{F|Paraguay}}, {{F|New Zealand}} og {{F|Slovakia}}, og måtte leve med favorittstempelet. Det begynte med 1–1 mot Paraguay der aldrende Italia måtte kjempe seg tilbake mot et søramerikansk lag som tok ledelsen.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2010/matches/match_11/default.stm Italy 1–1 Paraguay] – BBC</ref> Det ble også 1–1 mot New Zealand med utlikning på straffespark etter et tidlig newzealandsk mål.<ref>[https://www.theguardian.com/football/2010/jun/20/new-zealand-italy-world-cup World Cup 2010: New Zealand hold defending champions Italy to a draw] – The Guardian 20. juni 2010, hentet 28. september 2017</ref> Kampen mot Slovakia ble avgjørende. Ved uavgjort 0–0 ville Italia og New Zealand trekke lodd om videre spill, ved annen uavgjort gikk Italia videre. Men Slovakia gikk opp i 2–0 etter kort tid, og Italia greide aldri å utlikne. Di Natale reduserte til 1–2, men så gikk slovakene opp til 1–3 før Italia reduserte til 2–3 på overtid. Italia var dermed ute og Lippi gikk av for andre gang.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2010/artikkel.php?artid=10002138 Italia-sjefen tok all skyld for sjokk-exiten] – VG.no 24. juni 2010, hentet 18. mars 2013</ref> ==== Cesare Prandelli (2010–2014) ==== [[Fil:Mario Balotelli Euro 2012 vs England 03.JPG|mini|left|[[Mario Balotelli]] her mot {{F|England}}, ble en av Italias store spillere under [[EM i fotball 2012|EM i 2012]]. {{Byline|Олег Дубина}}]] Cesare Prandelli var denne gangen fri fra vanskelige klubbkontrakter, og fikk oppgaven å ta Italia tilbake til toppen igjen. Italia fikk en lett gruppe, og vant den greit etter å ha spilt to uavgjort, mot Nord-Irland og {{F|Serbia}} borte, og å ha vunnet resten. Hjemmekampen mot Serbia ble avbrutt da serbiske fans kom inn på banen. Kampen ble satt til 3–0 til Italia. Under oppkjøringen til [[EM i fotball 2012|EM i 2012]] rullet det opp nok en kampfiksingsskandale.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/italia/article235799.ece 22 italienske klubber tiltalt for kampfiksing] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/italia/article235799.ece |date=20120711002619 }} NTB/Aftenposten 9. mai 2012, hentet 18. mars 2013</ref> Dette gjorde at Italia fikk begrenset tillit hos forhåndstippere.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2012/artikkel.php?artid=10073516 Arne Scheie spår italiensk EM-fiasko] VG 6. juni 2012, hentet 18. mars 2013</ref> Riktignok hadde dette også vært tilfelle i 1982 og 2006, men ettersom Italia også hadde tapt en treningskamp 0–3 mot Russland, skapte dette videre skepsis.<ref>[http://www.mirror.co.uk/sport/football/news/euro-2012-preview-team-by-team-866442 Euro 2012 preview: Your at-a-glance guide to the 16 teams in Polkraine] – Martin Lipton i Daily Mirror, 7. juni 2012, hentet 18. mars 2013</ref> Italia kom i gruppe med Spania, Kroatia og Irland, sistnevnte med Trappatoni som landslagssjef. I den første kampen møtte Italia regjerende europa- og verdensmester Spania. Kampen endte 1–1 etter at Di Natale tok ledelsen for Italia, men Spania utliknet tre minutter etterpå. Deretter ble det uavgjort også mot Kroatia ved at Pirlos ledelse ble utliknet mot slutten av kampen. Italia måtte dermed vinne over Irland med mer enn to mål og håpe på en vinner i kampen mellom Spania og Kroatia. Italia vant 2–0 etter mål av [[Antonio Cassano]] og [[Mario Balotelli]], og Spania vant til slutt mot Kroatia etter mål i det 88. minutt. Italia hadde dermed sneket seg til kvartfinale. [[Fil:Claudio Marchisio Euro 2012 vs England.jpg|mini|[[Claudio Marchisio]] markerte seg på flere måter under [[VM i fotball 2014|VM i 2014]]. {{Byline|Илья Хохлов}}]] Der ventet England. Italia dominerte hele kampen, men lyktes ikke å score mål. Dermed gikk kampen til straffesparkkonkurranse, som Italia vant. I semifinalen møtte Italia Tyskland. Italias store spillere i den kampen var Pirlo og Balotelli. Sistnevnte scoret begge målene i 2–1-seieren som betydde at laget som få hadde tro på kom til finalen.