Redigerer Iran–Irak-krigen (avsnitt)

==Situasjonen før krigen==
Det har alltid vært rivalisering mellom forskjellige kongedømmer i Mesopotamia (dagens Irak) og det persiske imperiet (Iran). Den ressursrike provinsen [[Khuzestan]] (i dagens Iran) var i oldtiden sentrum for [[Elam|Elamittriket]], et ikke-semittiskspråklig kongedømme hvis hovedstad var [[Susa]]. Khuzestan har blitt angrepet og okkupert av forskjellige kongedømmer i Mesopotamia mange ganger gjennom århundrene. 

En internasjonal avtale fra 1937 fastsatte grensen mellom Iran og Irak. Etter at kongen i Irak ble kastet i 1958 nektet imidlertid det nye nasjonalistregimet å anerkjenne de tidligere avtalene. Det nye Irak ga støtte til separatister i Khuzestan og framsatte territorielle krav på provinsen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = The Iran–Iraq War: 1980–1988|etternavn = Karsh|fornavn = Efraim|utgiver = Osprey publishing|år = 2002|isbn = 978-1841763712.|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> 

I 1969 erklærte visestatsministeren i Irak åpent at Khuzestan (som irakerne kalte Arabistan) var en del av Irak som var urettmessig anektert av Iran. Snart begynte irakiske radiostasjoner målrettede sendinger inn i «Arabistan», der de oppmuntret iranske arabere og til og med [[balutsjer|balucher]] til å gjøre opprør mot Irans sentrale regjering. TV-stasjoner i [[Basra]] begynte å vise Irans Khuzestan-provins som del av Iraks nye provins kalt ''Nassiriyeh'' og gav nye arabiske navn på alle iranske byer. På samme tid gjennomførte Iran en betydelig militær opprustning under sjah [[Muhammed Reza Pahlavi|Mohammad Reza Pahlavi]].<ref name=":0" />

I 1971, etter at britene hadde trukket seg ut av gulfen, framsatte Irak (under Saddam Hussein) krav på øyene [[Abu Musa]] og [[Tunb-øyene]]. I denne forbindelse brøt Irak de diplomatiske forbindelsene med Iran. Iran på sin side begynte å støtte kurdiske opprørere i Irak, blant annet med våpen.<ref name=":0" />

I 1974 gjennomførte Irak et anslag mot iranske styrker, med tunge tap på begge sider som resultat. Året etter inngikk de to landene en avtale i Alger (i Algerie), kjent som Alger-avtalen, der Irak gjorde territorielle konsesjoner til Iran. Iran lovte å oppgi støtten til kurdiske opprørere i Irak.<ref name=":0" /> I de påfølgende årene bedret forholdene mellom de to landene seg noe, i alle fall på overflaten.

Den iranske revolusjonen i 1979 forandret igjen de internasjonale forholdene i regionen. Selv om revolusjonsregimet i Teheran hadde en felles fiende med Irak i sjahen, kom det nye iranske regimets pan-islamisme i konflikt med Saddams (sekulære) panarabisme. Ayatollah Khomeini oppfordret til revolusjon i Irak.<ref name=":0" /> Det tidligere så mektige iranske forsvaret ble svekket av at det nye regimet gjennomførte  utrenskinger av offiserer. 85 generaler ble henrettet i løpet av 1979, i tillegg til 12 000 andre offiserer.<ref name=":0" /> I tillegg kom at det dårlige forholdet til USA skapte vanskeligheter med å skaffe reservedeler for amerikanskprodusert materiell. Hoveddelen av det iranske militæret bestod etter revolusjonen av dårlig væpnede men besluttsomme [[milits]]er. Den nydannede [[Irans revolusjonsgarde|Revolusjonsgarden]] kom også til å bli en viktig del av det iranske militæret. Ved Arvand/Shatt al-Arab-elven hadde Iran bare et ubetydelig forsvar. 

Samtidig var [[Saddam Hussein]]  ivrig etter å heve Irak opp til å bli en sterk regional makt. En vellykket invasjon av Iran ville gjøre Irak til den dominerende makten i regionen og den lukrative oljehandelen der.<ref>{{Kilde bok|tittel = World Conflicts: A Comprehensive Guide to World Strife Since 1945|etternavn = Brogan|fornavn = Patrick|utgiver = |år = 1989|isbn = ISBN 0-7475-0260-9|utgivelsessted = London|sider = |kapittel = }}</ref>  

En rapport fra [[FNs generalsekretærer|FNs generalsekretær]] datert [[9. desember]] [[1991]] (S/23273) slår uttrykkelig fast at «Iraks aggresjon mot Iran» startet krigen og brøt internasjonal sikkerhet og fred.