Redigerer Inkluderende feminisme-initiativet (avsnitt)

==Historie og fokus==
Inkluderende feminisme-initiativet ble etablert i 2022 av en gruppe feminister som svar på [[transfobi]] og [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]populisme i det norske samfunnet, og for å bygge en bred og inkluderende [[feminisme|feministisk]] bevegelse i Norge, som arbeider på grunnlag av [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] og respekt for alles [[menneskeverd]]. IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene, og de alltid utviklende kampene til utsatte minoriteter».<ref name=verdidokument>IFIs verdidokument</ref> Organisasjonen sprang ut av det uformelle nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020 og som per 2024 hadde rundt tusen medlemmer. Nettverket Inkluderende feminisme hadde i stor grad røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2&nbsp;476 feminister i 2020.<ref name=opprop>{{Kilde avis |url =https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921 |tittel =Opprop for inkluderende kvinnekamp |dato = 12. mars 2020 |verk =Dagbladet }}</ref> Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi, som 2&nbsp;611 feminister sto bak. En rekke av undertegnerne har bakgrunn i akademisk feminisme og kjønnsforskning, og den daværende [[Liste over Norges barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsministre|likestillingsministeren]] – [[Anette Trettebergstuen]] – stilte seg bak oppropet.<ref>{{Kilde avis |url =https://www.blikk.no/trans/2611-feminister-mot-transfobi/229090|tittel =2611 feminister mot transfobi |dato = 25. januar 2023 |verk =Blikk }}</ref>

Inkluderende feminisme kan forstås som en praktisk tilnærming til feminisme som aktivt søker å inkludere og lytte til minoritetsgrupper. Begrepet brukes ofte overlappende med interseksjonell feminisme, som bygger på [[Interseksjonalitet|interseksjonell]] teori, opprinnelig utviklet av juristen [[Kimberlé Crenshaw]] som et verktøy for å forstå hvordan ulike former for diskriminering samvirker. Det interseksjonelle perspektivet ble fra feminismens tredje bølge i 1990-årene utbredt i moderne feminisme og likestillingspolitikk, og de fleste moderne feminismer – fra tradisjonell [[liberal feminisme]] (eller likestillings- og menneskerettsorientert feminisme) til skeiv og svart feminisme – forstår seg idag som interseksjonelle og inkluderende. IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Begrepet har i flere år blitt brukt i feministisk diskusjon, særlig om inkludering av transpersoner.<ref>{{Kilde www |forfatter=Reidar Schei Jessen og Andrea Grønningsæter|url =https://klassekampen.no/artikkel/2017-01-14/inkluderende-feminisme |tittel =Inkluderende feminisme |dato = 2017-01-14 |verk =Klassekampen}}</ref> Flere partier og ungdomspartier – som [[AUF]],<ref name=praksismagasin>{{Kilde www |url =https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |tittel =AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse! |besøksdato =2024-08-11 |verk =Praksis |dato = |sitat =Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'. |arkiv-dato =2024-08-11 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20240811004513/https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |url-status =yes }}</ref> [[SV]]<ref>{{Kilde bok |url =https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/03/nett_SVLM2019-Prinsipprogram-endelig_vedtak.pdf|tittel =Prinsipprogram 2019–2023|utgiver =SV |side = 22 }}</ref><ref name=svprogram2023/> og [[Venstre]]<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen med et feministisk hovedperspektiv som har et tydelig transinkluderende ståsted. Etableringen av nettverket og organisasjonen Inkluderende feminisme var også et svar på et sterkt ønske og krav både fra mange feminister og fra partier og ungdomspartier om et oppgjør med transfobi i kvinnebevegelsen; [[SV]] har f.eks. uttalt at «homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»,<ref name=svprogram2023>{{Kilde www  |url =https://www.sv.no/politikken/prinsipprogram/ |tittel =Prinsipprogram |utgiver = |dato =2023 }}</ref> og understreket at SV er del av den skeive bevegelsen.