Redigerer Islendingesagaer (avsnitt)

== Kjennetegn ved sjangeren==

«Saga» har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med ''fortelling''. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som [[historie]] eller [[diktning]]. Begivenhetene fortelles i strengt kronologisk orden.

Sagaene har en relativt standardisert komposisjon. I innledningen blir handlingen plassert i tid og sted, og det blir gjort rede for personenes slektskapsforhold. Deretter presenteres hovedkonflikten, som kan bunne i erotiske forhold, i fornærmelser eller i strid om eiendom. Konflikten mellom de stridende partene trappes opp – ofte i form av en spiral av drap og hevndrap – mot et klimaks som ofte innebærer at helten lider en skjebnebestemt død. Noen sagaer kan ha en kort epilog som oppsummerer hva som videre skjedde med personene rundt helten.
[[Fil:Egil Skallagrimsson 17c manuscript.jpg|thumb|left|Bilde fra et bind av [[Egils saga]] fra 1700-tallet]]

De ulike emnene blir behandlet i saklig, realistisk ånd, uten indre grublerier av [[metafysikk|metafysisk]] eller [[moral]]sk art. Sagaene har en streng [[epikk|episk]] objektivitet hvor fortellerens jeg er totalt fraværende. Synsvinkelen ligger alltid utenfor personene, men deres indre liv kan komme til uttrykk ved at de forteller om drømmer de har hatt eller kveder strofer med følelsesladd innhold. Stilen er knapp og uten utsmykning, påpeker den norske litteraten [[Edvard Beyer]], ofte preget av underdrivelser (''litotes'' – ‘understatement’) og med en djerv humoristisk virkning, skjønt heller ikke fremmed for dramatiske overdrivelser. 

Framstillingen veksler mellom referat og scene på den måten at lange tidsrom som er uten betydning for hovedkonflikten komprimeres i én eller noen få setninger, mens det dveles ved avgjørende situasjoner der replikkvekslinger får stor vekt.

Ideologien avtegnes i personenes tale og handlinger og gjenspeiler en norrøn, hedensk opprinnelse hvor sporene av kristen etikk sjelden trenger under overflaten. De er preget av ubetinget lagnadstro (skjebne), selvhevdelse, stolthet, manndom (det motsatt av ''ergi'', umandighet), løftetro, men også rettsbevissthet.