Redigerer Inkluderende feminisme-initiativet (avsnitt)

==Historie og fokus==
Inkluderende feminisme-initiativet ble etablert i 2022<ref>{{Kilde www |url =https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/929475771 |tittel = Inkluderende feminisme-initiativet |besøksdato = 2024-01-13 |utgiver =[[Brønnøysundregistrene]] |dato = }}</ref> av en gruppe feminister for å arbeide for en «inkluderende, solidarisk og mangfoldig [[feminisme|feministisk]] bevegelse» i Norge. IFI beskriver seg som en menneskerettsorganisasjon som setter interseksjonell feminisme i sentrum og som arbeider for et «mangfoldig og solidarisk samfunn, der alle – uavhengig av kjønn, seksualitet, hudfarge, funksjonsevne eller klassebakgrunn – skal ha en stemme og en plass».<ref name=om/> For IFI er feminisme grunnleggende et universelt menneskerettsprosjekt og den kampen alle kjemper sammen for et likestilt samfunn.

===Fra opprop for inkluderende kvinnekamp til organisasjon===
{{sitat|Kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt. For oss handler feministisk kamp om å slåss mot forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, seksualitet, hudfarge, funksjonsevne og klassebakgrunn.|2&nbsp;476 feminister: «Opprop for inkluderende kvinnekamp», 2020<ref name=opprop/>}}

[[File:Josefine Gjerde (2021).jpg|thumb|[[MDG]]s Josefine Gjerde, en av feministene bak «Opprop for inkluderende kvinnekamp» i 2020, kalte samlingen av inkluderende feminister i IFI «en ny vår i kvinnebevegelsen» og sa at man ikke kan kalle seg feminist hvis man ekskluderer transkvinner]]
Organisasjonen sprang ut av nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020. Nettverket hadde per 2024 rundt tusen medlemmer og var dermed blant de største organiserte feministiske miljøene i Norge. Nettverket Inkluderende feminisme hadde røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2&nbsp;476 feminister i 2020.<ref name=opprop>{{Kilde avis |url =https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921 |tittel =Opprop for inkluderende kvinnekamp |dato = 12. mars 2020 |verk =Dagbladet|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200927124414/https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921|arkivdato=2020-09-27}}</ref> Oppropet favnet store deler av feministiske miljøer i Norge og fikk tilslutning av organisasjoner og partier fra [[Rød Ungdom]]<ref name=rod>{{Kilde www |url =https://www.facebook.com/rodungdomnorge/posts/vi-st%C3%B8tter-oppropet-httpswwwdagbladetnokulturopprop-for-inkluderende-kvinnekamp7/10158490236244644/ |tittel = Vi støtter oppropet |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver =[[Rød Ungdom]] |dato = }}</ref> til [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]].<ref name=nvkopprop>{{Kilde www |url = https://www.facebook.com/venstrekvinnelaget/posts/venstrekvinnelaget-st%C3%B8tter-opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/2717382195006002/ |tittel =Venstrekvinnelaget støtter opprop for inkluderende kvinnekamp! |dato = 2020-03-12 |utgiver = Venstrekvinnelaget}}</ref> Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi.<ref name=opprop2/> Samlet har 4&nbsp;675 feminister sluttet seg til oppropene, som begge slår fast at «kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt».<ref name=ifi-opprop>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/opprop/ |tittel =«Kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt» 💪💖🌈 |besøksdato = 2025-10-21 |utgiver =IFI |dato = }}</ref>

Oppropene fikk støtte fra en rekke politikere fra [[MDG]], [[SV]], [[Venstre]], [[Høyre]], [[Rødt]] og [[Arbeiderpartiet]]. [[Anette Trettebergstuen]] stilte seg bak begge oppropene, som likestillingspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i 2020 og som likestillingsminister i 2023.<ref name=opprop/><ref name=opprop2/> Blant andre støttespillere var Trettebergstuens etterfølger som likestillingsminister, [[Lubna Jaffery]], tidligere likestillingsombud [[Sunniva Ørstavik]], [[Tonje Brenna]], [[Kamzy Gunaratnam]] og [[Marte Mjøs Persen]]. Oppropene ble også undertegnet av en lang rekke jurister, kjønnsforskere, psykologer og andre fagpersoner, og mange kulturpersonligheter og andre feministisk engasjerte personer – fra [[Siri Gloppen]], [[Mia Liinason]], [[Andrea Vige Grønningsæter]], likestillingsdirektør i Bufdir Anna Bjørshol og [[Gro Lindstad]] til [[Samsaya]], [[Guro Sibeko]], [[Ida Jackson]], [[Mia Landsem]] og [[Hanna Asefaw]].<ref name=opprop/><ref name=opprop2>{{Kilde avis |url =https://www.blikk.no/trans/2611-feminister-mot-transfobi/229090|tittel =2611 feminister mot transfobi |dato = 25. januar 2023 |verk =Blikk }}</ref>

Et viktig mål for IFI er å «styrke [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] som grunnlag for feministisk arbeid, og samle og løfte feministiske krefter som jobber for et [[demokrati]]sk, mangfoldig og inkluderende samfunn».<ref name=om/> På mange måter representerer IFI et generasjonsoppgjør i norsk feminisme, der unge feminister krever en inkluderende feminisme. Inkluderende feminisme har et nært samarbeid med [[Amnesty International|Amnesty]] og [[Sex og Politikk]], ikke minst i organiseringen av [[#Inkluderende 8. mars|Inkluderende 8. mars]].<ref name=Amnesty/>

Leder i [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI Oslo og Viken]] [[Marianne Gulli]] understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».<ref name=friov>{{cite web |title=Marianne Gulli er nyvalgt styreleder – FRI Oslo og Viken |url=https://www.friosloviken.no/marianne-gulli-er-nyvalgt-styreleder-fri-oslo-og-viken/ |publisher=Fri Oslo og Viken |access-date=27. juli 2024}}</ref> [[MDG]]-politiker Josefine Gjerde, en av feministene bak «Opprop for inkluderende kvinnekamp» i 2020, beskrev samlingen av inkluderende feminister for demokrati og menneskerettigheter i IFI som uttrykk for «en ny vår i kvinnebevegelsen» som vil bli stående igjen som en milepæl i utviklingen av en norsk inkluderende feminisme som også favner marginaliserte grupper<ref>{{ Kilde avis |forfatter=Gjerde, Josefine| dato = 2022-03-15 | avis = Bergensavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_20220315_0_73_1 | tittel =Det er en ny vår i kvinnebevegelsen}}</ref> og sa at man ikke kan kalle seg feminist hvis man ekskluderer transkvinner.<ref>{{ Kilde avis |forfatter=Gjerde, Josefine| dato = 2022-02-01 | avis = Bergensavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_20220201_0_31_1 | tittel =Hvem rydder i debatten om transpersoner?}}</ref>

Inkluderende feminisme-initiativet kan forstås både som et bredt koalisjonsprosjekt for menneskerettigheter, solidaritet og demokrati som samler en ny generasjon progressive feminister fra feminismens tredje og fjerde bølger, som et moralsk svar på globale [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]mobiliseringer, [[fascisme]] og [[demokratisk erosjon]], og som et miljø der også idéstrømninger fra den likestillings- og menneskerettsorienterte, humanistisk forankrede kvinnesakstradisjonen [[Gina Krog]], [[Margarete Bonnevie]] og [[Eva Kolstad]] stod for videreføres og holdes levende og relevante i vår tid. På denne måten kan IFI forstås som en «bevegelse av bevegelser» som fungerer som et knutepunkt for unge feminister, menneskerettsorganisasjoner, feministiske akademikere og ungdomspartier som ønsker en inkluderende feminisme, og som en organisasjon som legger stor vekt på å være en normdannende og diskursdannende aktør – og i ikke ubetydelig grad en norm''stabiliserende'' aktør i sitt forsvar av menneskerettigheter og interseksjonalitet som grunnverdier for feminismen. Dette gir IFI en hybrid identitet, både som sivilsamfunnsorganisasjon, men også intellektuelt prosjekt og infrastruktur kjennetegnet av symbolsk og diskursivt lederskap innenfor en bredere inkluderende feministisk bevegelse. Inkluderende feminisme-initiativet ble nominert til [[Jenteprisen]] i 2025 for sitt arbeid med å fornye norsk feminisme og forsvare alle jenters menneskerettigheter.<ref name=Jenteprisen>{{Kilde www |url =https://www.plan-norge.no/jenteprisen |tittel =Jenteprisen |besøksdato = 2025-09-12 |utgiver =[[Plan International Norge]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20250912094638/https://www.plan-norge.no/jenteprisen|arkivdato=2025-09-12}}</ref>

