Redigerer Isaiah Berlin (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Isaiah Berlin ble født som ''Jesaja Berlins'' 6. juni 1909 i [[Riga]] den gangen en del av [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Isaiah-Berlin|tittel=Sir Isaiah Berlin {{!}} British Historian, Political Philosopher & Social Theorist {{!}} Britannica|besøksdato=2024-01-17|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":0" /> En vanskelig fødsel gjorde at hans venstre arm ble varig skadet.<ref name=":11" /> Riga var på den tiden hovedstad i provinsen Livonia.<ref name="Ignatieff1999">Ignatieff, M. (1999). ''Isaiah Berlin: a life''. Macmillan.</ref>

Berlin døde 5. november 1997 i Oxford.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/98/11/29/specials/berlin-obit.html|tittel=Isaiah Berlin, Philosopher and Pluralist, Is Dead at 88|besøksdato=2025-03-26|dato=7. november 1997|verk=archive.nytimes.com}}</ref> 

=== Familiebakgrunn ===
Foreldrene var velstående russisk-talende jøder. Familien levde som det tyske kjøpmannsborgerskapet med privatlege, barnepike og huslærer samt kulturell orientering mot vesteuropeisk musikk og litteratur.<ref name=":4" /><ref name=":7" /> Han var enebarn.<ref name="Ignatieff1999" /> 

Faren Mendel (født Zuckerman) var ledende medeier i en trelastforretning som var en de av største i Riga. I forbindelse med forretningsdriften lærte han seg vesteuropeiske språk og reiste hyppig utenlands. Mendel medvirket i en forening som fremmet hebraisk språk og kultur. Berlin-familien hadde nære forbindelser til Schalit og Schapiro, de to ledende jødiske familiene i Riga, gjennom forretninger, vennskap og ekteskap. [[Leonard Schapiro]] (1908-1983) var Isaiah Berlins nære barndomsvenn; Schapiro ble professor i statsvitenskap og sovjetisk historie ved [[London School of Economics]]. Moren var Mussa/Masha Marie født Volsjonok.<ref name=":7" /> Foreldrene var søskenbarn.<ref name=":10">Cherniss, J. L., & Smith, S. B. (red.). (2018). ''The Cambridge Companion to Isaiah Berlin''. Cambridge University Press.</ref> Begge foreldrene var etterkommere av den fremstående [[rabbiner]] Schneur Salman som grunnla en retning innenfor hassidismen. Moren tok den jødiske arven svært alvorlig.<ref name=":10" />  

Farens bestefar var i sin tid en fremstående rabbiner innenfor den hassidiske bevegelsen.<ref name=":7" /> Farens familie hadde bakgrunn fra Det jødiske bosetningsområdet og faren var tildels oppvokst i [[Vitsiebsk|Vitebsk]]. Mendel snakket [[jiddisch]] da han vokste opp, men snakket aldri jiddisch med sønnen. I Albert-gaten ble det først og fremst snakket russisk, dernest tysk. Farens håndskrevne memorarer (skrevet etter andre verdenskrig) handler blant annet om det tapte hjemland: først utslettelsen av det jødiske samfunnet under [[holocaust]] og deretter den sovjetiske okkupasjonen som medførte at han aldri kunne reise tilbake til Riga.<ref name="Ignatieff1999" /> En stor del av deres jødiske slektninger og venner i Riga ble myrdet under [[holocaust i Latvia]] i 1941.<ref name=":10" /> Isaiah Berlins onkel var medlem av jøderådet (''Judenrat'') i Riga under naziregimet.<ref name=":13" /> 

Isaiah fikk navn etter oldefaren som var en [[Ḥasidisk jødedom|hassidisk]] jøde som hadde flyttet til Riga fra [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|det jødiske bosettingsområdet]] for å unnslippe restriksjonene og undertrykkelsen der. Oldefaren gjorde det godt innenfor trelast og eide en tid 300.000 dekar skog langs [[Daugava]]. Isaiah Berlin den eldre (død 1908) hadde ikke egne barn og adoperte sine slektninger i Zuckerman-familien (Isaiah Berlins farfar og far). Berlin var svært kritisk til oldefaren som kombinerte religiøs fromhet og ekstravaganse på en, ifølge Berlin den yngre, bisarr og frastøtende måte.<ref name=":4" /><ref name=":7">Dubnov, A. (2012). ''Isaiah Berlin: the journey of a Jewish liberal''. Springer.</ref>  

