Redigerer Irak-krigen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Staten [[Irak]]  ble konstruert av de allierte etter [[første verdenskrig]], og har i hele sin historie vært preget av motsetningene mellom tre komponenter;   i nord et området dominert av [[turkmenere]] og [[kurdere|kurdisk]] administrert fra [[Mosul]], et sentralt område hovedsakelig befolket av arabiske [[sunnimuslim]]er vest for [[Bagdad]] og et sørlig område med [[Basra]] som hovedstad der de fleste er arabiske [[sjiamuslim]]er. Ifølge den anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i [[Irak]], mens kurdere utgjorde 13 % og resten stort sett var arabere <ref>http://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/view/turkmens-the-soft-underbelly-of-the-war-in-northern-iraq</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.thelondonpost.net/The_Situation_of_the_Turkmen_of_Iraq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140202141336/http://www.thelondonpost.net/The_Situation_of_the_Turkmen_of_Iraq.html |arkivdato=2014-02-02 }}</ref>. Tallene har endret seg siden den gang, og særlig turkmenere har etter hvert begynt å utgjøre en mindre gruppe<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-18 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211125/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=død }}</ref>. Størrelsen på minoritetsgrupper som kurdere, turkmenere og andre grupper er omstridt på grunn av arabiseringspolitikken under [[Saddam Hussein]]. Kurderne har ført geriljakrig mot skiftende regimene i Baghdad siden staten Irak ble opprettet

[[Makt]]bruk har lenge blitt sett på som nødvendig for å holde Irak samlet og [[Ba'athpartiet]] som tok over makten ved et kupp i [[1968]] fortsatte den tradisjonen. Ba'athpartiet er et pan-[[Arabia|arabisk]] [[sosialisme|sosialistisk]]-parti som har sin maktbase i sunniområdene vest og nord for Bagdad. I dette området bor om lag 30% av befolkningen. Irak er et klanbasert samfunn, klanmedlemmer og familie til eliten ble favorisert, likeens partimedlemmer og sunnier fra dette området. Andre grupperinger og enhver politisk opposisjon ble brutalt undertrykt.

I [[1972]] nasjonaliserte Irak oljeindustrien og [[oljekrisen]] i [[1973]] ga rekordhøye oljepriser og store inntekter til regimet. Disse inntektene ble delvis brukt til å  modernisere landet. Det ble innført en sekulær velferdsstat etter vestlig modell, men også et sterkt militærvesen og et nettverk av overvåkingsorganisasjoner. I denne perioden var Irak alliert med [[Sovjetunionen]] og førte en sterkt antivestlig politikk.

=== Iran-Irak krigen ===
I  september [[1980]] gikk irakiske styrker til angrep på det revolusjonære islamske regimet i nabolandet Iran, med utgangspunkt i en gammel grensekonflikt.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=23. september 1980
| tittel= Open war as Iraq is bombed
| url= http://century.guardian.co.uk/1980-1989/Story/0,,108172,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> Dette  utløste  den åtte år lange  ''[[Iran–Irak-krigen|krigen mot Iran]]'', der  Irak fikk støtte fra [[Sovjetunionen]] og  arabiske naboland som [[Kuwait]] og [[Saudi-Arabia]], etter hvert også fra USA.   Irak tok i bruk [[kjemiske våpen]] mot  iranerne, så vel som mot kurdiske opprørere som var alliert med Iran og ikke minst mot den kurdiske sivilbefolkningen på irakisk side. CIA har hevdet at også iranske styrker brukte slike våpen, men dette avvises av uavhengige forskere.<ref>Joost Hiltermann: A Poisonous Affair Cambridge  University Press. 2007. ISBN  978-0-521-87686-5</ref>

Krigen endte i [[1988]]  uten territorielle endringer. Irak hadde 250&nbsp;000 falne  og dyp gjeld. Blant annet for å lette på den finansielle situasjonen bestemte Saddam seg for å invadere sin største [[kreditor]], den lille rike nabostaten [[Kuwait]].