===Felles uttalelse for en inkluderende feminisme===
{{sitat|Feminismen er et universelt menneskerettsprosjekt som bygger på solidaritet, interseksjonalitet og medmenneskelighet. [[Eva Kolstad]] kalte det en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter.|IFI sammen med 27 andre feministiske organisasjoner og fagmiljøer, 2025<ref name=Uttalelse2025/>}}

[[Fil:Blitz huset Oslo 2005.jpg|thumb|Inkluderende feminisme har et nært forhold til [[radiOrakel]], verdens eldste kvinneradio, som var med å arrangere [[#Inkluderende 8. mars|Inkluderende 8. mars]] fra starten]]
På transminnedagen i 2025 tok IFI initiativ til en norsk konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme, «Ingen feminisme uten transpersoner: Vi står sammen for en inkluderende feminisme», som nesten 30 feministiske organisasjoner og fagmiljøer har sluttet seg til. Den er ment som et felles grunnlag for feministisk arbeid i Norge fremover, og var blant annet undertegnet av nesten hele det norske fagmiljøet i kjønnsforskning. Uttalelsen var skrevet med utgangspunkt i IFIs normative ambisjon om å forsvare en global samtidskonsensus i feministisk teori, etikk og praksis, og ga stor plass til tidligere norske og internasjonale uttalelser, herunder oppropene fra norske feminister fra 2020, 2021 og 2023, og fra internasjonale kvinneorganisasjoner. Den var ment koalisjonspolitisk og normstabiliserende innen en demokratisk og menneskerettslig forankret feminisme, som idag nødvendigvis må være interseksjonell.

Uttalelsen fremhevet at feminisme er et universelt menneskerettsprosjekt som bygger på solidaritet, interseksjonalitet og medmenneskelighet. Den løftet frem det første likestillingsombudet [[Eva Kolstad]]s forståelse av feminisme eller kvinnesak som en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter. Uttalelsen var tydelig i å stenge døren for en rekke transfiendtlige pseudodebatter i feministisk sammenheng. Den slo fast at «angrepene på Pride-arrangementer, [[inkluderende språk]] eller retten til å endre juridisk kjønn er bare tre symptomer på en mye større trussel mot et fritt og demokratisk samfunn – et samfunn som har plass til alle» og at «transpersoner er ikke en debatt. Transpersoner er våre medmennesker».<ref name=Uttalelse2025>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/ingen-feminisme-uten-transpersoner/ |tittel =Ingen feminisme uten transpersoner: Vi står sammen for en inkluderende feminisme 🩷 |besøksdato = 2025-11-20 |utgiver = Inkluderende feminisme-initiativet |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.uib.no/skok|tittel =Ingen feminisme uten transpersoner|besøksdato = 2025-11-21 |utgiver = [[Universitetet i Bergen]] |sitat =SKOK og 24 andre norske og nordiske feministiske organisasjoner, partier og fagmiljøer har gått sammen om en konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme, og krever et oppgjør med transfobi.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20251121162557/https://www.uib.no/skok|arkivdato=2025-11-21}}</ref>

Nesten 30 organisasjoner og fagmiljøer er tilsluttet erklæringen:
{|
|valign="top"|
*[[AUF]]
*[[Changemaker]]
*[[Forening for kjønnsforskning i Norge]]
*[[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold]]
*[[Gleditsch-prosjektet]]
*[[Grønt Kvinnenettverk]]
*[[Homonettverket |Homonettverket i Arbeiderpartiet]]
*[[Humanistisk Ungdom]]
*Inkluderende feminisme-initiativet
*[[Juridisk rådgivning for kvinner|JURK – Juridisk rådgivning for kvinner]]
*[[KFUK-KFUM Global]]
*[[Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)|Likestillingssenteret]]
*[[Likestillingssenteret KUN]]
*[[Miljøpartiet De Grønne]]
|valign="top"|
*[[NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research|NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research]]
*[[Norges Venstrekvinnelag]]
*[[Partiet Sentrum]]
*[[Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens]]
*[[radiOrakel]]
*[[SAIH]]
*[[Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Bergen)|Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen]]
*Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet
*Senter for kjønnsforskning, NTNU
*[[Senter for kjønnsstudier|Senter for kjønnsstudier, Universitetet i Stavanger]]
*Senter for likestilling, Universitetet i Agder
*[[Sex og Politikk]]
*Skeive sosialister
*[[Unge Venstre]]
|}

===Idégrunnlag og bakgrunn===
{{Sitat|I lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn|Christopher R. Fardan, C-REX<ref name=crex2/>}}

IFIs idégrunnlag tilhører feminismens [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde bølger]] med klare røtter i en [[Menneskerettigheter|menneskerett]]s- og likestillingsorientert feministisk tradisjon, og i feminismens [[Interseksjonalitet|interseksjonelle]] vending fra 1990-årene.{{efn|IFIs idégrunnlag har røtter i en [[Menneskerettigheter|menneskeretts]]- og [[Likestilling|likestilling]]sorientert feministisk tradisjon og i feminismens [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde bølger]], med dens [[Interseksjonalitet|interseksjonelle]] vending, og forstår seg som den sentrale norske organisasjonen i feminismens tredje og fjerde bølger. IFIs vekt på at feminismen er forankret i menneskerettighetene og kampen for et likestilt samfunn er [[Liberal feminisme|liberalfeministiske]] grunnsetninger som kan føres tilbake til feminismens første bølge, i Norge grunnlagt ikke minst av [[Gina Krog]]. Disse prinsippene er fortsatt grunnleggende for et rettighetsbasert pespektiv. Liberal feminisme er den brede hovedstrømningen innen feminismen med røtter tilbake til [[opplysningstiden]] som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det [[Liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og menneskerettighetene, og det er en vid forståelse av begrepet «liberal» som brukes her (sammenlign [[liberalt demokrati]], [[liberal internasjonalisme]]). Vekten på [[interseksjonalitet]], inkludering og minoriteters rettigheter knytter IFI til feminismens interseksjonelle vending under den [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde feminismebølgen]] og til en global feministisk, likestillingspolitisk og menneskerettslig samtidskonsensus i aktivisme, akademia og i politikkutforming. Interseksjonalitet forstås idag som et grunnleggende feministisk, menneskerettslig og likestillingspolitisk konsept. Fra feminismens andre bølge viderefører IFI særlig de kritiske strømningene som ble viktige forløpere til interseksjonalitet og skeiv feminisme. Særlig svarte og skeive feminister i 1970- og 80-årene utfordret hvithet, heteronormativitet og essensialisme, og la dermed grunnlaget for den interseksjonelle vendingen som senere ble sentral i den tredje og fjerde bølgen. I dag kan derfor menneskerettigheter og likestilling forstås i lys av et mer inkluderende og interseksjonelt rammeverk enn for femti år siden, noe som gjør det mulig å forene et klassisk rettighetsbasert grunnlag med mangfolds- og minoritetsperspektiver. At det interseksjonelle perspektivet i dag er integrert i menneskerettigheter og likestillingspolitikk innebærer også at et menneskeretts- og likestillingsperspektiv uten interseksjonalitet i dag fremstår som politisk og faglig utdatert. IFI representerer derfor dagens forståelse av menneskerettigheter og likestillingspolitikk.}} IFI definerer dermed feminismen som menneskerettsbasert, [[Solidaritet|solidarisk]] og [[Interseksjonalitet|interseksjonell]]. Dette samsvarer med den rådende forståelsen i feministisk teori, organisasjonspraksis og politikkutforming idag. [[UN Women]] minnet i 2024 om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i [[menneskerettighetene]]s universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> Med dette som utgangspunkt ønsker IFI å bygge en bred og inkluderende feministisk bevegelse i Norge.<ref name=om/><!-- 330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community»,<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> og 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner – som [[National Women’s Law Center]] og [[National Women’s Political Caucus]] – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> --><!-- På [[Centre for Feminist Foreign Policy|Feminist Foreign Policy Summit]] i Berlin i 2022 diskuterte et bredt utvalg av feministiske organisasjoner hvordan feminister kan motvirke antigenderbevegelsen, forsvare menneskerettighetene og styrke feministisk og skeiv solidaritet.<ref>{{Kilde www |url =https://centreforfeministforeignpolicy.org/2023/04/13/cffp-feminist-foreign-policy-summit-anniversary/ |tittel =1-year anniversary of CFFP’s Feminist Foreign Policy Summit |besøksdato = 2024-10-24 |utgiver =[[Centre for Feminist Foreign Policy]] |dato = }}</ref> [[Marion Böker]], som har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene, sa i ILGA Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det er helt nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner; hun sa at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra [[Høyreekstremisme|ytre høyre]]», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =Zusammen für Demokratie |dato = }}</ref> --><!-- [[Fil:Eva Kolstad ved Venstres hus.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]] var den første rikspolitikeren som forsvarte skeives rettigheter og ble det første [[likestillingsombudet]]. Hun vektla at kvinnesak eller feminisme er en felles kamp for «det frigjorte menneske» og for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner». Kolstad stod for en bred og inkluderende feminisme på et liberalt, humanistisk grunnlag, med en sterk forankring i menneskerettighetene og respekt og empati for medmennesker.<ref name=Kolstad/>]] -->