<ref>{{Kilde www |url =https://www.blikk.no/alexander-papas-fri-rosa-kompetanse/mer-penger-til-fri-i-statsbudsjettet/258717 |tittel =Mer penger til FRI i statsbudsjettet |besøksdato = 2024-12-02 |utgiver =Blikk |sitat = SV er en del av den skeive bevegelsen }}</ref> [[AUF]] har krevd oppgjør med transfobi og misbruk av feminismen til å spre hets mot transpersoner, og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv».<ref name=praksismagasin/><ref>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bGyG9v/auf-leder-venstresiden-maa-ta-oppgjoer-med-transhat |tittel =AUF-leder: Venstresiden må ta oppgjør med transhat |dato = 4. august 2022 |verk =VG }}</ref> Likestillings- og diskrimineringsombud [[Hanne Bjurstrøm]] pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme høster stor støtte og «samsvarer godt med [[Bufdir]]s holdningsundersøkelse fra 2017] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Hanne Bjurstrøm]]|url =https://subjekt.no/2021/03/24/ulike-meninger-er-helt-ok-men-a-spre-transhat%E2%80%AFer-faktisk-forbudt/ |tittel = Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt |besøksdato = 2024-08-01 }}</ref> Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.<ref>Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I [[Ingunn Ikdahl]], [[Kirsten Sandberg]], Julie Stewart, [[Vibeke Blaker Strand]], Tone Linn Wærstad (red.). ''Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum''. s. 309–320. Gyldendal Akademisk</ref>

Samtidig som fordommer mot minoritetsgrupper har blitt mindre utbredt i brede lag av befolkningen, og spesielt blant yngre, pekte [[Ekstremismekommisjonen]]s rapport i 2024 på at LHBT+-rettigheter er under økt press fra [[Ekstremisme|ekstreme]] bevegelser.<ref name=ekstremismekommisjonen>{{Kilde www |url =https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/ |tittel =NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme|dato = 2024|utgiver =[[Regjeringen.no|Regjeringen]] |dato = }}</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste]] pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.<ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/ntv-2023/ |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2023 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/globalassets/2024/ntv2024/nasjonal-trusselvurdering-2024_uuweb.pdf |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2024 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at antigenderbevegelsen sprer ideer om at «folket» kan defineres utfra grove og forenklede biologiske normer, og at «de andre» kan undertrykkes eller ekskluderes og fratas rettigheter på grunnlag av dette, og peker på at antigenderaktører ofte bruker overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi.<ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel = What characterizes anti-gender mobilization?|dato = 2024|utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] }}</ref> På den nordiske konferansen om voldelig ekstremisme ved C-REX i 2024 ble det lagt frem forskning om den norske antitrans-/antigenderdiskursens tilknytning til voldelig ekstremisme.<ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/events/2024/ncve2024/panels/ |tittel =Nordic Conference on Violent Extremism 2024 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] |dato = 28. mai 2024}}</ref> SKOK-debatten på Kvinnedagen ved [[Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Bergen)|Senter for kvinne- og kjønnsforskning]] ved [[Universitetet i Bergen]] i 2023 handlet om den norske antigenderbevegelsens angrep på kvinners og skeives menneskerettigheter og plasserte den i rammen av globale [[kulturkrig]]er mellom konservative og liberale ideer, og pekte på at noen antigenderaktører opptrer i feminismens navn, også i Norge.<ref>{{Kilde www |url =https://www.uib.no/skok/160123/korleis-p%C3%A5verkar-den-globale-anti-gender-r%C3%B8rsla-forsking-og-aktivisme-i-noreg |tittel =Korleis påverkar den globale anti-gender-rørsla forsking og aktivisme i Noreg? |besøksdato = 2024-08-17 |utgiver =[[Universitetet i Bergen]] |dato = }}</ref> [[UN Women]] advarte i 2024 mot ekstreme antirettighetsbevegelser som antigender- og «kjønnskritiske» bevegelser som bruker [[Hatefull ytring|hatpropaganda]] og [[desinformasjon]] for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».