Redigerer Isabella av Frankrike (1224–1269) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Etter Ludvig VIIIs død (november 1226) og den tolvårige Ludvig IXs kronbestigelse, forlovet kongemoren og regenten Blanka i 1230 sin bare femårige datter Isabella til den unge Hugues eller [[Hugo XI av Lusignan|Hugo av Lusignan]], sønn av greven [[Hugo X av Lusignan|Hugo]] av [[Marche|La Marche]] og [[grevskapet Angoulême|Angoulême]]. Dette var for å sikre den unge konges stilling i et land der vasallene kunne bli enerådende. Men til slutt ble det Yolande, datter av hertug [[Peter Mauclerc|Peter I]] av [[Bretagne]], som giftet seg med ham.

Blanka av Kastilla lot Isabella få en moralsk og religiøs oppdragelse og utdannelse, og hun viste tegn på stor fromhet allerede som barn. I 1243 vegret hun seg mot å gifte seg med [[Konrad av Hohenstaufen]], sønn av keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike]]. 

Etter morens død avla hun kysthetsløfte, som ble stadfestet av pave [[Innocens IV]] den 26. mai 1254, og beswtemte seg for å bruke sin medgift til å grunnlegge et kloster. Som sted ble valgt et område i utkanten av skogen Rouvray, som da var kongelig jaktområde. Ludvig den hellige anskaffet som sin søster et langstrakt område (fransk: ''long champ'') mellom skogen og [[Seinen]] og nedla den 10. juni 1256 grunnsteinen for klarisseabbediet. Klosteret stod ferdig i [[1259]], og hadde kostet rundt 30.000 [[livre]]s. 

Isabella av Frankrike søkte råd fra betydelige lærde da hun forfattet klosterets regel. [[Bonaventura av Bagnoregio]] støttet henne; han hadde undervist ved fransiskanernes teologiske skole i Paris mellom 1254 og 1257 før han ble kalt til generalminister for sin orden. Bonaventura inntok et moderat standpunkt med hensyn til fattigdomsløftet. Klarissene i Longchamp kunne motta arv og forvalte felleseiendom. I 1259 bekreftet [[pave Aleksander IV]] regelen, men den ble litt endret under [[pave Urban IV]] i 1263.

I 1260 trakk Isabella seg tilbake til klosterets område, der hun imidlertid bodde i et eget hus og ikke avla klosterløfter. Hun trådte altså ikke inn i ordenen, og var heller ikke abbedisse. 

Hun tilhørte samtidens store franske personligheter og hadde stor innflytelse i kretsen rundt kong Ludvig, ikke minst over sine nieser, kongens datter [[Isabella av Frankrike (Navarra)|Isabella av Frankrike]] og [[Navarra]] <ref>Denne Isabella av Frankrike (1242–1271), Ludvigs den helliges datter, grunnla i 1270 sammen med gemalen [[Theobald II (Navarra)|Theobald II]], konge av Navarra, som døde samme år, et klarissekloster utenfor [[Troyes]]' byporter.</ref> og hennes yngre søster Blanka av Frankrike <ref>Blanka av Frankrike (1252–1320), datter av Ludvig den hellige, ble oppfostret i Longchamp-kolstere fra til sitt bryllup i november 1268 med [[Ferdinand de la Cerda]] († 1275), kronprins av Castilla; sammen med sin mor [[Margarete av Provence]] (1221–1295) grunnla hun i 1289 klarisseklosterert [[Couvent des Cordelières (Paris)|Couvent des Cordelières]] i den parisiske forstad [[Faubourg Saint-Marcel]], og ble gravd i dens kirke (Sainte-Claire-de-l'Oursine).</ref>. Begge grunnla de klarisseklostre som fulgte ordensregelen fra Longchamp.

Isabella av Frankrike døde 23. februar 1270 og ble begravet i klosterkirken. Hun ble helligkåret av pave [[Leo X]] i 1521 ved bullen ''Piis omnium''.