[[File:Kimberlé Crenshaw (32923559347).jpg|thumb|Den amerikanske juristen [[Kimberlé Crenshaw]] skapte begrepet [[interseksjonalitet]]{{byline|[[Heinrich Böll-stiftelsen]]}}]]
Den menneskeretts- og likestillingsorienterte feminismen, også kalt [[Liberal feminisme|liberalfeminisme]], er den eldste [[Feminisme#Hovedretninger|feministiske retningen]], med røtter tilbake til [[opplysningstiden]]. [[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale feminismens mål er å skape «et rettferdig og medmenneskelig samfunn der friheten blomstrer».<ref name=Tong/> I Norge står [[Gina Krog]] som den viktigste grunnleggeren av denne tradisjonen. Blant moderne forbilder har IFI særlig løftet frem [[Eva Kolstad]], det første [[likestillingsombudet]] og den første rikspolitikeren som forsvarte skeives rettigheter.<ref name=Kolstad>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/eva-kolstad/ |tittel =Eva Kolstad: Feminisme for alle |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver = Inkluderende feminisme|dato = }}</ref> Kolstad beskrev kvinnesak eller feminisme som en felles kamp for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner», og understreket at kvinnesak angår hele samfunnet. Hun skrev at «kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring».<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>

Denne menneskeretts- og likestillingsorienterte tradisjonen ble på slutten av 1900-tallet utfordret og etter hvert også påvirket av nye strømninger innen [[Feminisme#Retninger|den tredje bølgen]] av feminisme, særlig [[svart feminisme|svart]] og skeiv feminisme, som løftet frem [[interseksjonalitet]] som et sentralt perspektiv.<ref name=Tong>{{kilde bok |etternavn=Tong |fornavn=Rosemarie|forfatterlenke=Rosemarie Tong |tittel=Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction |utgiver=Routledge |isbn=9780429974878|dato=2018}}</ref> Allerede i 1970- og 80-årene utfordret svarte og skeive feminister de dominerende strømningene i den andre bølgen, særlig dens hvithet, heteronormativitet og kjønnsessensialisme. Disse kritiske perspektivene la mye av grunnlaget for den interseksjonelle vendingen som senere ble sentral i den tredje bølgen. Interseksjonalitet ble utviklet av juristen [[Kimberlé Crenshaw]] i slutten av 1980-årene som et analytisk verktøy for å synliggjøre hvordan kjønn, hudfarge/etnisitet og klasse kunne skape sammensatte former for marginalisering. Fra 1990-årene ble perspektivet sentralt i den tredje bølgen av feminisme og i likestillingspolitikk. Den interseksjonelle vendingen i feminismen er nært knyttet til utviklingen av en kvinnerettslig tradisjon og de gjennomslagene den har hatt i bredere menneskerettslige og likestillingspolitiske sammenhenger. Anniken Sørlie m.fl. fremhevet kvinnerettens transinkluderende tradisjon.<ref>Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I [[Ingunn Ikdahl]], [[Kirsten Sandberg]], Julie Stewart, [[Vibeke Blaker Strand]], Tone Linn Wærstad (red.). ''Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum''. s. 309–320. Gyldendal Akademisk</ref> I dag er interseksjonalitet et grunnleggende feministisk, menneskerettslig og likestillingspolitisk konsept, og danner også utgangspunkt for ideen om en inkluderende feminisme, som legger vekt på feminismens solidariske dimensjon og ikke minst minoriteters rettigheter.

[[Feminisme#Retninger|Feminismens fjerde bølge]] vokste frem i 2010-årene, i en tid der interseksjonalitet ikke lenger var et nytt perspektiv, men selve grunnlaget for all moderne feministisk tenkning og praksis. Den videreutvikler dette gjennom digitale fellesskap, aktivisme og en sterk vekt på solidaritet på tvers av identiteter, med særlig vekt på å synliggjøre marginaliserte grupper og bygge inkluderende fellesskap og praksiser. Den er tett knyttet til [[millenniumsgenerasjonen]] og [[generasjon Z]]. For de fleste i millenniumsgenerasjonen og generasjon Z er støtte til transpersoners rettigheter ikke et radikalt prosjekt eller oppe til debatt, men handler om helt grunnleggende [[empati]] og anstendighet, og IFI målbærer denne generasjonens verdier. Likestillings- og diskrimineringsombud [[Hanne Bjurstrøm]] pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme høster stor støtte og «samsvarer godt med [ [[Bufdir|Bufdir]]s holdningsundersøkelse fra 2017 ] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Hanne Bjurstrøm]]|url =https://subjekt.no/2021/03/24/ulike-meninger-er-helt-ok-men-a-spre-transhat%E2%80%AFer-faktisk-forbudt/ |tittel = Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt |besøksdato = 2024-08-01 }}</ref>

