Redigerer Innocens XI (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Benedetto Odescalchi stammet fra en rik kjøpmannsfamilie og ble oppsedet av jesuittene i Como. Han studerte først jus i Roma; senere fortsatte han studiet i

Pave [[Urban VIII]] utnevnte ham til apostolisk pronotar.

===Kardinal===
Han ble utnevnt av pave [[Innocens X]] i 1645 til [[kardinaldiakon]] med ''[[Santi Cosma e Damiano]]'' som ''[[diaconia]]'', og ble siden [[Legat (diplomati)|legat]] i [[Ferrara]]. I 1650 ble han utsett til [[biskop]] av Novara, men gikk av seks år senere til fordel for sin bror Giulio, og vendte tilbake til Roma.

===Pave===
Han ble valgt til pave den 21. september 1676. Umiddelbart begynte han et ivrig reformeringsprosjekt. Han fikk slutt på [[nepotisme]]en, bragte balanse i finansene og orden i forvaltningen, fremmet en bedre utdannelse for prestene og prøvde på alle måter å bidra til [[moral]]ens bedring blant annet ved å ta til orde mot den [[probabilisme|probabilistiske etikk]], noe som i forening med hans uvilje til å fordømme [[Miguel de Molinos]]' læresetninger pådro ham [[jesuittene]]s misnøye.

De hovedproblemer som han måtte beskjeftige seg med under sitt pontifikat, var [[tyrkerfaren]] i Europa, og forholdet til Frankrike.

Under hele sitt pontifikat forsøkte han å vinne de europeiske kristne fyrster for [[den hellige liga|en hellig liga]] for å slå tilbake tyrkisk aggresjon. Den 31. mars 1683 lyktes han i å bevege den [[Polen|polske]] kong [[Jan Sobieski]] og keiser [[Leopold I av det tysk-romerske rike|Leopold I]] til å inngå en forsvarspakt. Pave Innocens XI støttet dette forbundet og kampen mot tyrkerne med 1,5 millioner [[gylden]]. Snart etter lyktes det dem den 12. september 1683 å bryte den tyrkiske beleiring av Wien.<ref>John Norman Davidson Kelly: ''Reclams Lexikon der Päpste.'' 2. Auflage. Reclam Verlag, Stuttgart 2005, S. 305</ref> Den tyrkiske hær ble tilintetgjørende beseiret, og de gjenværende styrker trengt langt tilbake inn i [[Ungarn]]. Hans bidrag til avvergelsen av den overhengende tyrkerfaren fjorde at senere historikere gav ham tilnavnet ''Forsvarer av det kristne aftenland''. I takknemlighet for det gode utfall innstiftet han [[Maria navnedag]] som festdag for hele den katolske verdenskirke.

Ett sterkt preg fikk Innocens' pontifikat ved kampen med [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Fra først av gjaldt striden [[regalierett]]en, det vil sia kongens rett til inntektene fra ubesatte bispedømmer og til å under sedisvakansen forføye over de prebender som hørdt under bispestolen, en rett som kongen ville utvide over hele  Frankrike. Ved de fire såkalt gallikanske proposisjoner som ble antatt på Parissynoden [[1681]]-[[1682]] kom i spill hele spørsmålet om den franske kirkes forhold til Roma og hevdet en selvstendig stilling for det franske presteskapet. Paven svarte med å nekte å vie gallikanske biskoper. Til disse spørsmål kom senere det om opphevelse av [[asyl]]retten av fremmede sendebud som ble [[akkreditert]] ved [[den romerske kirke]]. Alle de fortjenester som Ludvig XIV innla om [[katolisisme]]n, blant annet ved å oppheve [[Nantesediktet]] i 1685, kunne ikke formå Innocens til å gi etter i regaliespørsmålet og å anerkjenne Parissynodens beslutninger, og striden vedvarte hele hans regjeringstid.

[[Fil:Innocent XI scudo 1684 74001139.jpg|thumb|Innocens XIs [[scudo]]]]
Kampen med Frankrike bestemte også Innocens' kjølige forhold til [[Jakob II av England]], men det er usikkert om det er sant som er påstått at han direkte understøttet [[Vilhelm av Oranien]]s side. Innocens hører til den nyere tids mest fremstående paver.
[[Fil:Tomb of Innocentius XI in the Chapel of St. Sebastian of Saint Peter's Basilica.jpg|thumb|Innocens XIs grav]]
Innocens XI døde i august 1689, etter lang tids sykdom.

Han ble begravet i [[Peterskirken]], og hans gravmonument ble skapt av den franske skulptøren [[Pierre-Étienne Monnot]].

[[Kanonisering]]sprosessen ble påbegynt i 1714, men innstilt i 1744 etter Frankrikes inngripen. Prosessen ble gjenopptatt på 1900-tatlet, og han saligerklært av [[Pius XII]] den [[7. oktober]] [[1956]].