Redigerer Inkariket (avsnitt)

== Inkariket ==
Riket var et resultat av folkets erobringer, samtidig med at de la vekt på organisasjon og statskunst. På grunn av det har de blitt betegnet som «det gamle Amerikas [[romere]]». I sin storhetstid strakte riket seg 4000 kilometer fra nord til sør langs vestkysten av Sør-Amerika. Samfunnsordningen hadde det man kan kalle [[sosialisme|sosialistiske]] innslag (det fantes ingen privat eiendomsrett). De reiste imponerende byer som [[Machu Picchu]], som ble gjenoppdaget i [[1911]] &ndash; veier, broer, festninger og terrasser, der de dyrket jordbruksprodukter,-spesielt poteter og tomater. [[Solen]] ble tilbedt som en [[guddom]]. Ordet ''inca'' var opprinnelig en tittel som ble båret av regenten og hans slektninger. Senere har det kommet til å bli brukt både om hele riket og om alle quechua-talende folk i området. 

Inkafolket skapte et imperium i [[Andesfjellene]] ved å innlemme andre, geografisk begrensede kulturer, som for eksempel [[Mochica]], [[Chimu]], [[Nazca]] og [[Tiahuanaco]].

Inkafolkets første kjente bosettingsområde var i traktene nordvest for [[Titicacasjøen]]. Der grunnla de omkring år 1200 sin hovedstad [[Cuzco]]. Fra 1438 og utover utvidet de riket ved å beseire andre indianerriker i Andesfjellene. Det mektigste av dem var Chimuriket i det nåværende Peru. Inkaene overtok en del karakteristiske trekk fra Chimu &ndash; det sterkt sentralstyrte samfunnssystemet, veinettet og byreguleringen.

=== Hovedstaden ===
Inkaen, som hadde sitt sete i hovedstaden Cuzco, var uinnskrenket hersker. Hovedstaden var et kulturelt og religiøst sentrum i riket. Det var strengt kvadratisk regulert og ble dominert av en mektig festning. Cuzco var delt inn i fire bydeler, som tilsvarte de fire distriktene i riket. Besøkende fra landsbygda fikk bare lov til å oppholde seg i den fjerdedel av byen som tilsvarte det distriktet de kom fra. De solide murene i inkabyene var oppført i steinblokker av forskjellig størrelse og form og uten mørtelbruk. Det er ikke mulig å få stukket et knivblad inn mellom steinene. Byen hadde også soltemplet [[Coricancha]], som var byggverket med størst politisk og religiøs betydning. Tempelet var møtepunktet for de fire områdene av [[Tawantinsuyu]]. Inkaene så på Cuzco som verdens navle.

=== Administrasjon og oppbygning ===
Administrasjonen var avhengig av veinettet som knyttet de forskjellige deler av landet sammen, og av systemet med stafettløpere, ''chasqui'', som overbrakte sine meddelelser ved hjelp av snører med knuter på, ''quipus''. Inkafolket hadde merkelig nok ikke noe egentlig [[skriftspråk]], men de brukte et kodespråk ved å lage knuter på snørene av ulike lengder og farger på sione quipus fikk de meddelt seg og først og fremst gitt uttrykk for mengder, blant annet mht. [[skatt]]er og militær informasjon.

Riket var delt i fire provinser, som hver hadde en guvernør som var ansvarlig for jordbruk, gruvedrift og lignende i sin provins. 

Skattene besto av avkastning fra jordbruket. [[Mais]], [[tomat]]er, [[potet]]er m.m. ble dyrket i [[terrasse]]formede skråninger; en tredjedel av produktene gikk til inkaen, en tredjedel til presteskapet og den siste tredjedelen gikk til jordbrukeren og hans familie. En annen plikt var å arbeide i statens tjeneste (veianlegg, gruvearbeid). Jordbruket var en hovednæringsvei. Inkaene holdt [[lama]]er og alpakkaer som husdyr, mest for ullets skyld, men lamaen kunne bære mindre mengder med varer. Deres vevekunst var teknisk sett svært avansert og av høy kvalitet. Som sølv- og gullsmeder stod inkaene også høyt.

=== Inkaen ===
Inkaen var den øverste hersker av Inkariket. Inkaene trodde inkaen var en direkte etterkommer fra solguden [[Inti]]. Han styrte [[Cuzco]] selv, mens han hadde 4 [[guvernør]]er under seg som styrte hver sin landsdel.

Mannlige etterkommere etter hver inka dannet en slektsgren som var kjent som en ''aylla''. En ny [[aylla]] ble altså dannet for hver ny [[regent]]. Slektsgrenen hadde visse seremonielle oppgaver når det gjaldt å hevde den avdøde inkaens minne og ta seg av hans [[mumie]].