[[File:Frøya Skjold Sjursæther, 2025 (cropped).jpg|thumb|[[Frøya Sjursæther]] ble i 2025 tidenes yngste [[stortingsrepresentant]]. Hun skrev på kvinnedagen samme år at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi<ref name=Sjursæther/>]]
2020-årene har samtidig vært preget av en global [[reaksjonær]] bølge, der [[Høyrepopulisme|høyrepopulistiske]] og [[høyreradikale]] bevegelser har mobilisert mot mangfold, skeives og kvinners rettigheter.<ref name=Segers2026>{{kilde bok |redaktør=Segers, Iris B.; Kunkeler, Celestine S.; Gagnon, Audrey; Kondor, Katherine; Jasser, Greta |tittel=Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right |utgivelsesår=2026 |forlag=[[Routledge]] |serie=Fascism and the Far Right}}</ref> [[Ekstremismekommisjonen]] pekte i 2024 på at skeives rettigheter er under økt press fra [[Ekstremisme|ekstreme]] bevegelser også i Norge.<ref name=ekstremismekommisjonen>{{Kilde www |url =https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/ |tittel =NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme|dato = 2024|utgiver =[[Regjeringen.no|Regjeringen]] |dato = }}</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste]] pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.<ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/ntv-2023/ |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2023 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/globalassets/2024/ntv2024/nasjonal-trusselvurdering-2024_uuweb.pdf |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2024 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref> Neil Datta skriver at «Sverige, Norge og Finland har opplevd en markant økning i (…) anti-LHBTQI-kampanjer, som plasserer regionen som et fremvoksende fokusområde innen den bredere europeiske antigenderbevegelsen».<ref>Neil Datta (2025). ''[https://www.epfweb.org/node/1147 The Next Wave: How Religious Extremism Is Regaining Power]'' (s. 77). Brussel: European Parliamentary Forum for Sexual and Reproductive Rights. ISBN 9782931029626</ref> Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at transpersoner utsettes for økende hat fra ekstremistmiljøer, og at «i lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn».<ref name=crex2>{{Kilde www |forfatter=Christopher R. Fardan|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/right-now/2024/contextualising-transphobia-in-norway.html |tittel =Contextualising Transphobia in Norway |dato = 2024-09-20 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk=RightNow!}}</ref> ILGA-Europes årsrapport om menneskerettssituasjonen for skeive i Norge beskrev systematiske presskampanjer mot transinkluderende organisasjoner.<ref>{{Kilde www
 |url    = https://www.ilga-europe.org/files/uploads/2024/02/2024_norway.pdf
 |tittel = Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023 – Norway
 |dato   = 2024
 |utgiver= ILGA-Europe
}}</ref> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX beskriver antigenderbevegelsen som en global reaksjonær mobilisering mot skeives og kvinners rettigheter og deltagelse i samfunnet.<ref name=crex2024>{{Kilde www |forfatter=Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel = What characterizes anti-gender mobilization?|dato = 2024|utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk= C-REX Compendium}}</ref> <!-- [[UN Women]] minnet i 2024 om at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn». Norge opplevde i 2022 [[Masseskytingen i Oslo 2022|et terrorangrep]] som rettet seg mot den skeive befolkningen og [[Oslo Pride]]. ''[[Filter Nyheter]]'' oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».<ref>{{Kilde www |url =https://filternyheter.no/filter-mener-sla-kringvern-om-transpersoner/ |tittel =''Filter'' mener: Slå kringvern om transpersoner |verk =Filter |dato = 6. juni 2024 }}</ref> Åtte norske forskere skrev i 2025 at Trumpretorikken mot skeive vokser raskt i Norge og at «antikjønnsmobiliseringer er (...) uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og demokrati».<ref name=Åtteforskere>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1MlgpW/trump-retorikken-mot-lhbtqi-vokser-raskt-i-norge |tittel =Antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive |besøksdato = 2025-07-23 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Antologien ''Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right'', redigert ved [[C-REX]], viser hvordan en omfattende transfiendtlig [[moralpanikk]] har slått rot i ulike land og hvordan den er dypt knyttet til høyreradikal politikk.<ref name=Segers2026>{{kilde bok |redaktør=Segers, Iris B.; Kunkeler, Celestine S.; Gagnon, Audrey; Kondor, Katherine; Jasser, Greta |tittel=Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right |utgivelsesår=2026 |forlag=[[Routledge]] |serie=Fascism and the Far Right}}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/events/2024/trans-panic-and-anti-gender-mobilisations.html |tittel =Trans Panic and Anti-Gender Mobilisations on the Far Right |dato = 2024-10-01 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] }}</ref> --> <!-- IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Begrepet har i flere år blitt brukt i feministisk diskusjon, særlig om inkludering av transpersoner.<ref>{{Kilde www |forfatter=Reidar Schei Jessen og Andrea Grønningsæter|url =https://klassekampen.no/artikkel/2017-01-14/inkluderende-feminisme |tittel =Inkluderende feminisme |dato = 2017-01-14 |verk =Klassekampen}}</ref> Flere partier og ungdomspartier – som [[AUF]],<ref name=praksismagasin>{{Kilde www |url =https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |tittel =AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse! |besøksdato =2024-08-11 |verk =Praksis |dato = |sitat =Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'. |arkiv-dato =2024-08-11 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20240811004513/https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |url-status =yes }}</ref> [[SV]]<ref>{{Kilde bok |url =https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/03/nett_SVLM2019-Prinsipprogram-endelig_vedtak.pdf|tittel =Prinsipprogram 2019–2023|utgiver =SV |side = 22 }}</ref><ref name=svprogram2023/> og [[Venstre]]<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen som har inkluderende feminisme som hovedsak. -->Åtte norske forskere skrev i 2025 at antigenderbevegelsen har forgreninger også i Norden, at Trump-retorikken mot skeive vokser raskt i Norge og at «antikjønnsmobiliseringer er (...) uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og [[demokrati]]».<ref name=Åtteforskere>{{Kilde www|forfatter=[[Elisabeth Lund Engebretsen]], [[Lene Løvdal]], My Rafstedt, Maja Brandt Andreasen, [[Hande Eslen-Ziya]], [[Astri Dankertsen]], Jenny Andrine Madsen Evang, Ole-Petter R. Hamnvik|url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1MlgpW/trump-retorikken-mot-lhbtqi-vokser-raskt-i-norge |tittel =Antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive |dato = 2025-07-22 |verk =Aftenposten}}</ref> De pekte på at [[Nordisk ministerråd]] har publisert et veikart for å demme opp for angrep på likestilling og LHBTQI+-rettigheter.<ref>{{Kilde www |url =https://www.norden.org/en/declaration/pushing-back-push-back-nordic-roadmap-advancing-gender-equality-womens-and-girls-rights |tittel =Pushing back the push-back: Nordic Roadmap on advancing gender equality, women’s and girls’ rights, and equal rights of LGBTI-persons, 2022–2024 |dato = 2022 |utgiver =[[Nordisk ministerråd]] }}</ref>

