Redigerer Iskrem (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Eisverkäufer-1.jpg|thumb|Isselger i Roma ca. 1820]]

Spiseis har vært kjent siden oldtiden. [[Marco Polo]] (1254–1324) skal ha fortalt fra sine reiser i [[Kina]] hvor menneskene i «Østens rike» spiste is 3000 år før Kristus. Også oldtidens grekere og romere, var isspisere; isen var gjerne et høydepunkt i deres legendariske gjestebud. Ved keiser [[Nero]]s festbord måtte det aldri bli tomt for is, da ble det utrygt for de ansvarlige.

Is var ikke så lett tilgjengelig før i tiden som nå. Hovedingrediensene var is fra [[bre]]er og [[snø]] fra fjellene – i Hellas for eksempel fra toppen av det hellige [[Olympus]]-fjellet. Veien til gourmetenes bord var lang og omstendig. Man sikret seg et sommerlager ved å hardstampe is og snø i trekledde jordhull og dekke det til med strå og [[mandler]].

De [[Hellas|greske]] og [[romer]]ske kokkene laget «iskrem» ved å blande is og snø med [[kanel]], [[fiol]]er, [[honning]] og alle typer tørkede [[frukt]]er som [[dadler]] og [[Ekte fiken|fikener]]. En rett for guder, bokstavelig talt. Mange av disse ingrediensene er fortsatt i daglig bruk.

Samtidig som oldtiden kulturer gikk under, gikk også kunsten å lage is i glemmeboken. Men i [[middelalderen]] ble is på nytt en populær rett, noe som en konditor fra [[Sicilia]] har fått æren for. Han fant ut hvordan man ved hjelp av [[salpeter]] kunne fremstille kunstig is.