<ref name=unwomen2024>{{Kilde www |url =https://www.unwomen.org/en/news-stories/explainer/2024/05/lgbtiq-communities-and-the-anti-rights-pushback-5-things-to-know |tittel =LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know |besøksdato = 2024-06-15 |utgiver =[[UN Women]] |dato = }}</ref> Også Norge har i 2020-årene vært preget av antigenderkampanjer mot transpersoner i media,<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Elisabeth Lund Engebretsen|Engebretsen, Elisabeth Lund]]|url =https://www.m24.no/debatt-elisabeth-lund-engebretsen-kjonn/slik-skaper-media-mer-trans-og-homofobisk-retorikk/714425?noLog=1 |tittel =Slik skaper media mer trans- og homofobisk retorikk |dato = 2024-05-02 |verk =M24 }}</ref> og organisasjoner og arenaer som inkluderer transpersoner har blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører.<ref>«[https://www.ilga-europe.org/files/uploads/2024/02/2024_norway.pdf Norway]». I ''Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023''. ILGA Europe. 2024.</ref> Norge opplevde i 2022 [[Masseskytingen i Oslo 2022|et terrorangrep]] som rettet seg mot den skeive befolkningen og [[Oslo Pride]]. ''[[Filter Nyheter]]'' oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».<ref>{{Kilde www |url =https://filternyheter.no/filter-mener-sla-kringvern-om-transpersoner/ |tittel =''Filter'' mener: Slå kringvern om transpersoner |verk =Filter |dato = 6. juni 2024 }}</ref> Styreleder i [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI Oslo og Viken]] Marianne Gulli understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».<ref>{{cite web |title=Marianne Gulli er nyvalgt styreleder – FRI Oslo og Viken |url=https://www.friosloviken.no/marianne-gulli-er-nyvalgt-styreleder-fri-oslo-og-viken/ |publisher=Fri Oslo og Viken |access-date=27. juli 2024}}</ref>

IFIs inkluderende feminisme er på linje med det hovedstrømmen av feministiske organisasjoner internasjonalt står for og bringer et slikt tydelig interseksjonelt og transinkluderende feministisk perspektiv til Norge. [[UN Women]] minnet i 2024 om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i [[menneskerettighetene]]s universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> 330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community»,<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> og 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner – som [[National Women’s Law Center]] og [[National Women’s Political Caucus]] – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> På [[Centre for Feminist Foreign Policy|Feminist Foreign Policy Summit]] i Berlin i 2022 diskuterte et bredt utvalg av feministiske organisasjoner hvordan feminister kan motvirke antigenderbevegelsen, forsvare menneskerettighetene og styrke feministisk og skeiv solidaritet.<ref>{{Kilde www |url =https://centreforfeministforeignpolicy.org/2023/04/13/cffp-feminist-foreign-policy-summit-anniversary/ |tittel =1-year anniversary of CFFP’s Feminist Foreign Policy Summit |besøksdato = 2024-10-24 |utgiver =[[Centre for Feminist Foreign Policy]] |dato = }}</ref> [[Marion Böker]], som har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene, sa i ILGA Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det er helt nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner; hun sa at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra [[ytre høyre]]», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =Zusammen für Demokratie |dato = }}</ref>

IFI har konstatert at Norge de siste årene har vært preget av en transfiendtlig radikalisering, der hetskampanjer mot transpersoner som deltar i idrett eller angrep på [[inkluderende språk]] er symptomer på en større populistisk og [[reaksjonær]] bevegelse som utfordrer [[Liberalt demokrati|liberale demokratier]] og menneskerettslige verdier gjennom å gjøre minoritetsgrupper til syndebukker for at samfunnet utvikler seg til å bli mer mangfoldig. IFI har uttalt at «inkluderende språk handler om respekt. Det handler om å se hvert enkelt medmenneske for den de er, og gi alle en plass ved bordet. Når vi inkluderer flere i språket vårt, styrker vi fellesskapet og rettferdigheten. Alle våre medmennesker fortjener å bli sett og hørt (...) motstanden mot inkluderende språk er bygget på frykt og hat, en frykt for endring og en frykt for at samfunnet utvikler seg til å bli mer mangfoldig, inkluderende og rettferdig».<ref name=if2024-1>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/inkluderende-sprak-og-inkluderende-idrett-gir-alle-en-plass-i-samfunnet/ |tittel =Inkluderende språk og inkluderende idrett gir alle en plass i samfunnet |dato = 2024-11-25 |utgiver =Inkluderende feminisme }}</ref> Dette er i tråd med [[Karin Milles]], som understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, [[Nasjonalisme|nasjonalistiske]] og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».<ref name=Milles>{{kilde bok |etternavn=Milles |fornavn=Karin| forfatter-lenke =Karin Milles | redaktør-etternavn =Östman | redaktør-fornavn =Jan-Ola| redaktør-lenke =Jan-Ola Östman | redaktør2-etternavn =Verschueren | redaktør2-fornavn =Jef | redaktør-lenke2 =Jef Verschueren|tittel=Handbook of Pragmatics |dato=2022 |utgiver=John Benjamins Publishing Company |isbn=9789027210906 |utgave=24 |kapittel=Feminism and language }}</ref> Transfeministen Julia Serano pekte på at falske påstander om at transpersoner eller progressive bevegelser prøver å utslette ordet «kvinne» er utbredt i transfiendtlige miljøer, og sa at «det finnes ikke en eneste person som prøver å utslette ordet 'kvinne'»; hun viste til at store organisasjoner som f.eks. arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som ''i noen sammenhenger'' bruker inkluderende ord, også bruker ordet «kvinne» hele tiden. Serano understreket at retorikk om at kvinner angivelig «utslettes» av bruk av begreper som «gravide» ''i noen sammenhenger'' tilhører en reaksjonær transfiendtlig, «kjønnskritisk» diskurs.<ref name=Serano>{{Kilde www | forfatter= Maia Kahlke Lorentzen|url =https://www.spreaker.com/episode/konskrigerne-bonusepisode-hvad-er-en-kvinde-med-julia-serano--61198981 |tittel =Kønskrigerne: Hvad er en kvinde |dato = 2024|verk =Cybernauterne }}</ref> På samme måte understreker [[National Women's Law Center]] at «reproduktiv rettferdighet gjør det nødvendig å bruke inkluderende språk (…) Å bare fokusere på ‘kvinnehelse’ eller ‘kvinners tilgang’ kan ekskludere transmenn og andre som trenger reproduktiv helsehjelp».<ref name=nwlc1>{{Kilde www |url = https://nwlc.org/wp-content/uploads/2015/08/rj_and_transgender_fact_sheet.pdf|tittel =If You Really Care About Reproductive Justice, You Should Care About Transgender Rights! |besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[National Women's Law Center]]|dato = }}</ref><ref name=nwlc2>{{Kilde www |url = https://nwlc.org/resource/a-call-to-action-to-support-lgbtqi-pregnant-expectant-and-parenting-students/|tittel =A Call to Action to Support LGBTQI Pregnant, Expectant, and Parenting Students|besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[National Women's Law Center]]|dato = }}</ref> IFI har også sluttet seg til oppropet «Trans, Gender Diverse and Intersex Inclusion in Sports is a Human Right», sammen med organisasjoner som [[Amnesty International|Amnesty]].<ref name=if2024-1/> IFI deler også syn på viktigheten av inkluderende idrett med alle store feministiske organisasjoner internasjonalt.<ref name=aauw/><ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/once-and-for-all-this-is-why-we-support-trans-women-and-girls-in-sports/ |tittel =Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports |besøksdato = 2024-01-29 |utgiver = [[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/ |tittel ='Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”|besøksdato = 2022-09-27 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220719131131/https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/|arkivdato=2022-07-19}}</ref><ref>{{cite web |title=Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist|url=https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/ |publisher=[[National Organization for Women]]|date=2023-07-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20240317080124/https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/|archive-date=2024-03-17}}</ref>

===Inkluderende 8. mars===
[[Fil:Pilestredet 30 C Oslo 2012 (Blitz-huset).jpg|thumb|[[radiOrakel]], verdens eldste kvinneradio, er blant deltagerne i Inkluderende 8. mars]]
IFI er initiativtager til og hovedarrangør av ''Inkluderende 8. mars'' i Oslo, et av de to store kvinnedagsarrangementene i Oslo, i samarbeid med flere andre feministiske og skeive organisasjoner som bl.a. den brede og representative paraplyorganisasjonen [[Sex og Politikk]], [[Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom]], [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|Fri]], [[Skeiv Ungdom]], [[Skeiv verden]], [[Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens]], [[radiOrakel]] og [[Grønn Ungdom]].<ref>{{Kilde www |url =https://sexogpolitikk.no/kalender/inkluderende-8-mars-pa-eidsvolls-plass/ |tittel =Inkluderende 8. mars på Eidsvolls plass |besøksdato = 2024-02-14 |utgiver =Sex og Politikk |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.universitas.no/8-mars-tog-8mars-feminisme/kvinnedagens-paradoks/363824 |tittel = Kvinnedagens paradoks |besøksdato = 2024-01-13 |verk =Universitas |dato = }}</ref><ref name=SkeivUngdom>{{Kilde www |url =https://skeivungdom.no/2023/03/08/en-interseksjonell-og-inkluderende-8-mars/ |tittel =En interseksjonell og inkluderende 8. mars |dato = 2023-03-08  |utgiver =[[Skeiv Ungdom]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.friosloviken.no/events/8-mars-fri-stiller-seg-bak-inkluderende-feminisme/|tittel = Fri stiller seg bak Inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-01-13 |utgiver = |dato = }}</ref><ref name=lokalradio>{{Kilde www |url =https://www.lokalradio.no/nyheter/radionyheter/kvinneradioen-markerer-kvinnedagen/|tittel = Kvinneradioen markerer kvinnedagen |besøksdato = 2024-01-13 |verk =Lokalradio |dato =|sitat= – På radiOrakel markerer vi 8. mars med å være med på alternativ 8. mars i regi av inkluderende feminisme }}</ref><ref name=Ap>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/kultur/i/rEKWpm/i-aar-arrangeres-alternativt-tog-paa-kvinnedagen-ekstra-harde-fronter |tittel =I år arrangeres alternativt tog på kvinnedagen: – Ekstra harde fronter |dato = 2022-03-05 |verk =Aftenposten }}</ref> Inkluderende 8. mars beskriver seg som et arrangement som er åpent for alle kjønn og som tar avstand fra [[rasisme]], [[transfobi]], [[homofobi]], [[fascisme]] og [[funkofobi]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.friosloviken.no/events/inkluderende-8-mars-2024-pa-eidsvolls-plass/ |tittel = Inkluderende 8. mars 2024 på Eidsvolls plass |besøksdato = 2024-07-28 |utgiver =Fri Oslo og Viken |dato = }}</ref>

Inkluderende 8. mars har blitt markert i Oslo siden 2022 av en bred koalisjon av feministiske og skeive organisasjoner, og ungdomspartier, som svar på økt transfobi, antigenderpopulisme og intoleranse i det norske samfunnet,<ref name=Hillestad>{{Kilde www|forfatter=Solveig Hillestad |url =https://www.universitas.no/8mars-kvinnedagen-kvinnekamp/jeg-foler-meg-ikke-velkommen-i-kvinnebevegelsen/363770 |tittel =Jeg føler meg ikke velkommen i kvinnebevegelsen |besøksdato = 2024-07-31 |verk =Universitas |dato = }}</ref><ref name=Ap/><ref name=SkeivUngdom/> spesielt fra [[Ekstremisme|ekstreme]] bevegelser.<ref name=ekstremismekommisjonen/> Venstres Solveig Hillestad skrev at «vi som er for en åpen, moderne og [[liberal feminisme]] er nødt å vise at vi finnes, at vi er mange».<ref name=Hillestad/>

Inkluderende 8. mars i Oslo deler sin inkluderende og interseksjonelle tilnærming til feminismen med 8. mars-initiativet i Bergen.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nettavisen.no/nyheter/viste-stotte-til-omstridt-forfatter-ble-bortvist-pa-kvinnedagen/s/5-95-1701587 |tittel =Viste støtte til omstridt forfatter – ble bortvist på kvinnedagen |besøksdato = 2024-08-19 |verk =Nettavisen |sitat =«Transkamp er kvinnekamp», «fremtiden er interseksjonell» og «Bergen for inkluderende feminisme». Vårt initiativ bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme. }}</ref>