Etableringen av nettverket og organisasjonen Inkluderende feminisme var i denne konteksten også et svar på et sterkt ønske og krav både fra mange feminister og fra partier og ungdomspartier fra Rødt til Venstre om en solidarisk feminisme og om et oppgjør med transfobi i kvinnebevegelsene.{{efn|Allerede i 2017 arrangerte [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref name=mira>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> der MiRA-Senterets leder [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen, og der leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] i [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] sa at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> [[SV]] har uttalt at «homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»,<ref name=svprogram2023>{{Kilde www  |url =https://www.sv.no/politikken/prinsipprogram/ |tittel =Prinsipprogram |utgiver = |dato =2023 }}</ref><ref>{{Kilde bok |url =https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/03/nett_SVLM2019-Prinsipprogram-endelig_vedtak.pdf|tittel =Prinsipprogram 2019–2023|utgiver =SV |side = 22 }}</ref> og understreket at SV er del av den skeive bevegelsen.<ref>{{Kilde www |url =https://www.blikk.no/alexander-papas-fri-rosa-kompetanse/mer-penger-til-fri-i-statsbudsjettet/258717 |tittel =Mer penger til FRI i statsbudsjettet |besøksdato = 2024-12-02 |utgiver =Blikk |sitat = SV er en del av den skeive bevegelsen }}</ref> Stortingsrepresentant [[Sunniva Holmås Eidsvoll]] (SV) understreket at «staten skal ikke bruke fellesskapets penger på institusjoner som bygger på verdier som diskriminerer skeive».<ref>{{Kilde www |url =https://www.khrono.no/sv-vil-kutte-bevilgningen-til-nla-hogskolen-med-340-millioner-kroner/1014388 |tittel =SV vil kutte bevilgningen til NLA Høgskolen med 340 millioner kroner|besøksdato = 2025-11-14 |verk =Khrono |dato = }}</ref> [[AUF]] har krevd oppgjør med transfobi og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv».<ref name=auf2022>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bGyG9v/auf-leder-venstresiden-maa-ta-oppgjoer-med-transhat |tittel =AUF-leder: Venstresiden må ta oppgjør med transhat |dato = 4. august 2022 |verk =VG }}</ref><ref name=praksismagasin>{{Kilde www |url =https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |tittel =AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse! |besøksdato =2024-08-11 |verk =Praksis |dato = |sitat =Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'. |arkiv-dato =2024-08-11 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20240811004513/https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |url-status =yes }}</ref> I 2020 skrev [[Rødt]]s Anne-Marith Rasmussen at «vi trenger et oppgjør med [...] transfobi i kvinnebevegelsen».<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2020-07-25/biologi-som-ideologi |tittel =Biologi som ideologi |dato = 25. juli 2020 |verk =Klassekampen }}</ref> I 2021 påpekte en tverrpolitisk koalisjon av feminister fra Venstre til Rødt at «feminismen må være progressiv om vi skal klare å bekjempe undertrykking basert på kjønn og seksualitet, og om kvinnebevegelsen skal overleve».<ref name=Transfobihindrerkvinnekampen>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/i/WO7P0G/transdebatten-transfobi-hindrer-kvinnekampen |tittel = Transfobi hindrer kvinnekampen |dato = 2021-02-04 |verk =VG }}</ref> [[Miljøpartiet De Grønne|MDGs]] [[Frøya Sjursæther]] skrev på kvinnedagen i 2025 at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi.<ref name=Sjursæther>{{Kilde www |forfatter=[[Frøya Skjold Sjursæther]]|url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8q10Wr/transfobi-har-ingen-plass-i-likestillingskampen |tittel =Transfobi har ingen plass i likestillingskampen |dato = 8. mars 2025 |verk =Aftenposten }}</ref>}}<!-- Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.<ref>Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I [[Ingunn Ikdahl]], [[Kirsten Sandberg]], Julie Stewart, [[Vibeke Blaker Strand]], Tone Linn Wærstad (red.). ''Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum''. s. 309–320. Gyldendal Akademisk</ref> --> [[Miljøpartiet De Grønne|MDGs]] [[Frøya Sjursæther]] skrev på kvinnedagen i 2025 at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi.<ref name=Sjursæther/> For IFI er det på samme måte helt grunnleggende at transfobi ikke har noen plass i feminismen. IFI ser angrepene på transpersoner som del av en større [[Høyreekstremisme|høyreekstrem]] trussel mot demokratiet og menneskerettighetene, som sett i USA under [[Donald Trump]]. IFIs inkluderende feminisme reflekterer en bred konsensus i globale feministiske bevegelser, som vektlegger at kjønns- og seksuelle minoriteter fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre.{{efn|330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community».<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> Over 175 organisasjoner som kjemper for kjønnsrettferdighet og kvinners rettigheter i USA uttalte i et åpent brev koordinert av [[National Women’s Law Center]] at «som organisasjoner som har kjempet for kvinners og jenters rettigheter i lang tid, vil vi være tydelige om at transpersoner, ikke-binære og intersexpersoner, inkludert kvinner og jenter, fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre».<ref name=USAbrev/> Europas største feministiske rettspolitiske organisasjon, [[Deutscher Juristinnenbund]], kritiserer en «diskursforskyvning» i den offentlige samtalen om transpersoner som preges av grunnløs demonisering av transpersoner.<ref>{{Kilde www |url =https://www.djb.de/presse/stellungnahmen/detail/st23-16 |tittel =Stellungnahme: 23-16: zum Referentenentwurf „Selbstbestimmungsgesetz“ vom 09.05.2023 |besøksdato = 2025-10-12 |utgiver = Deutscher Juristinnenbund |dato = }}</ref> I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra [[ytre høyre]]», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =Zusammen für Demokratie |dato = }}</ref> I episoden «Trans Inclusion in the Women's Movement» i ILGA-Europes podcast ''The Frontline'' sa [[Marion Böker]], president i [[International Alliance of Women]], at transfiendtlige aktører som utga seg for å være feminister ved nærmere ettersyn viste seg å være «høyrevridde og [[Rasisme|rasister]]» og at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> Det er i tråd med rådet kjønnsforskeren Andrea Pető ga på FOKUS' konferanse om beredskap for likestillingsforkjempere i Oslo, som satte fokus på hvordan motstand mot likestilling og kjønnsmangfold utgjør en økende trussel, samtidig som transpersoner er mest utsatt for disse angrepene. Pető oppfordret likestillingsforkjempere til å ikke gå i søvne, men ta tak i problemet tidlig når likestilling og kjønnsmangfold kommer under angrep.<ref>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/verden/i/W01AMj/ha-mindre-tillit-slik-lyder-et-raad-naar-norske-likestillingsforkjempere-laerer-beredskap |tittel =Ha mindre tillit! Slik lyder et råd når norske likestillingsforkjempere lærer beredskap|besøksdato = 2025-04-04 |utgiver =Aftenposten |dato = }}</ref>}} [[UN Women]] fremhever at angrep på transpersoner, også gjennom forsøk på å fremstille transpersoners eksistens og rettigheter som noe som er oppe til debatt, er del av en global [[reaksjonær]] mobilisering mot menneskerettighetene og likestilling.<ref name=unwomen2024/>

IFI posisjonerer seg som en norsk institusjonalisering av en global feministisk samtidskonsensus i aktivisme, akademia og i politisk praksis, forankret i [[menneskerettigheter]], [[solidaritet]] og [[interseksjonalitet]]. På denne måten representerer IFI mer en ny norsk organisering av det som kan forstås som hovedstrømmen i moderne feminisme – den institusjonelt og akademisk forankrede, interseksjonelle feminismen i det 21. århundre – enn en ny bevegelse. IFI har dermed både som mål å bygge en inkluderende feministisk bevegelse, men også å forsvare denne forståelsen som feminismens normative kjerne, altså som de grunnleggende kjennetegnene på hva feminisme ''er'', også i Norge.

I en nyttårshilsen i 2026 skrev IFI at «vi vil ha en feminisme som står støtt når marginaliserte grupper angripes. Som ikke lar seg splitte av falske motsetninger mellom kvinners rettigheter og minoritetsgruppers plass i samfunnet. Som vet at alle former for fordommer og hat springer ut av de samme undertrykkende strukturene – og må møtes samlet. (...) Derfor trenger vi mer enn noensinne en medmenneskelig feminisme med plass til alle».<ref>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/i-2026-vil-vi-ha-en-medmenneskelig-feminisme-med-plass-til-alle/ |tittel =I 2026 vil vi ha en medmenneskelig feminisme med plass til alle 💪💖🌈 |dato = 2026-01-04 |utgiver = Inkluderende feminisme-initiativet |dato = }}</ref>

===Arbeid for menneskerettigheter===
{{Sitat|Til tross for normative fremskritt forblir løftene som ble gitt til jenter og kvinner i all sin mangfoldighet i Beijing en fjern drøm for mange, herunder jenter og kvinner som rammes av flere og sammensatte former for diskriminering, slik som jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser, tenåringsjenter, urfolksjenter og -kvinner, og transkvinner|IFI og 113 partnere i [[FNs menneskerettighetsråd]], 2025<ref name=womensrefugeecommission/>}}
IFI har som mål å bygge opp et bredt og inkluderende feministisk menneskerettsarbeid i Norge, som ivaretar menneskerettighetene til jenter og kvinner i all sin mangfoldighet og alle marginaliserte kjønn, i et interseksjonelt perspektiv. For å styrke det faglige grunnlaget for dette arbeidet etablerte IFI i 2024 et eget menneskerettsprosjekt, som beskriver sitt mål som å bidra til mer «kunnskapsdeling, samarbeid og bygging av langsiktig kapasitet for en bred og inkluderende interseksjonell feministisk bevegelse» for å «sikre et rettferdig, mangfoldig og demokratisk samfunn forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet». Prosjektet skal bidra til å samle og koordinere det feministiske sivilsamfunnets menneskerettsarbeid – i en inkluderende ånd – og ønsker også å «skape gode møteplasser for fagpersoner og organisasjoner som jobber flerdimensjonalt for likestilling og for alle marginaliserte kjønns menneskerettigheter», og følger dermed også opp en av anbefalingene fra [[Likestillingsutvalget]]. IFI har også etablert et eget [[#Ekspertnettverk|ekspertnettverk]] for å styrke arbeidet for en inkluderende feminisme og alle jenters og kvinners og alle marginaliserte kjønns menneskerettigheter.<ref>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/menneskerettigheter/ |tittel = Tema: Menneskerettigheter |besøksdato = 2025-07-16 |utgiver = Inkluderende feminisme |dato = }}</ref>

