Redigerer Isidor av Sevilla (avsnitt)

== Liv ==
=== Barndom og utdannelse ===
Isidor ble født i [[Cartagena (Spania)|Cartagena]] ble født i den siste halvdelen av [[500-tallet]], når er ikke kjent, som sønn av Severianus og Theodora, medlemmer av innflytelsesrik familie som var instrumental i den politisk-religiøse manøveren som maktet å konvertere de vestgotiske kongene fra arianisme til katolisisme, og de ble alle senere kanonisert til helgner:

* Hans eldste bror [[Leander av Sevilla|Leander]] var hans nærmest forgjenger i bispesetet i Sevilla, og som biskop i opposisjon til kong [[Liuvigild]].
* En yngre bror, [[Fulgentius of Écija|Fulgentius]], ble lønnet med bispedømmet i [[Écija|Astigi]] ved begynnelsen av det nye regimet til den katolske kong [[Reccared I]].
* Hans søster [[Sankt Florentina|Florentina]] var en nonne og det ble sagt at hun styrte over førti nonneklostre og et tusen nonner.

[[Fil:Isidoro de Sevilla (José Alcoverro) 01.jpg|thumb|Statue av Isidor av Sevilla av [[José Alcoverro]], på utsiden av [[Biblioteca Nacional de España]], i [[Madrid]].]] Svært lite er kjent fra hans første år. En biografi om Isidor ble skrevet antagelig på [[1200-tallet]] av [[Lucas Tudensis]] (i Acta Sanctorum), men den er stort sett preget av [[Fabel|fabler]] og har ingen historisk verdi. Hans familie kom fra Cartagena, var ortodokse katolikker og sannsynligvis [[Romerriket|romerske]] og en familie med makt og innflytelse. Foreldre døde da Isidor var ung, men den eldre broren Leander tok seg av oppdragelsen. Isidor fikk sin grunnleggende utdannelse ved den katolske skolen i [[Sevilla]] for å bli forberedt for en karriere i kirken. På dette lærestedet, den første i sitt slag i Hispania, ble ''[[trivium]]'' og ''[[quadrivium]]'' lært av en gruppe lærde menn, blant dem Leander selv. Med en stor flid og lærevillighet maktet han på bemerkelsesverdig kort til å lære seg [[latin]], [[gresk]] og [[hebraisk]]. Han bror Leander ble munk, og ble senere fremhevet til biskop av Sevillia, en posisjon som Isidor overtok en gang rundt år [[600]] etter brorens død. Han forble en høyt respektert biskop av Sevillia resten av livet

Om Isidor noen gang omfavnet klosterlivet eller ikke er fortsatt et åpent spørsmål, men selv om han kanskje aldri var tilknyttet noen religiøs orden satt han disse høyt. Da han ble utnevnt til biskop konstituerte han seg selv som munkenes beskytter og i [[619]] erklærte ''[[anathema]]'' (ekskommunisering) mot enhver geistlig som på noen måte plaget klostrene.

=== Biskop av Sevilla ===
Etter Leanders død etterfulgte Isidor ham som biskop av Sevilla og hans lange kall i denne stillingen ble tilbrakt i en periode av politisk forfall og overgang. De gamle institusjoner og den klassiske kunnskapen fra [[Romerriket]] var i hurtig i oppløsning. I bortimot to århundrer hadde goterne hatt full kontroll over Hispania og deres manglende interesse for antikken og klassisk læring ble sett på som en trussel mot den innlandske sivilisasjonen.

Isidor var øyensynlig oppmerksom på at både åndelige som den materielle velstanden var avhengig av goternes kultur ble tilpasning den eksisterende og han tok på seg oppgaven å sveise sammen de ulike folkene til en ensartet nasjon som utgjorde det gotiske kongedømmet. For å oppnå dette benyttet han seg av de religiøse og pedagogiske midler som var tilgjengelige. Hans anstrengelser ble belønnet med suksess. Arianismen som hadde dype røtter hos vestgoterne ble erstattet med katolisisme. Nye forsøk på kjetteriet ble undertrykt og over alt ble den religiøse disiplinen styrket.

=== Det andre kirkemøte i Sevilla ===
[[Fil:Meister des Codex 167 001.jpg|thumb|Isidor (høyre) og [[Braulio av Zaragoza|Braulio]] (venstre) i et illustrert manuskript fra andre halvdel av 900-tallet.]]Isidor hadde forsete over det andre kirkemøtet i Sevilla som begynte den [[13. november]] [[619]] under regimet til kong [[Sisebur]]. Biskopene fra [[Gallia]] og [[Narbonne]] i sydlige [[Frankrike]] deltok foruten hispanske prelater. I rådets vedtak ble Kristus’ natur opprettholdt som guddommelig og således avviste arianismen.

=== Det fjerde nasjonale kirkeråd i Toledo ===
Ved dette rådet som begynte den [[5. desember]] [[633]] var alle biskopene i Hispania tilstede. Isidor, skjønt langt framskreden i alder, presiderte over dets rådslagninger og var opphavsmann til de fleste av rådets vedtak. Rådet uttrykte med sannsynlig tålelig nøyaktighet for Isidors sinnelag og innflytelse. Posisjonen og aktelsen som ble gitt til kongen var bemerkelsesverdig: Kirken er fri og uavhengig, dog bundet i høytidelig lydighet til den anerkjente konge: ingenting ble dog sagt om lydigheten til [[Den hellige stol|biskopen i Roma]].

Det var det fjerde nasjonale kirkemøte i Toledo og ved Isidors påvirkning ble det gjort en bestemmelse som kunngjorde og krevde at alle biskopene etablerte læresteder i sine respektive katedralbyer i henhold til de allerede eksisterende skoler assosiert med Isidor i Sevilla. Innenfor sin egen domsmakt hadde han benyttet store ressurser på utdannelse for å motvirke den voksende innflytelsen fra den gotiske barbarismen. Isidor var den blendende begavelse som blåste liv i utdanningsbevegelsen som hadde Sevilla som sentrum. Studiet av gresk og hebraisk, foruten de frie kunstarter, ble obligatorisk. Studier i lov og medisin ble også oppmuntret. Gjennom autoriteten til det fjerde kirkemøte ble påbudet om å opprette læresteder gjort obligatorisk via alle bispesteder i kongedømmet.