Redigerer Irlands historie (avsnitt)

== Forhistorie (10 500 f.Kr.–600 f.Kr.) ==
:''Hovedartikkel: [[Irlands tidlige historie]]''
=== Steinalder til bronsealder ===
[[Fil:Www.wesleyjohnston.com-users-ireland-maps-historical-ice age.gif|thumb|Irland under istiden. 20 000 f.Kr. var Irland helt dekket av is; 13 000 f.Kr. var deler i sør uten is, og rundt 7 000 f.Kr. kom de første mennesker.]]

Det som er kjent om det førkristne [[Irland (øy)|Irland]] kommer fra referanser i gresk og romerske skrifter, irsk poesi, myter og arkeologi. Mens noen mulige [[Paleolitikum|paleolittiske]] verktøy er funnet, er ingen av funnene overbevisende for paleolittisk bosetning i Irland.<ref>O'Kelly, Michael J.; O'Kelly, Claire (1989): ''Early Ireland: an introduction to Irish prehistory''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-33687-2; s. 5.</ref>De tidligste innbyggerne kom omkring 8000 f.Kr., i [[mesolittisk tid]], da klimaet hadde blitt varmere ettersom [[istid|isen]] hadde trukket seg tilbake. De var [[jegere og sankere]]. Imidlertid kan et bjørnebein funnet i 1903 i Alice og Gwendoline-grotten i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]] føre til at den eldste menneskelige bosetningen på Irland må tilbake til 10 500 f.Kr. Beinet viser tydelige tegn til kuttmerker med steinredskaper og er [[Karbondatering|radiokarbondatert]] til 12 500 år siden.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-35863186 «Earliest evidence of humans in Ireland»], ''BBC'' 21. mars 2016.</ref>

Det er mulig at de første mennesker til Irland krysset en landbro i varmeperioden, omtalt som [[Bølling-Allerød-oppvarmingen]],<ref>[https://glossary.ametsoc.org/wiki/Bolling-allerod «Bolling–Allerod»], Glossary of Meteorology, ''AMS'' 25. april 2012</ref> som varte for mellom 14 700 og 12 700 år siden mot slutten av siste istid, og tillot gjenbebyggelse av Nord-Europa. En plutselig tilbakevending til fryseforhold kjent som [[yngre dryas]], som varte fra 10 900 f.Kr. til 9700 f.Kr., kan ha avfolket Irland. Under kuldefasen yngre dryas fortsatte havnivået å stige og ingen isfri landbro mellom Storbritannia og Irland kom noen gang tilbake.<ref>Tanabe, Susumu; Nekanishi, Toshimichi; Yasui, Satoshi (14. oktober 2010): «Relative sea-level change in and around the Younger Dryas inferred from late Quaternary incised valley fills along the Japan sea». ''Quaternary Science Reviews''. '''29''' (27–28): 3956–3971. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2010QSRv...29.3956T 2010QSRv...29.3956T]. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.quascirev.2010.09.018 10.1016/j.quascirev.2010.09.018].</ref>