Under [[FNs menneskerettighetsråd]]s 58. sesjon i 2025 fremførte Women Deliver en muntlig uttalelse på vegne av 114 sivilsamfunnsorganisasjoner, herunder IFI, [[Amnesty International]], [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]], [[AWID]], [[Plan International]], [[Human Rights Watch]] og [[International Planned Parenthood Federation]], der organisasjonene oppfordret medlemsstatene til å innfri forpliktelsene fra [[Beijing-plattformen]] og sikre alle jenters og kvinners menneskerettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De uttalte at «til tross for normative fremskritt forblir løftene som ble gitt til jenter og kvinner i all sin mangfoldighet i Beijing en fjern drøm for mange, herunder jenter og kvinner som rammes av flere og sammensatte former for diskriminering, slik som jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser, tenåringsjenter, urfolksjenter og -kvinner, og transkvinner».<ref name=ifi-fns-menneskerettighetsrad>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/fns-menneskerettighetsrad-ifi-og-113-partnere-ber-medlemsstatene-innfri-forpliktelsene-fra-beijing-plattformen/ |tittel =FNs menneskerettighetsråd: IFI og 113 partnere ber medlemsstatene innfri forpliktelsene fra Beijing-plattformen|besøksdato = 2025-11-15 |utgiver =IFI |dato = }}</ref><ref name=womensrefugeecommission>{{Kilde www |url =https://www.womensrefugeecommission.org/wp-content/uploads/2025/02/Joint-Statement-Beijing-30-58th-Session-UN.pdf |tittel =High Level Panel on Human Rights Mainstreaming February 24th, 2025|besøksdato = 2025-11-15 |utgiver = |dato = }}</ref>

IFI har uttalt at organisasjonen står solidarisk med skeive, feminister og alle progressive krefter som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i USA, og har sluttet seg til en oppfordring fra Fri om at Norge må lede an i et felles globalt initiativ for seksuelle og reproduktive rettigheter og likestilling for alle. IFI støtter et åpent brev fra over 175 organisasjoner som kjemper for kjønnsrettferdighet og kvinners rettigheter i USA, koordinert av [[National Women’s Law Center]], som uttalte at «som organisasjoner som har kjempet for kvinners og jenters rettigheter i lang tid, vil vi være tydelige om at transpersoner, ikke-binære og intersexpersoner, inkludert kvinner og jenter, fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre».<ref name=USAbrev>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/trumps-angrep-pa-transpersoner/ |tittel =IFI står solidarisk med skeive, feminister og alle progressive krefter som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i USA |besøksdato = 2025-07-01 |utgiver = Inkluderende feminisme |dato = }}</ref> IFI sluttet seg til over 230 feministiske organisasjoner og menneskerettsorganisasjoner som forsvarte menneskerettighetenes universalitet og udelelighet, og tok avstand fra regressiv og transfiendtlig retorikk.<ref>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/feministiske-organisasjoner-og-menneskerettighetsorganisasjoner-forsvarer-menneskerettighetenes-universalitet-og-udelelighet-og-tar-avstand-fra-regressiv-og-transfobisk-retorikk/ |tittel = Vold og interseksjonalitet: 230 organisasjoner forsvarer menneskerettighetenes universalitet og udelelighet |besøksdato = 2025-09-28 |utgiver = Inkluderende feminisme |dato = }}</ref>

IFI mener at [[inkluderende språk]] og idrett er viktig, og har pekt på at angrepene på dem er «to av de mest utbredte narrativene i populistisk og høyreradikal antigenderdiskurs». IFI har uttalt at «inkluderende språk handler om respekt. Det handler om å se hvert enkelt medmenneske for den de er, og gi alle en plass ved bordet. Når vi inkluderer flere i språket vårt, styrker vi fellesskapet og rettferdigheten».<ref name=if2024-1>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/inkluderende-sprak-og-inkluderende-idrett-gir-alle-en-plass-i-samfunnet/ |tittel =Inkluderende språk og inkluderende idrett gir alle en plass i samfunnet |dato = 2024-11-25 |utgiver =Inkluderende feminisme }}</ref>{{efn|Språkviteren [[Karin Milles]] understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, [[Nasjonalisme|nasjonalistiske]] og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og [[inkluderende språk]]forslag».<ref name=Milles>{{kilde bok |etternavn=Milles |fornavn=Karin| forfatter-lenke =Karin Milles | redaktør-etternavn =Östman | redaktør-fornavn =Jan-Ola| redaktør-lenke =Jan-Ola Östman | redaktør2-etternavn =Verschueren | redaktør2-fornavn =Jef | redaktør-lenke2 =Jef Verschueren|tittel=Handbook of Pragmatics |dato=2022 |utgiver=John Benjamins Publishing Company |isbn=9789027210906 |utgave=24 |kapittel=Feminism and language }}</ref> [[Juridisk rådgivning for kvinner]] pekte i 2025 på at Trump-regimet «aktivt motarbeide[r] bruk av inkluderende språk i FN-dokumenter, særlig formuleringer som anerkjenner kjønnsidentitet og sikrer rettigheter for alle kvinner».<ref name=Jurk>{{Kilde www |url =https://no.linkedin.com/posts/fokus--forum-for-women-and-development_forrige-uke-deltok-%C3%A5sne-solberg-og-petrine-activity-7308104780302721027-7-4s |tittel = Forrige uke deltok Åsne Solberg og Petrine Iversen på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York |besøksdato = 2025-03-23 |utgiver =[[Juridisk rådgivning for kvinner]] |dato = }}</ref> [[Anne Kveim Lie]] og Emma Lengle skriver at «språk er en viktig kamparena fordi det former liv og erfaringer. Språk brukes både for å diskriminere og for å fremme forståelse og inklusjon. Ord vi tar i bruk – og ord vi unngår – påvirker virkelighetsoppfatningen vår, styrer hva vi kan forstå og snakke om, og avgjør hvilke erfaringer som anses som gyldige. Språkets grenser blir dermed også samfunnets grenser. (…) når ''kvinne'' og ''mann'' blir eneste ord på opplevelse av kjønn, eller når ordet skeiv ikke lenger skal benyttes, er det også vold. Slik blir kampen om ordene også en kamp om liv og helse.»<ref>{{Kilde artikkel |forfatter=[[Anne Kveim Lie]] og Emma Lengle |url =https://tidsskriftet.no/2025/06/invitert-kommentar/nar-fagfolk-presses-til-taushet-om-skeiv-helse |tittel =Når fagfolk presses til taushet om skeiv helse |dato = 2025|verk =[[Tidsskrift for Den norske legeforening]] |doi = 10.4045/tidsskr.25.0337 | bind=145}}</ref>}} Den [[#Felles uttalelse for en inkluderende feminisme|norske konsensusuttalelsen]] for en inkluderende feminisme som IFI tok initiativ til med 27 andre organisasjoner og fagmiljøer understreket at angrepene på inkluderende språk er et symptom på «en mye større trussel mot et fritt og demokratisk samfunn – et samfunn som har plass til alle».<ref name=Uttalelse2025/> IFI ønsket den nasjonale faglige veilederen om møter med kjønnsmangfold, publisert av [[Bufdir]] i 2025 på oppdrag fra Regjeringen,<ref name=Bufdir2025>{{Kilde www |url =https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/kjonnsmangfold--faglige-rad-for-offentlig-ansatte/ |tittel =Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte |besøksdato = 2025-10-05 |utgiver =[[Bufdir]] |dato = }}</ref> «varmt velkommen» og skrev at veilederen er «et viktig skritt for å sikre at alle blir møtt med respekt, trygghet og likeverd i offentlige tjenester». Veilederen understreket bl.a. at inkluderende språk er viktig.<ref>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/ifi-onsker-faglige-rad-om-moter-med-kjonnsmangfold-velkommen/ |tittel =IFI ønsker faglige råd om møter med kjønnsmangfold velkommen |besøksdato = 2025-10-06 |utgiver = Inkluderende feminisme |dato = }}</ref> Likestillingsminister [[Lubna Jaffery]] sa at formålet med veilederen er at «manglende kunnskap og eventuelle dårlige holdninger kan erstattes med anerkjennelse og forståelse».<ref>{{Kilde www |url =https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-setter-i-gang-arbeid-med-veileder-for-kjonnsmangfold/id3046586/ |tittel =Regjeringen setter i gang arbeid med veileder for kjønnsmangfold |besøksdato = 2024-06-24 |utgiver =[[Regjeringen.no]] |dato = }}</ref><!-- Dette er i tråd med [[Karin Milles]], som understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, [[Nasjonalisme|nasjonalistiske]] og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».<ref name=Milles>{{kilde bok |etternavn=Milles |fornavn=Karin| forfatter-lenke =Karin Milles | redaktør-etternavn =Östman | redaktør-fornavn =Jan-Ola| redaktør-lenke =Jan-Ola Östman | redaktør2-etternavn =Verschueren | redaktør2-fornavn =Jef | redaktør-lenke2 =Jef Verschueren|tittel=Handbook of Pragmatics |dato=2022 |utgiver=John Benjamins Publishing Company |isbn=9789027210906 |utgave=24 |kapittel=Feminism and language }}</ref> Transfeministen Julia Serano pekte på at falske påstander om at transpersoner eller progressive bevegelser prøver å utslette ordet «kvinne» er utbredt i transfiendtlige miljøer, og sa at «det finnes ikke en eneste person som prøver å utslette ordet 'kvinne'»; hun viste til at store organisasjoner som f.eks. arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som ''i noen sammenhenger'' bruker inkluderende ord, også bruker ordet «kvinne» hele tiden. Serano understreket at retorikk om at kvinner angivelig «utslettes» av bruk av begreper som «gravide» ''i noen sammenhenger'' tilhører en reaksjonær transfiendtlig, «kjønnskritisk» diskurs.<ref name=Serano>{{Kilde www | forfatter= Maia Kahlke Lorentzen|url =https://www.spreaker.com/episode/konskrigerne-bonusepisode-hvad-er-en-kvinde-med-julia-serano--61198981 |tittel =Kønskrigerne: Hvad er en kvinde |dato = 2024|verk =Cybernauterne }}</ref> På samme måte understreker [[National Women's Law Center]] at «reproduktiv rettferdighet gjør det nødvendig å bruke inkluderende språk (…) Å bare fokusere på ‘kvinnehelse’ eller ‘kvinners tilgang’ kan ekskludere transmenn og andre som trenger reproduktiv helsehjelp».<ref name=nwlc1>{{Kilde www |url = https://nwlc.org/wp-content/uploads/2015/08/rj_and_transgender_fact_sheet.pdf|tittel =If You Really Care About Reproductive Justice, You Should Care About Transgender Rights! |besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[National Women's Law Center]]|dato = }}</ref><ref name=nwlc2>{{Kilde www |url = https://nwlc.org/resource/a-call-to-action-to-support-lgbtqi-pregnant-expectant-and-parenting-students/|tittel =A Call to Action to Support LGBTQI Pregnant, Expectant, and Parenting Students|besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[National Women's Law Center]]|dato = }}</ref> IFI har også sluttet seg til oppropet «Trans, Gender Diverse and Intersex Inclusion in Sports is a Human Right», sammen med organisasjoner som [[Amnesty International|Amnesty]].<ref name=if2024-1/> IFI deler også syn på viktigheten av inkluderende idrett med alle store feministiske organisasjoner internasjonalt.<ref name=aauw/><ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/once-and-for-all-this-is-why-we-support-trans-women-and-girls-in-sports/ |tittel =Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports |besøksdato = 2024-01-29 |utgiver = [[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/ |tittel ='Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”|besøksdato = 2022-09-27 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220719131131/https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/|arkivdato=2022-07-19}}</ref><ref>{{cite web |title=Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist|url=https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/ |publisher=[[National Organization for Women]]|date=2023-07-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20240317080124/https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/|archive-date=2024-03-17}}</ref> --> IFI var en av organisasjonene bak uttalelsen «Trans, Gender Diverse and Intersex Inclusion in Sports is a Human Right» sammen med [[International Planned Parenthood Federation]], [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI]] og andre organisasjoner.<ref>{{Kilde www |url =https://gate.ngo/knowledge-portal/un-document/trans-gender-diverse-and-intersex-inclusion-in-sports-is-a-human-right/ |tittel =Trans, Gender Diverse and Intersex Inclusion in Sports is a Human Right |besøksdato = 2025-11-26 |utgiver =GATE |dato = }}</ref>

Høsten 2025 sto IFI bl.a. bak arrangementet «Tilrettelegging: feminismens glemte kampsak?» sammen med [[Unge funksjonshemmede]] og Landsforeningen for Skeive Funkiser.

IFI er medlem av Nasjonalt nettverk for en rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk, sammen med bl.a. [[Sex og Politikk]] og [[Amnesty International|Amnesty]]. Nettverket ble lansert i [[Kulturkirken Jakob]] i 2025 med deltagelse fra bl.a. Amnesty, FRI, [[Kirkens Bymisjon]], en rekke kulturaktører og politikere fra [[Arbeiderpartiet]], [[Venstre]] og [[Høyre]], og tidligere Oslo-biskop [[Kari Veiteberg]].<ref>{{Kilde www |url =https://sexogpolitikk.no/sterk-markering-av-50-ars-kamp-for-sexarbeideres-rettigheter/ |tittel =Sterk markering av 50 års kamp for sexarbeideres rettigheter |dato = 2025-06-20 |utgiver = [[Sex og Politikk]]}}</ref> IFIs ståsted er i tråd med rådende perspektiver i fagmiljøer og det som idag er konsensusholdninger i progressive feministiske bevegelser. IFI er også medlem av [[Association for Women’s Rights in Development]] (AWID).

===Inkluderende 8. mars===
[[File:Inkluderende 8. mars 2024.jpg|thumb|Inkluderende 8. mars 2024 på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]]]
[[File:Inkluderende 8. mars 2024 2.jpg|thumb|[[Hanna Asefaw]] på Inkluderende 8. mars 2024]]

IFI er hovedarrangør av ''Inkluderende 8. mars'' i Oslo, et av de to store kvinnedagsarrangementene i Oslo, som har blitt arrangert siden 2022 i samarbeid med flere andre feministiske, skeive og menneskerettsorganisasjoner som [[Amnesty International|Amnesty]], [[Sex og Politikk]], [[radiOrakel]], [[Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom]], [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|Fri]], [[Skeiv Ungdom]], [[Skeiv verden]], [[Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens]], Sappho's Friends, Karmaklubb* og [[Grønn Ungdom]].<ref name=Amnesty>{{Kilde www |url =https://www.instagram.com/p/DGx3cDgsGAi/?img_index=1 |tittel = Sammen med @inkluderendefem arrangerer vi inkluderende 8. mars💛 |besøksdato = 2025-09-15 |utgiver =Amnesty International Norge |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kEKEvB/8-mars-parolen-feminist-gruppe-bryter-ut-i-protest|tittel = 8. mars-dagen: Feministgruppe bryter ut i protest|besøksdato = 2024-01-13 |verk =VG |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://sexogpolitikk.no/kalender/inkluderende-8-mars-pa-eidsvolls-plass/ |tittel =Inkluderende 8. mars på Eidsvolls plass |besøksdato = 2024-02-14 |utgiver =Sex og Politikk |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.universitas.no/8-mars-tog-8mars-feminisme/kvinnedagens-paradoks/363824 |tittel = Kvinnedagens paradoks |besøksdato = 2024-01-13 |verk =Universitas |dato = }}</ref><ref name=SkeivUngdom>{{Kilde www |url =https://skeivungdom.no/2023/03/08/en-interseksjonell-og-inkluderende-8-mars/ |tittel =En interseksjonell og inkluderende 8. mars |dato = 2023-03-08  |utgiver =[[Skeiv Ungdom]] }}</ref><ref name=fri2>{{Kilde www |url =https://www.friosloviken.no/events/8-mars-fri-stiller-seg-bak-inkluderende-feminisme/|tittel = Fri stiller seg bak Inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-01-13 |utgiver = FRI Oslo og Viken |dato = }}</ref><ref name=lokalradio>{{Kilde www |url =https://www.lokalradio.no/nyheter/radionyheter/kvinneradioen-markerer-kvinnedagen/|tittel = Kvinneradioen markerer kvinnedagen |besøksdato = 2024-01-13 |verk =Lokalradio |dato =|sitat= – På radiOrakel markerer vi 8. mars med å være med på alternativ 8. mars i regi av inkluderende feminisme }}</ref><ref name=Ap>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/kultur/i/rEKWpm/i-aar-arrangeres-alternativt-tog-paa-kvinnedagen-ekstra-harde-fronter |tittel =I år arrangeres alternativt tog på kvinnedagen: – Ekstra harde fronter |dato = 2022-03-05 |verk =Aftenposten }}</ref><ref name=8mars2025>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/inkluderende8mars2025/ |tittel =En vellykket 8. marsmarkering for norske inkluderende feminister! 💪💖🌈 |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver = Inkluderende feminisme |dato = }}</ref> Inkluderende 8. mars beskriver seg som et arrangement som er åpent for alle kjønn og som tar avstand fra [[rasisme]], [[transfobi]], [[homofobi]], [[fascisme]] og [[funkofobi]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.friosloviken.no/events/inkluderende-8-mars-2024-pa-eidsvolls-plass/ |tittel = Inkluderende 8. mars 2024 på Eidsvolls plass |besøksdato = 2024-07-28 |utgiver =Fri Oslo og Viken |dato = }}</ref> Inkluderende 8. mars foregår vanligvis på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] foran [[Stortinget]], men i 2025 var det i stedet et arrangement på [[Sentralen]].

