Redigerer
Ishtar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Egenskaper == Ishtar var datter av [[Nanna-Suen|Sin]] eller [[An (gud)|Anu]].<ref name="Guirand-p58">Guirand (1968), s. 58</ref> Hun var særlig dyrket i de assyriske byene [[Ninive]], [[Ashur]] og kanskje også Arbela (dagens [[Erbil]].<ref name="Guirand-p58"/> Foruten [[løve]]ne ved hennes port, var hennes symbol den åttekantede stjerne.<ref>Black, Jeremy & Green, Anthony (1992): ''Gods, Demons, and Symbols of Ancient Mesopotamia: An Illustrated Dictionary''. ISBN 0-292-70794-0. ss. 156, 169–170.</ref> I den babylonske gudeverden var hun den guddommelige personliggjøringen av planeten [[Venus]].<ref name="Guirand-p58"/> Ishtar var guddom for kjærlighet og krig, framfor alt assosiert med seksualitet. Hennes kult innebar [[Tempelprostitusjon|hellig prostitusjon]];<ref>Day, John (2004): [http://books.google.com/books?id=1LsFeLWi06gC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false «Does the Old Testiment Refer to Sacred Prostitution and Did It Actual Exist in Ancient Israel?»] i: McCarthy, Carmel; Healey, John F.: ''Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart''. Cromwell Press. s. 2–21. ISBN 0-8264-6690-7. s. 15-17.</ref><ref>Singh, Nagendra Kr (1997): ''Divine Prostitution''. New Delhi: APH Publishing. ISBN 81-7024-821-3. s. 4–6.</ref> hennes hellig by [[Uruk]] ble kalt for «byen med de hellige kurtisaner»; selv ble hun kalt for «gudenes kurtisane».<ref name="Guirand-p58"/> Ishtar hadde mange elskere; imidlertid har forskeren Felix Guirand merket seg: :«Forbannet være ham som Ishtar har æret! Den lunefulle gudinnen behandlet hennes forbigående elskere ondt og de ulykkelige betalte vanligvis dyrt for de gunst som ble lagt på dem. Dyr, gjort til slave av kjærlighet, mistet deres medfødte kraft: de falt i de feller som var lagt av menn eller ble temmet av dem. «Du som har elsket løven, mektig i styrke,» sier helten [[Gilgamesj (konge)|Gilgamesj]] til Ishtar, «og du har gravd for ham syv og syv fallgruver! Du har elsket hingsten, stolt i krig, og bestemt [[grime]] for ham, spore og pisk.» Selv for gudene var Ishtars kjærlighet skjebnesvanger. I hennes ungdom hadde gudinnen elsket [[Dumuzi|Tammuz]], grødegud for innhøsting, og — om Gilgamesj er til tro på — førte denne kjærligheten til Tammuzs død.» <ref name="Guirand-p58"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon