Redigerer Invasjonen av Irak i 2003 (avsnitt)

==Opptakt til krig==

===Politiske og diplomatiske aspekter===

Siden avslutningen på [[Gulfkrigen]] i [[1991]] hadde Iraks forhold til FN, USA og Storbritannia vært dårlige. Det var ikke konsensus i FNs sikkerhetsråd for at Irak hadde forholdt seg til vilkårene i våpenhvilen som avsluttet Golfkrigen. Både FN og USA håndhevet mange økonomiske [[sanksjon]]er mot Irak i [[Bill Clinton]]s regjeringsperiode. USA og Storbritannia patruljerte Iraks luftrom for å håndheve flyforbud i nord og sør, hvilket Irak hevdet var for å beskytte kurderne i Nord-Irak og sjiamuslimene i sør. Ved flere tilfeller ble flyforbudet brutt av irakiske militærhelikoptre og kampfly.<ref>[http://www.cnn.com/WORLD/meast/9901/04/iraq.no.fly/ Iraq tests no-fly zone] – CNN.com, 4. januar 1999</ref><ref>[http://archives.cnn.com/2002/WORLD/meast/11/28/sproject.irq.nofly.zone/index.html Coalition planes hit Iraq sites in no-fly zone] – CNN.com, 28. november 2003</ref>

Den [[Kongressen|amerikanske kongressen]] vedtok også «Iraq Liberation Act» i oktober [[1998]], etter at Irak hadde stoppet samarbeidet med FN i august. Loven ga 97 millioner dollar til irakiske «demokratiske opposisjonsgrupper» for å «etablere et program til å støtte et skifte til demokrati i Irak.»<ref>[http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?c105:H.R.4655.ENR: Iraq Liberation Act of 1998 (Enrolled as Agreed to or Passed by Both House and Senate)] {{Wayback|url=http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?c105:H.R.4655.ENR: |date=20080711034008 }} – The Library of Congress</ref>
Dette sto i kontrast til de krav som var fremsatt i Resolusjon 687,<ref>[http://www.fas.org/news/un/iraq/sres/sres0687.htm RESOLUTION 687 (1991)]</ref> som alle dreide seg om våpen og våpenprogrammer, og ikke nevnte et regimeskifte. Våpeninspektører fra FN hadde vært vant til å samle informasjon om Iraks masseødeleggelsesprogram, og til å håndheve vilkårene i avtalen fra 1991, som forbød Irak å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Informasjonen ble brukt til å finne mål under Operation Desert Fox, et amerikansk og britisk luftbombardement av Irak i desember 1998, på grunn av manglende samarbeid mellom Irak og FNs våpeninspektører.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/daily/march99/unscom2.htm U.S. Spied on Iraq Via U.N.] – Washington Post, 2. mars 1999</ref><ref>[http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/scomspy.htm U.S. Spied on Iraq Under U.N. Cover, Officials Now Say] {{Wayback|url=http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/scomspy.htm |date=20070313065745 }} – The New York Times, 7. januar 1999</ref>

Det amerikanske republikanske partis kampanjer for presidentvalget i [[2000]], krevde en «full implementering» av Iraqi Liberation Act og fjerne Saddam Hussein fra makten, med fokus på å gjenoppbygge en koalisjon, gjennomføre hardere sanksjoner, gjeninnføre inspeksjonene og å støtte den pro-demokratiske opposisjonsgruppen, Den Irakiske Nasjonalkongress, som ble ledet av [[Ahmed Chalabi]] i eksil i utlandet.<ref>[http://www.cnn.com/ELECTION/2000/conventions/republican/features/platform.00/ REPUBLICAN PLATFORM 2000, Renewing America's Purpose. Together.]   {{Wayback|url=http://www.cnn.com/ELECTION/2000/conventions/republican/features/platform.00/ |date=20060421063832 }} – CNN.com</ref> Etter at [[George W. Bush]] ble valgt som president, planla man, ifølge tidligere finansminister Paul O'Neill, et angrep på Irak. O'Neill forklarte senere at disse diskusjonene kun var en fortsettelse av Clinton-regjeringens utenrikspolitikk.<ref>[http://www.cnn.com/2004/ALLPOLITICS/01/13/oneill.bush/ O'Neill: 'Frenzy' distorted war plans account] – CNN.com 14. januar 2004</ref>

===Krigen mot terror===
I mellomtiden hadde spørsmålet om masseødeleggelsesvåpen blitt en sentral sak. Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] og den etterfølgende [[Historien til Afghanistan etter 1992#Den amerikanske invasjonen av Afghanistan|krigen i Afghanistan]] og [[krigen mot terror]], var Irak nå fokus for oppmerksomheten.

Før 11. september var det krefter innen [[George W. Bush]] sin administrasjon som var tilhengere av en politikk som tillot angrep mot stater som kunne være en fare for USAs sikkerhet. Denne politikken ble første gang formulert av senere viseforsvarssjef [[Paul Wolfowitz]]. Etter 11. september styrket denne [[Nykonservatisme|nykonservative]] gruppen, ledet av forsvarssjef [[Donald Rumsfeld]], sin posisjon og ledet politikken frem til det som har fått kallenavnet «Bush-doktrinen», som forandret USA sin utenrikspolitikk og tillot landet å gå til forskuddskrig mot andre land.<ref>{{Kilde www
 |utgiver=Det hvite hus 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato=17. september 2002 
 |tittel=The National Security Strategy of the United States of America 
 |url=http://www.whitehouse.gov/nsc/nss.html 
 |besøksdato=10. februar 2007 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061121212544/http://www.whitehouse.gov/nsc/nss.html 
 |arkivdato=2006-11-21 
}}</ref>

USA sin begrunnelse for å gå til krig:

* at Irak hadde skjulte lagre med [[masseødeleggelsesvåpen]], og et hemmelig [[atomvåpen]]program
* at Irak støttet terroristorganisasjoner som [[al-Qaida]], og var villig til å forsyne dem med masseødeleggelsesvåpen
* frigjøre Irak fra et udemokratisk terrorregime som hadde ført en folkemordpolitikk overfor den kurdiske minoriteten, blant annet ved hjelp av [[kjemiske våpen]]

Det ble lagt særlig vekt på dette med masseødeleggelsesvåpen, og USA drev et omfattende spill i FN for å få aksept for en invasjon. Etter invasjonen sendte USA ut egne våpeninspektører som ikke fant masseødeleggelsesvåpen. Det viste seg i ettertid at mye av de bevisene USA presenterte var uten hold, og at Bush-administrasjonen hadde ignorert råd fra egen etterretningstjeneste,<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=7. februar 2004
| tittel= Bush, Aides Ignored CIA Caveats on Iraq
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A20194-2004Feb6.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> samt at noen «bevis» var blitt produsert for anledningen.<ref>{{Kilde www
| utgiver=National Security Archive
| forfatter=
| utgivelsesdato=20. desember 2002
| tittel= Iraq and Weapons of Mass Destruction
| url= http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB80/
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=BBC
| forfatter=
| utgivelsesdato=7. oktober 2004
| tittel= Report concludes no WMD in Iraq
| url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3718150.stm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=CNN
| forfatter=
| utgivelsesdato=1. april 2005
| tittel= Report: Iraq intelligence 'dead wrong'
| url= http://www.cnn.com/2005/POLITICS/03/31/intel.report/
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>
Kontakten mellom al-Qaida og Irak har heller ikke blitt bevist.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. juni 2004
| tittel= Al Qaeda-Hussein Link Is Dismissed
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A47812-2004Jun16.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en hemmeligstemplet rapport<ref>{{Kilde www
 |utgiver=Deputy Inspector General for Intelligence; USAs forsvarsdepartement 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato=9. februar 2007 
 |tittel=Review of the Pre-Iraq War Activities of the Office of the Under Secretary of Defense for Policy 
 |url=http://levin.senate.gov/newsroom/supporting/2007/SASC.DODIGFeithreport.040507.pdf 
 |besøksdato=9. april 2007 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090326114447/http://levin.senate.gov/newsroom/supporting/2007/SASC.DODIGFeithreport.040507.pdf 
 |arkivdato=2009-03-26 
}}</ref> som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde informasjon om direkte forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Husseins regime, eller at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Etterretningsinformasjon gikk til en avdeling i forsvarsdepartementet som skulle samle og analysere informasjonen og lage rapporter til den politiske ledelsen. Etter påtrykk fra viseforsvarsminister Wolfowitz fikk disse etterretningssammendragene et innhold som ikke alltid stemte med informasjonen bak, og som var med på å avgjøre/begrunne invasjonen.<ref>{{Kilde www
| utgiver=The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=6. april 2007
| tittel= Hussein's Prewar Ties To Al-Qaeda Discounted
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/05/AR2007040502263_pf.html
| besøksdato= 8. april 2007
| kommentar=
}}</ref>
<ref>{{Kilde www
| utgiver=Los-Angeles Times
| forfatter=
| utgivelsesdato=6. april 2007
| tittel= Pentagon probe fills in blanks on Iraq war groundwork
| url= http://www.latimes.com/news/nationworld/nation/la-na-feith6apr06,0,6994322.story?coll=la-home-headlines
| besøksdato= 9. april 2007
| kommentar=
}}</ref>