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2012/artikkel.php?artid=10051251 Balotelli: – Den beste kvelden i mitt liv] – VG 29. juni 2012, hentet 18. mars 2013</ref> Italia møtte Spania i finalen, tre uker etter forrige møte. Imidlertid ble Italia utspilt av Spania, og i tillegg fikk de skade på den siste innbytteren [[Thiago Motta]], som ikke hadde varmet opp før innbyttet, og Italia tapte hele 0–4, det største finaletapet i EM- og VM-historien. Like fullt hadde Italia kommet til en finale mot de fleste oddsene. I [[Kvalifisering til VM i fotball 2014 (UEFA)#Gruppe B|kvalifiseringen til VM i 2014]] møtte Italia Danmark, Den tsjekkiske republikk, Bulgaria, {{F|Armenia}} og Malta. Italia begynte med uavgjort 2–2 borte mot Bulgaria med [[Pablo Daniel Osvaldo|Dani Osvaldo]] som Italias tomålsscorer. Deretter vant de 2–0 hjemme mot Malta og 3–1 borte mot Armenia. Italias hjemmeseier 3–1 mot Danmark gjorde at Italia lå godt an, mens Danmark falt bak. Da Den tsjekkiske republikk spilte uavgjort hjemme mot Bulgaria samme dag, ledet Italia gruppen. Italia fortsatte med borteseier mot Malta og uavgjort mot Den tsjekkiske republikk borte. Innen da hadde Danmark, Bulgaria og Den tsjekkiske republikk tatt nok poeng fra hverandre til at ingen av dem så ut til å være sannsynlige utfordrere. Da Armenia også slo Danmark og Den tsjekkiske republikk borte, var kvalifiseringen i realiteten over. Italia fortsatte med 1–0 hjemme mot Bulgaria og 2–1 hjemme mot Den tsjekkiske republikk. Da Italia spilte uavgjort borte mot Danmark, var også siste rest av tvil fjernet. I sin siste kamp, hjemme mot Armenia, spilte Italia 2–2. Kampen hadde ingen større betydning for noen av de to involverte. Italia var dermed videre til [[VM i fotball 2014|VM i 2014]]. De fikk en tøff grupe, med kamper mot England, Uruguay og {{F|Costa Rica}}. Italia begynte mot England. [[Claudio Marchisio]] scoret kampens første mål etter 35 minutter, men [[Daniel Sturridge]] utliknet rett etterpå. Mario Balotelli satte inn 2–1 tidlig i andre omgang, og det ble sluttresultatet.<ref>Phil McNulty: [http://www.bbc.com/sport/football/25285071 England 1–2 Italy] – BBC Sport, 20. juni 2014, hentet 28. september 2017</ref> I den andre kampen spilte Italia mot et svært defensivt Costa Rica. Kampen ble avgjort på en costaricansk lobb som gikk inn. Italia tapte dermed 0–1. For å gå videre måtte Italia spille uavgjort mot eller slå Uruguay. Kampen dem imellom ble tøff, og Italia fikk Marchisio sendt ut etter en hard takling med knottene først. Uruguay vant 1–0 og Italia gikk ut, men mest oppmerksomhet fikk Uruguays [[Luis Suárez]] etter å ha bitt [[Giorgio Chiellini]] i skulderen. Prandelli bestemte seg for øyeblikkelig å gå av som landslagssjef.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sport/worldcup2014/article-2668407/Cesare-Prandelli-quits-Italy-coach-And-Roy-Hodgson-Englands-wreckage-World-Cup.html Cesare Prandelli quits as Italy coach. And so should Roy Hodgson after England's wreckage of a World Cup] – Daily Mail 24. juni 2014, hentet 12. juli 2014</ref> ==== Antonio Conte (2014–2016) ==== Ny landslagstrener ble [[Antonio Conte (fotballspiller)|Antonio Conte]].<ref>[http://www.theguardian.com/football/2014/aug/14/antonio-conte-italy-new-manager Antonio Conte new manager] – The Guardian, 14. august 2014, hentet 5. juni 2015</ref> Contes Italia startet med fem seire og tre uavgjort, blant dem 1–1 mot England i en treningskamp der ingen hadde toppet laget.<ref>[http://www1.skysports.com/football/news/11095/9784005/italy-manager-antonio-conte-praises-england-after-1-1-draw-in-turin Italy manager Antonio Conte praises England after 1–1-draw in Turin] – Sky Sports, 1. april 2015, hentet 5. juni 2015</ref> Blant de andre sju kampene var flere kvalifiseringskamper, inkludert Italias første kvalifiseringsseier over Norge i Norge på bortebane på 77 år<ref>[http://www.gazzetta.it/Calcio/Nazionale/09-09-2014/euro-2016-qualificazioni-norvegia-italia-0-2-gol-zaza-bonucci-90400337147.shtml?refresh_ce-cp Euro 2016, qualificazioni. Norvegia–Italia 0–2. Gol di Zaza e Bonucci] – Gazetta della Sport, 9. september 2014, hentet 28. september 2017</ref>, 2–1 hjemme mot {{f|Aserbajdsjan}}, 1–0 borte mot Malta, uavgjort hjemme mot Kroatia og borte mot Bulgaria og seier over Albania, i tillegg til 2–0-seier i en treningskamp rett etter VM mot Nederland. Etter England-kampen spilte Italia uavgjort også borte mot Kroatia før det første tapet kom i form av 0–1 i en treningskamp mot Portugal.<ref>[http://www.espnfc.us/international-friendly/match/420385/italy-portugal/report Portugal hand Antonio Conte first defeat as Italy coach in friendly] – ESPN 16. juni 2015, hentet 28. september 2017</ref> Italia avsluttet kvalifiseringen med fire seire og gruppeseier i tillegg til et par svake oppkjøringskamper til [[EM i fotball 2016|EM]]. Foran EM var igjen italiensk presse skeptisk. Delvis var dette fordi Conte hadde mistet mye av den aldrende generasjonen, mens den yngre generasjonen med [[Mario Balotelli]] og [[Antonio Cassano]] ikke hadde overbevist.