Redigerer Isabel Allende (avsnitt)

== Liv og virke ==
Allende ble født i [[Lima]] i [[Peru]] som datter av diplomaten Tomás Allende, fetter av Chiles tidligere president [[Salvador Allende]]. I 1945 ble hennes foreldre separert, og moren flyttet med sine tre barn til Chile, hvor de bodde inntil 1953.

Senere flyttet familien til [[Bolivia]], og deretter til [[Libanon]]. I Bolivia gikk Allende på en amerikansk privatskole, og i Libanon på en britisk privatskole i Beirut. Hun returnerte til Chile i 1958 for å gjøre ferdig gymnasiet, og møtte der sin fremtidige ektemann, Miguel Frías, som hun giftet seg med i 1962.

Fra 1959 til 1965 arbeidet Allende ved [[FN]]s mat- og landbruksorganisasjon i [[Santiago de Chile]], senere i [[Brussel]] i [[Belgia]] og andre steder i Europa. Hennes datter Paula ble født i 1963. I 1966 returnerte Allende til Chile, og hennes sønn Nicolás ble født der samme år.

Hun tilhørte redaksjonen i magasinet «Paula» fra 1967, og fra 1973 til 1974 barnemagasinet «Mampato». Hun publiserte to barnehistorier, ''La abuela Panchita'' og ''Lauchas y Lauchones'', samt en artikkelsamling kalt ''Civilice a su troglodita''. Hun arbeidet også i chilensk fjernsynsproduksjon for kanalene 7 og 13.

I 1973 hadde Allendes skuespill ''El embajador'' première i Santiago. Samme år ([[11. september]]) ble Salvador Allende styrtet og drept i et voldelig kupp ledet av [[Augusto Pinochet]]. I 1975 dro Allende i eksil i [[Venezuela]]. Der arbeidet hun for avisen «El Nacional» i [[Caracas]] og som gymnaslærerinne.

I 1981 ble hun kjent med at hennes bestefar, som var 99 år gammel, lå på sitt dødsleie. Hun begynte å skrive et brev til ham som senere utviklet seg til romanen ''[[Åndenes hus]]''. Boken ble filmatisert i 1993 av [[Bille August]] og er blant annet oversatt til norsk.<ref>{{kilde avis
| tittel=Isabel Allende om «magisk realisme»: – Må ikke bli en eksotisk moteretning
| utgiver=Frisprog
| side=5
| forfatter=André Savik
| dato=1984
}}</ref>

Den norske regissøren [[Per Olav Sørensen]] dramatiserte i 1994 Allendes ''Eva Luna forteller'' – kalt ''Stories'' – til gode kritikker.