===Spillet i FN===
[[Fil:M17 shield bloc.jpg|thumb|Planene om invasjon av Irak førte til store demonstrasjoner mange steder i verden.]]
Den [[8. november]] 2002 vedtok [[FNs sikkerhetsråd]] enstemmig resolusjon nr. 1441<ref>{{Kilde www
| utgiver= United Nations Security Council
| forfatter=
| utgivelsesdato=8. november 2002
| tittel= Resolution 1441 at Security Council meeting 4644
| url= http://www.un.int/usa/sres-iraq.htm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> med betingelser for hvordan Irak skulle oppfylle kravene til nedrustning. De innebar blant annet å slippe til FNs våpeninspektører og deklarere alle landets våpen. Irak gikk med på betingelsene, produserte en 12&nbsp;000 sider lang våpendeklarasjon og slapp inn våpeninspektørene som ikke fant spor etter masseødeleggelsesvåpen. Inspektørene fant likevel brudd på resolusjonen siden Irak hadde destruert kjemiske og biologiske våpen uten overoppsyn fra våpeninspektører som kunne bekrefte at det hadde skjedd.

I begynnelsen av mars [[2003]] stod spørsmålet om dokumentasjon fortsatt åpent, og USA mente at Irak hadde brutt resolusjon nr. 1441 og at sikkerhetsrådet måtte komme sammen og iverksette de nødvendige tiltak for å sikre nødvendig internasjonal «fred og sikkerhet». Den [[10. mars]] erklærte den franske presidenten [[Jacques Chirac]] at [[Frankrike]] ville nedlegge [[veto]] mot enhver resolusjon som automatisk kunne føre til krig mot Irak. Det viste seg at han hadde støtte fra flertallet i sikkerhetsrådet, og ingen andre resolusjonsforslag ble sendt.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=10. mars 2003
| tittel= Britain and US spell out steps to avoid attack
| url= http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,,911069,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I et møte på [[Azorene]] [[16. mars]] ga USA, Storbritannia og [[Spania]], som var ikke-permanent medlem av sikkerhetsrådet, Irak én dags frist på å oppfylle resolusjon nr. 1441. Neste dag erklærte Bush og Storbritannias utenriksminister [[Jack Straw]] at tiden for diplomati var over, og at ingen videre autorisasjon fra FN var nødvendig for å angripe Irak.

Siden invasjonen begynte uten eksplisitt tillatelse fra FNs sikkerhetsråd, mener enkelte at den var brudd på FN-charteret. FNs generalsekretær [[Kofi Annan]] uttalte i september [[2004]] at krigen ifølge FN, var ulovlig.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Washington Post
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. september 2004
| tittel= U.S., Allies Dispute Annan on Iraq War
| url= http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A25685-2004Sep16.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

I sin tale til nasjonen [[17. mars]] 2003 krevde president Bush at Saddam Hussein og hans to sønner [[Uday Hussein|Uday]] og [[Qusay Hussein|Qusay]] måtte forlate Irak innen 48 timer.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Det hvite hus
| forfatter=
| utgivelsesdato=17. mars 2003
| tittel= President Says Saddam Hussein Must Leave Iraq Within 48 Hours
| url= http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030317-7.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> Dette kravet skal ha blitt avslått, og president Bush ga klarsignal for invasjonen.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Associated Press
| forfatter=
| utgivelsesdato=18. mars 2003
| tittel= Iraq Rejects US Demand That Hussein Leave
| url= http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030317-7.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>