Redigerer Isidor av Thessalonika (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Isidor ble født i det sørlige Grekenland om dro til Konstantinopel i ung alder. Han ble der [[hegumen]] (abbed) ved St.&nbsp;Demetrius-klosteret i byen. Han ivret for forsoning med [[Vestkirken]], og ble i [[1434]] sendt av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Johannes VIII]] for å åpne forhandlinger med dette for øye på [[konsilet i Basel]].{{tr}}

===Metropolitt av Kyiv===
I [[1437]] utnevnte den økumeniske patriark [[Iosef II]] Isidor til [[metropolitt av Kyiv]] (med sete i [[Moskva]]), som var det høyeste embetet i [[den russisk-ortodokse kirke|den russiske kirka]]. Snart etter reiste han med en russisk delegasjon til [[konsilet i Ferrara]], der han undertegnet enhetsavtalen. Den fikk ingen varig virkning, fordi andre østlige kristne avviste den snart etter.{{tr}}

===Kardinal===
Rett etter konsilet utnevnte [[pave Eugenius IV]] Isidor til [[apostolisk legat]] for hele [[Russland]] og [[Litauen]] og kreerte ham den 18. desember 1439 til [[kardinal]]. Da Isidor ankom Moskva i 1441 og proklamerte unionen med Roma i kirken i [[Kreml (Moskva)|Kreml]], ble det klart at verken storfyrst [[Vasilij II av Russland|Vasilij&nbsp;II]] eller storparten av de russiske biskoper ville vite noe av det. Han ble avsatt av et bisperåd og fengslet av storfyrsten. Dette førte også til et brudd mellom den russiske og den greske kirke, siden metropolittene av Moskva deretter ble valgt uten godkjenning fra den økumeniske patriarken.

Isidor klarte i 1443 å flykte og rømte til [[Roma]]. Der utnevnte [[pave Nikolas V]] ham til [[kardinalbiskop]] av [[Sabina bispedømme|Sabina]]. Paven sendte ham til Konstantinopel for å få bekreftet gjenforeningen med den ortodokse kirke, og sendte også med ham 200 soldater for å forsterke byens forsvar mot [[det osmanske rike|osmanene]]. Den 12. desember 1452 ble gjenforeningen markert med en gudstjeneste i [[Hagia Sofia]], men var ytterst kortvarig.

Isidor opplevde tyrkernes erobring av byen den 29. mai 1453, og unngikk angivelig døden ved å kle opp et lik i hans røde kardinalsgevanter. Tyrkerne skal ha hogd av dets hode og ført det i triumf gjennom gatene. Den ekte kardinalen ble tatt til fange som en ubetydelig slave og sendt til [[Lilleasia]]. Der kom han seg unna og kom tilbake til Roma.

===Latinsk patriark av Konstantinopel=== 
[[Pave Pius II]] utnevnte Isidor i 1459 til [[latinsk patriark av Konstantinopel]] og til [[apostolisk administrator]] av [[Nikosia erkebispedømme]] ([[Kypros]]). Begge embeter var i praksis rene ærestitler. De siste to år av sitt liv var han i tillegg [[dekanus]] av [[kardinalkollegiet]]. Han døde i Roma i 1463.