=== Gulfkrigen ===
I august [[1990]] invaderte Irak Kuwait og i [[Gulfkrigen]] ble irakerne drevet ut av Kuwait og invadert av en USA-ledet koalisjon. Angriperne hadde overlegne styrker og brukte blant annet panserbrytende granater som inneholdt det radioaktive stoffet [[utarmet uran]].

Men koalisjonen ønsket ikke å avsette Saddams regime, av frykt for regional destabilisering.  USAs president [[George H.W. Bush]] (senior) oppfordret riktignok irakerne til å gjøre opprør, men da  kurdere og sjiaer, oppmuntret av amerikanske radiosendinger, reiste seg mot undertrykkelsen, ble de slaktet ned av Saddams elitestyrker med støtte fra flyvåpenet, som de ikke hadde noe forsvar mot. USA  gjorde intet for å hjelpe opprørerne. Senere ble det etablert flyforbudsoner over kurder- og sjiaområder, sonene ble patruljert av fly fra USA og [[Storbritannia]]. Saddams makt var derfor sterkt redusert i de sørlige og nordlige delene av landet, og da Saddam trakk sin administrasjon ut av store kurdiske områder i 1991 opprettet kurderne en egen administrasjon, som siden har utviklet seg til [[Kurdistan (Irak)|den autonome kurdiske regionen]].

=== Sanksjoner ===
Et resultat av Gulfkrigen var at [[FN]] sanksjonerte en omfattende [[boikott]] av Irak, oljeeksporten ble stoppet, det samme gjaldt vareimporten med unntak av livsnødvendige varer. Landet ble også pålagt å stoppe programmene for [[masseødeleggelsesvåpen]] og destruere de ferdige våpenene. Resultatet ble en lammelse av økonomien i Irak som allerede var hardt rammet av vanstyre og ti år i krig. Det var ikke mulig å importere deler og materiell for å få landet i gang etter krigen og uten oljeeksport var det heller ikke inntekter til å betale for mat og andre nødvendighetsvarer. Følgene av dette ble en humanitær katastrofe, med mellom en halv og en million døde grunnet sanksjonene, deriblant mange barn.

FN innså etter hvert at sanksjonene ikke førte frem, og i [[1996]] startet [[Olje for mat]]-programmet. Det ga Irak anledning til å selge noe olje for å betale for livsnødvendige varer. Det viste seg senere at programmet var heftet med mye [[korrupsjon]], hvor bl.a. irakerne solgte olje til underpris for så å få mellomlegget satt i på sine utenlandske konto. Tjenestemenn i FN var også innblandet.

Irak brukte [[kjemiske våpen]] i krigen mot Iran og mot [[kurderne]] i Nordirak. Som en del av sanksjonene i [[1991]] opprettet FN en kommisjon som skulle kontrollere at Irak fulgte reglene for [[masseødeleggelsesvåpen]]. Våpenkontrollørene fant at irakerne hadde program for utvikling av biologiske våpen og kjernevåpen, men det er usikkert hvor nær landet var å produsere [[atomvåpen]]. Utover [[1990-tallet]] ble forsknings- og produksjonsanlegg destruert sammen med lagre av ferdige våpen. I [[1998]] forlot våpeninspektørene Irak, som grunn oppga de manglende samarbeidsvilje fra myndighetene. USA svarte med å starte med en serie med bombeangrep mot militære mål som fortsatte til [[2002]]. Da ble Saddam Hussein presset til å la FNs våpeninspektører komme tilbake under ledelse av [[Hans Blix]] for å foreta inspeksjoner, men de fant ikke annet enn gamle rester fra de tidligere våpenprogrammene. Blix påpekte likevel at over tusen tonn kjemiske våpen ikke var gjort rede for, og at regimet måtte komme med bevis for at disse var ødelagt.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=14. februar 2003
| tittel= Hans Blix's briefing to the security council
| url= http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,2763,895882,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>