Redigerer Isdrift (avsnitt)

== Isdrift i Norge ==
[[Fil:Tveten ishus.JPG|thumb|Det gamle [[ishus]]et ved [[Tveten gård]] i Oslo.]]
[[Fil:Sommernatt ved Molbekktjernet i Mosseskogen.jpg|thumb|upright|Molbekktjernet i [[Moss]]eskogen ble anlagt som [[isdam]] på 1800-tallet.{{byline|Edmund Schilvold, 2009}}]]

Rundt år 400 f.kr. mestret perserne teknikken med å lagre is i ørkenen midt på sommeren. Store stykker is ble hentet fra nærliggende fjell om vinteren, og lagret i spesiallagde og naturlig avkjølte «kjølerom», kalt yakchal (som betyr «islagring»). Dette var en underjordisk lagringsplass (opp til 5000 m³) med minst to meter tykke vegger laget av en spesiell mørtel kalt sārooj. Denne mørtelen var laget av sand, leire, eggehviter, sitron, geitehår og aske og var svært isolerende, slik at nesten ingen varme slapp inn og temperaturen inne forble lav. Isen ble brukt av de kongelige på varme sommerdager.

Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre [[herred]]ene [[Solum]], [[Eidanger]] og [[Bamble]] hadde nesten 1300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125.000 tonn is. Rundt Oslofjorden var det også stor isvirksomhet. På kommunenivå var Nesodden i [[Follo]] den største leverandøren av is i Norge, med opptil 1000 mann sysselsatt. I 1900 eksporterte [[Nesodden#Isdriften|Nesodden]] 95&nbsp;000 tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref>

Isdriften nådde en topp i 1898 med samlet eksport på 500.000 tonn, og Norge var da verdens største eksportør av is. Handelen fikk mindre betydning fra tiden etter første verdenskrig da industrielt fremstilt is ble vanlig og det ble helt slutt med ishandel da kjøleskap og frysere ble vanlig etter andre verdenskrig.<ref name="Vi Menn" />

Isen ble skåret vinterstid på vann og dammer og lagret i store [[ishus]] isolert med bl. a. [[sagflis]] og [[halm]]. Standard blokkstørrelse var 2*2*2&nbsp;[[Fot (måleenhet)|fot]]. Kompakt is med lite luft ble særlig verdsatt og det sies at i London ble isen ekstra betalt hvis en kunne lese ''[[The Times]]'' gjennom 1&nbsp;fot is. Isen ble skåret med egne sager kalt [[Sag#Håndsager|svanser]], og en egen issaks ble brukt til å trekke isblokkene opp av vannet. Det var særlig fra februar og utover at skjæringen pågikk. Hester med lave sleder ble brukt til å frakte blokkene til frakteskutene eller til ishusene for lagring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-12|tittel=Saging av is for lagring av laksen|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

Mye is ble eksportert fra [[Norge]] til land med varmere klima, blant annet til [[Storbritannia]], [[Nederland]] og helt til [[Spania]]. Denne isfarten var en viktig inntektskilde for rederiene på 1800-tallet. Verdien av isfarten var i perioder 1/3 av verdien til [[trelast]]handelen. De største isforretningene fantes i [[Christiania]]. Dernest var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]] de største iseksporthavnene i landet.

Etter hvert ble det et marked for is også her hjemme, både til bedrifter og husholdninger i byer og på gårder på landsbygda. Isen ble brukt til kjøling av melk og andre mat- og drikkevarer. I byen hadde man iskasser eller [[isskap]] som jevnlig ble fylt opp av ismannen. På landsbygda var det gjerne noe større isbinger som egnet seg for langtidslagring fra vinter til sommer som ble brukt. Fra rundt 1850 ble is tatt i bruk for å konservere matvarer ombord i skip.

Først i 1950 kom isdrift med som egen næring i [[Statistisk sentralbyrå]]s statistikk for industri og bergverk. Men da elektriske [[kjøleskap]] ble vanlige senere på 1950-tallet gikk det nedover med næringen. En av de siste aktørene var sannsynligvis firmaet Oslo Ismagasin som drev med isdrift helt frem til 1968.

=== Noen isdammer i Norge ===
{{utdypende|isdam}}
* Nord for [[Moss]] sentrum: {{Koord|59|27|30|N|10|40|34|Ø|type:landmark}}
* Ved [[Refsnes (Rissa)|Refsnes i Rissa kommune]] på [[Fosen]]. ca:{{Koord|63|43|00|N|09|58|10|Ø|type:landmark}}
* [[Vollen]] i Asker. {{Koord|59|48|15|N|10|29|28|Ø|type:landmark}}
* [[Spro]]dammene på [[Nesodden]] {{Koord|59|45|45|N|10|35|32|Ø|type:landmark}}
*[[Ramton]] i Røyken<ref>{{Kilde www|url=http://visitroyken.no/Article-Details/ArticleID/114/Museer-Isskj%C3%A6ring-p%C3%A5-Ramton|tittel=Iskjøring på Ramton|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-03-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190318050202/http://visitroyken.no/Article-Details/ArticleID/114/Museer-Isskj%c3%a6ring-p%c3%a5-Ramton|url-status=død}}</ref>

<gallery style="font-size:90%" widths="170">
File:Kr.a Skøiteklub - no-nb digifoto 20160201 00106 NB NS 000468I.jpg|Illustrasjon av «isvækning», opphogging av is, fra ''[[Skilling-Magazin]]''.
File:8544. Isskjæring med Heste (17066008995).jpg|Isskjæring med hest, ved Kragerø, 1908 <small>foto: [[Anders Beer Wilse|Wilse]]</small>
File:FMIB 48869 Ice Cutting on Lake Kragero, Norway.jpeg|Isskjæring ved Kragerø tidlig på 1900-tallet
File:Isskjæring, ca 1910 postkort.jpg|Isskjæring i Norge rundt 1910
File:Grefsen Vandcuranstalt med kunstige dammer.jpg|«Nords isdammer» på [[Ila (Oslo)|Ila i Oslo]].{{Byline|[[Ole Tobias Olsen]]}}
File:Norway ice trade.jpg|Lossing av isblokker for handelsfrakt med båt sist på 1800-tallet.{{Byline|Fra [[Nordahl Rolfsen]]s ''Norge i det nittende aarhundrede'' utgitt i 1900}}
</gallery>