Riga lå utenfor det jødiske bosettingsområdet og jødene i Riga var ikke underlagt tsarens undertrykkende regler som gjald i bosettingsområdet. Faren Mendel var medlem av et kjøpmannslaug med spesielle rettigheter til å reise og drive forretning i hele imperiet.<ref name="Ignatieff1999" />

=== Krig og emigrasjon ===
Familien reiste i 1915 fra Latvia til selve Russland da tyske styrker nærmet seg under [[første verdenskrig]].<ref name=":4" /><ref name=":7" /> De bodde først i [[Andreapol]] på Mendels eiendom der og flyttet i 1916 til Petrograd (daværende navn på [[St. Petersburg]]).<ref name=":10" /> 

Seks år gammel flyttet han med familien til [[St. Petersburg|Petrograd]] der han ble vitne til [[Den russiske revolusjon|revolusjonen og statskuppet i 1917]]. Opplevelsen av revolusjonen etterlot spor i guttungen. De flyttet tilbake til Riga i 1920 og forlot året etter [[Latvia]] for å slå seg ned i Storbritannia der Mendel hadde venner og forretningsforbindelser.<ref name=":4" /> Antisemittisme i Latvia var medvirkende til at de utvandret.<ref name=":10" /> Innvandring til Storbritannia skjedde blant annet med bistand fra Schalit-familien.<ref name=":6" /> Isaiah Berlin var da 12 år gammel og kunne ikke noe engelsk.<ref name=":9" /> Familien fikk britisk statsborgerskap i 1929.<ref name=":10" /><ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.oxforddnb.com/display/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-65663|tittel=Berlin, Sir Isaiah (1909–1997), philosopher and historian of ideas|besøksdato=2024-01-20|forfattere=A. Ryan|dato=17. september 2015|språk=en|verk=Oxford Dictionary of National Biography|doi=10.1093/ref:odnb/65663}}</ref>  

=== Ekteskap ===
[[File:Isaiah Berlin blue plaque 1.jpg|thumb|Minnesmerke ved Berlins bolig i Oxford fra 1956.]]
Han giftet seg i 1956 med franske [[Aline Elizabeth Yvonne de Gunzbourg]] (1915-2014), datter av baron Pierre de Gunzbourg. Hennes slekt var jødisk og kom fra Det russiske keiserriket der oldefaren og bestefaren opparbeidet en formue som gikk tapt under revolusjonen. Da familien slo seg ned i Frankrike endret de etternavnet fra Günzburg til Gunzbourg i fransk stil. Hun ble født i London der familien søkte tilflukt fra [[første verdenskrig]]. Aline konkurrerte på øverste nivå i golf i Frankrike og England.<ref name=":0" /><ref name=":15" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":16" /> 

Da Frankrike ble okkupert i 1940 reiste Aline til [[Vichy-regimet|Vichy-sonen]] der hun lykkes å få visum til USA via Lisboa. Hun giftet seg med [[Atomfysikk|atomfysikeren]] [[Hans von Halban]], student under [[Niels Bohr]] og medarbeider på [[Manhattanprosjektet]], og flyttet etter krigen til Oxford. Aline giftet seg med Berlin straks etter skilsmisse fra Halban. De kjente hverandre fra USA og fra reise sammen over Atlanterhavet med skip. Aline («Lady Berlin») og Isaiah Berlin var et fremstående ektepar i Oxford så lenge han levde.<ref name=":0" /><ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/11056990/Lady-Berlin-obituary.html|tittel=Lady Berlin - obituary|besøksdato=2024-01-17|dato=2014-08-26|språk=en|verk=The Telegraph}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/lady-berlin-golf-champion-who-escaped-the-nazis-in-her-bentley-and-formed-a-glittering-couple-with-her-husband-sir-isaiah-9722302.html|tittel=Lady Berlin: Golf champion who escaped the Nazis in her Bentley and|besøksdato=2024-01-17|dato=2014-09-09|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":16">{{Kilde avis|tittel=Lady Berlin|url=https://www.thetimes.co.uk/article/lady-berlin-n9q0s55fq2k|dato=2024-01-17|besøksdato=2024-01-17|issn=0140-0460|språk=en|avis=The Times|sitat=Wife of Sir Isaiah Berlin whose Oxford home was a magnet for musicians, artists, writers and politicians}}</ref>

Han fikk ikke egne barn. Aline hadde tre sønner fra tidligere ekteskap og disse var en del av Berlin-familien.<ref name=":4" />