[[Fil:Hunter gatherer's camp at Irish National Heritage Park - geograph.org.uk - 1252699.jpg|thumb|left|Rekosntruksjon av hytte og kano tilhørende et steinaldersamnn av jegere og samlere. ''Irish National Heritage Park'']]
De tidligste bekreftede innbyggerne i Irland var [[Mesolitikum|mesolitiske]] [[Jegere og samlere|jeger-samlere]], som ankom en gang rundt 7900 f.Kr.<ref>Driscoll, Killian: [https://lithicsireland.ie/mlitt_mesolithic_west_ireland_chap_3.html «The Mesolithic and Mesolithic-Neolithic transition in Ireland»], ''Lithics Ireland''</ref> Mens noen forfattere mener at en landbro som knyttet Irland sammen med Storbritannia fortsatt eksisterte på den tiden,<ref>O'Kelly, Michael J. (2005): «III. Ireland Before 3000 BC», ''A New History of Ireland: Prehistoric and early Ireland''. Clarendon Press. ISBN 978-0-19-821737-4; s. 66–67.</ref> indikerer nyere studier at Irland ble skilt fra Storbritannia med ca. 14 000 f.Kr. da klimaet fortsatt var kaldt og lokale iskapper vedvarte i deler av landet.<ref>Edwards, R.J., Brooks, A.J. (2008): «The Island of Ireland: Drowning the Myth of an Irish Land-bridge?» i: Davenport, J.J., Sleeman, D.P., Woodman, P.C., red.: ''Mind the Gap: Postglacial Colonisation of Ireland. Special Supplement to The Irish Naturalists' Journal''. s. 19ff.</ref> Folket forble jeger-samlere til rundt 4000 f.Kr. Det hevdes at dette var da de første tegnene på [[jordbruk]] begynte å vise seg, noe som førte til etableringen av en [[neolittisk tid|neolittisk kultur]] (bodesteinalderen), preget av særskilt utformet keramikk, polerte steinverktøy, rektangulære trehus, [[Megalittiske monument|megalittiske graver]] og [[Domestisering|domesiserte]] (tamme) sauer og storfe.<ref name="Cooney"> Cooney, Gabriel (2000): ''Landscapes of Neolithic Ireland''. London: Routledge. ISBN 978-0415169776.</ref> Noen av disse gravene, som ved [[Knowth]] og [[Dowth]], er enorme steinmonumenter, og mange av dem, som [[ganggrav]]ene ved [[Newgrange]], er rettet inn astronomisk. Fire hovedtyper av irske megalittiske graver er identifisert: [[dysse]]r, gravrøyser, ganggraver og kileformede gallerigraver (på fransk kalt ''allée couverte'').<ref name="Cooney"/> I [[Leinster]] og [[Munster]] ble individuelle voksne menn gravlagt i små steinstrukturer, kalt [[hellekiste]]r, under jordhauger og ble ledsaget av særegen dekorert keramikk. Denne kulturen hadde tilsynelatende framgang, og øya ble tettere befolket. Nær slutten av yngre steinalder utviklet det seg nye typer steinmonumenter, som sirkulære innfelte innhegninger og tømmer-, stein- og stolpe- og gropsirkler.

[[Fil:Newgrange.JPG|thumb|[[Newgrange]], bygget rundt 3200 f.Kr., er en stor irsk [[ganggrav]] lokalisert ved [[Brú na Bóinne]].]]
[[Céide-feltene]]<ref> [https://www.logainm.ie/ga/114098 «Achaidh Chéide»], ''Placenames Database of Ireland''</ref><ref>[http://www.logainm.ie/2767.aspx «Céide, ’a hill level at top’»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er et [[arkeologi]]sk sted på den nordlige [[Mayo (grevskap)|Mayo-kysten]] i det vestlige Irland, omtrent 7 kilometer nordvest for [[Ballycastle]].<ref> [https://www.nytimes.com/2001/07/08/travel/a-pompeii-in-slow-motion.html «A Pompeii in Slow Motion»], ''New York Times'' 8. juni 2001. [https://web.archive.org/web/20190806110548/https://www.nytimes.com/2001/07/08/travel/a-pompeii-in-slow-motion.html Arkivert] fra originalen den 6. august 2019</ref> Dette stedet er det mest omfattende neolittiske området i Irland og inneholder det eldste kjente feltsystemer (samling av felt) i verden.<ref> [https://web.archive.org/web/20190414180106/https://www.discoverireland.ie/Destinations/Location.aspx?LocationID=294 «Where To Go in Ireland»], ''Discover Ireland''</ref><ref name="museumsofmayo">[https://web.archive.org/web/20110722094250/http://www.museumsofmayo.com/ceide.htm «Céide Fields Visitor Centre»], ''Museums of Mayo''. Arkivert fra [http://www.museumsofmayo.com/ceide.htm originalen] den 22. juli 2011.</ref> Ved å bruke forskjellige dateringsmetoder, ble det oppdaget at etableringen og utviklingen av Céide-markene går tilbake rundt fem og et halvt tusen år (~3500 f.Kr.).<ref name="museumsofmayo"/>

Den kortvarige irske [[kobberalderen]] og den påfølgende [[bronsealderen]], som kom til Irland rundt 2000 f.Kr., førte til produksjon av forseggjorte gull- og bronsepynt, våpen og verktøy. Det skjedde en bevegelse bort fra byggingen av felles megalittiske graver til begravelsen av de døde i små steinkister eller enkle groper, som kunne ligge på gravplasser eller i sirkulære jord eller steinbygde gravhauger. Etter hvert som perioden gikk, ga jordfesting vei til [[kremasjon]], og i den midtre bronsealderen ble levninger ofte plassert under store gravurner. I løpet av sen bronsealder var det en økning i lagrede våpen, noe som har blitt tatt som bevis for større krigføring. [[Moselik|Myrlik]], døde mennesker senket ned i myrer, dukket også opp på denne tiden, og fortsetter inn i jernalderen.<ref> [https://microsites.museum.ie/BronzeAgeHandlingBox/bronze-age.html «Bronze Age Handling Box»], The Irish Bronze Age, ''National Museum of Ireland''</ref>