Bakgrunnen for at Oslo har to kvinnedagsarrangementer er [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]mobiliseringene i Norge, som forskere ved [[C-REX]] beskriver som raskt voksende, reaksjonære [[moralpanikk|moralpanikker]] dypt forankret i antifeminisme og autoritære strømninger.<ref name=crex2/><ref name=crex2024/> På et seminar på kvinnedagen ved [[Universitetet i Bergen]] ble antigendermobiliseringene i Oslo trukket frem, med det andre kvinnedagsarrangementet i Oslo som eksempel,<ref>{{Kilde www |url =https://www.uib.no/en/skok/160065/how-global-anti-gender-movement-impacting-research-and-activism-norway |tittel =How is the global anti-gender movement impacting research and activism in Norway? |besøksdato = 2025-09-19 |utgiver =Universitetet i Bergen |dato = }}</ref> og det har lenge fått kritikk for [[transfobi]] fra mange feminister, organisasjoner og partier fra [[AUF]] til [[Venstre]].<ref name=opprop/><ref name=opprop2/><ref name=Transfobihindrerkvinnekampen/><ref name=praksismagasin/><ref name=auf2022/><ref name=Hillestad>{{Kilde www|forfatter=Solveig Hillestad |url =https://www.universitas.no/8mars-kvinnedagen-kvinnekamp/jeg-foler-meg-ikke-velkommen-i-kvinnebevegelsen/363770 |tittel =Jeg føler meg ikke velkommen i kvinnebevegelsen |besøksdato = 2024-07-31 |verk =Universitas |dato = }}</ref><ref name=Ap/><ref name=SkeivUngdom/> Det andre arrangementets vedtak om å nekte [[ikke-binære]] stemmerett i 2022 utløste stor kritikk,<ref>{{Kilde www |forfatter=Anna-Sabina Soggiu og Susanne Demou|url =https://www.vartoslo.no/8-mars-anna-dasnes-feminisme/er-det-virkelig-hit-vi-har-kommet-i-oslos-kvinnebevegelse/351715 |tittel =– Er det virkelig hit vi har kommet i Oslos kvinnebevegelse? |besøksdato = 2025-10-05 |verk =Vårt Land |dato = }}</ref> og blant dem som reagerte var likestillingsminister [[Anette Trettebergstuen]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.vl.no/nyheter/trettebergstuen-ikke-binaere-bor-ha-stemmerett-pa-parolemoter/835159 |tittel =Trettebergstuen: Ikke-binære bør ha stemmerett på parolemøter |besøksdato = 2025-10-05 |verk =Vårt Land |dato = }}</ref> Teolog og nåværende stortingsrepresentant for Rødt [[Hanne Stenvaag]] meldte seg ut av Kvinnefronten som reaksjon på dette, og uttalte at det er «stemmer som bruker feminisme og kvinnekamp mot transpersoner» og at hun håpet flere i stedet ville engasjere seg i inkluderende feministisk arbeid.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nrk.no/norge/oppror-for-kvinnedagen_-berre-kvinner-far-stemme-pa-parolemota-1.15840669 |tittel =Opprør før kvinnedagen: Berre kvinner får stemme |besøksdato = 2025-10-05 |verk =NRK |dato = }}</ref>

Antigendermobiliseringene mot transpersoner og mangfold førte til et ønske om å tilby et inkluderende arrangement der transpersoner og andre utsatte minoriteter kan føle seg velkomne og bli ivaretatt, i tråd med den rådende forståelsen av feminisme som [[Menneskerettigheter|menneskerettsbasert]], [[Solidaritet|solidarisk]] og [[Interseksjonalitet|interseksjonell]]. På det første Inkluderende 8. mars-arrangementet i 2022 holdt bl.a. [[radiOrakel]]s redaktør Hanne Rye Hanssen og [[Margit Martinsen Bye]] fra Grønn Ungdom appeller. IFI redegjorde i 2025 for den politiske bakgrunnen for etableringen av Inkluderende 8. mars og skrev at «feminismen må være solidarisk og inkluderende». IFI uttalte at angrepene på transpersoner må «ses i lys av den voksende antigenderbevegelsen og et bredere, nasjonalt og globalt angrep på sårbare minoritetsgrupper som er nært knyttet til større trusler mot det [[Liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og til [[Fascisme|fascistiske]] bevegelser i vår tid».<ref name=Feminismeforalle>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/feminisme-med-plass-til-alle/ |tittel =Feminisme med plass til alle |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver =Inkluderende feminisme |dato = }}</ref>

Tolv transinkluderende feminister (Tale Ellingvåg m.fl.) skrev i 2025 som svar på 8. marskomiteen i Oslos forsøk på å presse dem ut av sitt tog fordi de beskrev transfobi som [[fascisme]], et syn som deles av de fleste unge feminister, at «det er viktig å påpeke koblingen mellom ekskludering av transfolk og fascisme (...) nå når fascismen vokser seg større for hver dag som går, behøver vi en sterk feministisk bevegelse med plass til alle som er offer for patriarkatet, også transpersoner»; de skrev også at «det finnes langt flere feminister som anser menneskeverdet til transfolk og ikke-binære som en sentral del av dagens feministiske kamp enn 8. mars-komiteen later til å tro».<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-21/debatt-et-forsvar-for-var-antifascistiske-plakat/GAf8|tittel =Et forsvar for vår antifascistiske plakat |dato = 2025-03-21 |verk =Klassekampen |forfattere =Tale Hammerø Ellingvåg, Leonoor Borgesius, Ane Maus Sandvig, Elin Espmark Wibe, Ida Jakobsen, Hanne Færaas Torgersen, Julie Næss Karlsen, Tina Andersen Vågenes, Sara Andersen Vågenes, Hanna Asefaw, Julie Formo, Clara Doupovec}}</ref> IFI som hovedarrangør av Inkluderende 8. mars ser det ikke som sin rolle å delta i det andre arrangementet, men å lage et arrangement for dem som ønsker å inkludere transpersoner og andre minoritetsgrupper, i tråd med en interseksjonell, solidarisk og [[#Felles uttalelse for en inkluderende feminisme|transinkluderende konsensus]] i moderne global feminisme. På Inkluderende 8. mars 2025, med Amnesty, Sappho's Friends og Karmaklubb* som medarrangører, snakket bl.a. Amnestys Kine Brenna om kvinners situasjon i Afghanistan og PKIs Luca Dalen Espseth om de globale og norske angrepene på marginaliserte kjønn.<ref name=8mars2025/>