<ref>James Horncastle: [http://www.espnfc.us/team/italy/162/blog/post/2658298/italy-reach-euro-2016-but-are-they-improving-under-conte Italy qualify for Euro 2016 but are they improving under Antonio Conte?] ESPN, 11. oktober 2015, hentet 27. september 2017</ref> Italia begynte EM med 2–0 over outsider Belgia.<ref>[https://www.nrk.no/sport/italia-ga-alt-da-belgia-ble-slatt-1.12996406 Blodig Conte etter seieren: – De blødde for drakta] – NRK.no 13. juni 2016, hentet 28. september 2017</ref> Deretter møtte Italia Sverige igjen, og vant denne gangen 1–0. Den siste kampen endte med tap, 0–1, for Irland, men Italia var allerede videre.<ref>[https://www.theguardian.com/football/2016/jun/22/italy-republic-of-ireland-euro-2016-match-report Robbie Brady’s header earns Ireland win over Italy and last-16 spot] – The Guardian, 22. juni 2016, hentet 28. september 2017</ref> I åttendedelsfinalen møtte Italia Spania igjen, og denne gangen vant de 2–0. I kvartfinalen møtte de Tyskland, som i konkurranseøyemed aldri hadde slått Italia. Denne kampen endte 1–1 etter full tid, og det gikk til straffesparkkonkurranse. Her trakk Tyskland det lengste strået, og slo dermed for første gang ut Italia.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/fotball-em-2016/tyskland-videre-etter-vanvittig-straffedrama-dreier-seg-om-vinnerkultur/a/23729837/ Tyskland videre etter vanvittig straffedrama: – Dreier seg om vinnerkultur] – VG.no 2. juli 2016, hentet 28. september 2017</ref> Conte hadde allerede skrevet under kontrakt med [[Chelsea FC]] før EM, og trakk seg dermed etter kampen.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/fotball-em-2016/trenerprofiler-hyller-conte-han-er-lidenskap/a/23729610/ Trenerprofiler hyller Conte: – Han ER lidenskap] – VG-no, 2. juli 2016, hentet 28. september 2017</ref> ==== Gian Piero Ventura (2016–)==== Ny trener ble [[Gian Piero Ventura]]. Der Conte hadde benyttet seg delvis av «oriundi», det å hente inn søramerikanske spillere med italiensk avstamning til landslaget, satset Ventura i stedet på den yngre garde. I Italia hadde det eksistert en debatt om problemet med avhengighet av aldrende stjerner og unge stjerner som ikke leverte siden Lippis andre periode som landslagstrener. Ventura ønsket å satse på å bygge ikke bare fremtiden, men Italias nye fotballstil, rundt de yngre spillerne.<ref name="ventura">[https://www.theguardian.com/football/the-gentleman-ultra/2017/mar/24/italy-albania-gian-piero-ventura-manager-world-cup-2018 Italy's veteran manager turns to youth to restore their former World Cup glories] – The Guardian/The Gentleman Ultra, 24. mars 2017, hentet 28. september 2017</ref> I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2018|VM i Russland i 2018]] gikk det svært lovende for Venturas Italia lenge, ser man bort ifra et hjemmetap i en treningskamp mot Frankrike i Venturas første kamp. Italia slo Israel borte, spilte uavgjort hjemme for Spania, slo {{f|Makedonia}} og {{f|Liechtenstein}} borte og Albania og Liechtenstein hjemme uten problemer, i tillegg til seier i treningskamp mot Nederland og Uruguay og uavgjort mot Tyskland. Det første tapet i kvalifiseringen siden 2006 kom imidlertid borte mot Spania, der Italia tapte hele 0–3. Ventura forsvarte seg med at valget av den noe uvanlige 4-2-4-formasjonen handlet om å eksperimentere til VM, som han anså det som svært sannsynlig at Italia kom til.<ref>[http://www.espnfc.com/world-cup-qualifying-uefa/story/3195264/italys-gian-piero-ventura-defends-his-tactics-after-3-0-loss-to-spain Italy's Gian Piero Ventura defends his tactics after a 3–0-loss to Spain] – ESPN 2. september 2017, hentet 28. september 2017</ref> Italia klarte ikke å kvalifisere seg til [[VM i fotball 2018|Verdensmesterskapet]] i 2018 (se [[Italias herrelandslag i fotball i 2018]]), etter 0-1-tap mot [[Sveriges herrelandslag i fotball|Sverige]] over to kamper. Dette var andre gang at laget mislyktes i å kvalifisere seg (første gang i 1958).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger presiseringer
Kategori:Artikler med døde eksterne lenker
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter