Redigerer Ingrid Espelid Hovig (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Hovig vokste opp på [[Kleppestø]] på [[Askøy]] som den nest yngste i en søskenflokk på fem og søster til [[tannlege]] og [[Venstre]]-politiker [[Mons Espelid]]. Broren [[Halldor Espelid]] utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra [[Stalag Luft III]] i 1944.<ref name="Amag" /> Hun var elev ved [[Bergen katedralskole]] i 1938,<ref>[http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011930&gardpostnr=951#nedre Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet] {{Wayback|url=http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011930&gardpostnr=951 |date=20140103001234 }}</ref> men tok [[artium]] som privatist i Bergen i 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på [[Stabekk]] i 1950. Hovig var bakelærerinne på Risby husmorskole på [[Dokka]] 1950-52. I perioden 1952-62 reiste hun rundt i landet som husstellkonsulent for å demonstrere tilberedning av fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes [[pedagog]]iske kostholdsformidlingsstil som hun senere ble kjent for som programleder i NRK. 

I 1968–69 deltok hun i [[Fredskorpset]] i [[Uganda]]<ref name="Amag" /> og utga i 1970 ''Som ein dråpe i sand'' på [[Samlaget]] om sitt opphold i [[Afrika]]. 

På den tiden var det mottakerlandet som utplasserte Fredskorpsets deltakere. Hovig havnet dermed på [[fjernsyn]], i et land der fjernsyn var forbeholdt de rike. Men hun lærte seg å kjøre bil og reiste rundt det hun kunne. Imidlertid var ikke ugandisk [[sertifikat]] gyldig i Norge, så etter hjemkomsten måtte hun klare seg uten, men avgjorde at det var for brysomt å ha bil.<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref>

23. juni 1977 giftet hun seg med [[arkitekt]]en [[Jan Inge Hovig]] som døde alt 4. juli etter en hasteoperasjon. Han ble gravlagt dagen før paret skulle ha reist på bryllupsreise.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen|url=https://www.vg.no/rampelys/i/WEM2g/ingrid-espelid-hovig-89-gravla-ektemannen-dagen-foer-bryllupsreisen|besøksdato=2018-08-04|språk=no}}</ref> Hun var selv interessert i [[arkitektur]], og drømte om å besøke [[operahuset i Sydney]]; men selv da hun var i [[lutefisk]]lag i [[Singapore]], ikke så langt unna [[Australia]], ble det med drømmen.<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref>  Hytten ved [[Mokkavatnet]] i [[Ogndal]] som mannen hadde tegnet, og dit de skulle reist på bryllupsreise, stod ikke ferdig da han døde, men hun fikk hjelp til å fullføre . folk fra Ogndalen la torv på taket.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/vM3xj/droemmehytta-kan-bli-aarhundrets-bygg Kirsti Hovland: «Drømmehytta kan bli århundrets bygg»,] ''[[Verdens Gang]]'' 11. juli 2005 </ref> Her tilbrakte hun hver sommer fra 1976 til hun så seg nødt til å selge i 2010. Hovig var da 86 år og maktet ikke lenger reisen dit på egenhånd.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/selger-arkitekthytta-i-trondelag-1.7183010 «Selger arkitekthytta i Trøndelag», NRK 24. juni 2010 ]</ref>

Hovig var som sin bror aktiv politisk og sto på 42.-plass på [[Venstre]]s liste i [[Oslo]] ved [[kommunestyrevalget 2007]].<ref>[http://www.venstre.no/oslo/artikkel/3415 Oslo Venstres valgliste 2007] Venstre.no, 28. februar 2007,</ref> Ved [[stortingsvalget 2009]] sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i [[Frogner]] og [[Majorstuen]] Venstre.<ref>[http://www.valg.oslo.kommune.no/getfile.php/Valg%20%28VALG%29/Internett%20%28VALG%29/Dokumenter/Offisiell_Venstre.pdf Oslo Venstres valgliste 2009] oslo.kommune.no</ref>

Som husstellærer regnet hun seg som «pedagog», ikke «kokke». I 1997 hadde hun gjennom livet deltatt i 700 tv-programmer og over 30 bøker, pluss spalter i [[ukeblad]]ene. Ellers voktet Hovig sitt privatliv nøye. «''Jeg syns jeg må ha litt for meg sjøl...det er noe med å bevare en kjerne som bare tilhører meg. Uten den ville jeg bare blitt en tom utstillingsfigur.''» Før jul ble det likevel mange telefoner hjem til henne: «''Gamle mennesker som ikke lenger husker...Småtasser som ber om oppskrift på boller. Eller en [[tenåring]] ringer for å lære seg [[hvit saus]]. Det er da veldig hyggelig.''»<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref>

Hovig ble bisatt fra [[Frogner kirke]] 20. august 2018. Kulturminister [[Trine Skei Grande]], [[Thor Gjermund Eriksen]] fra NRK og [[Geir Mork]] fra [[Gyldendal forlag]] holdt tale i kirken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingrid Espelid Hovig bisettes|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/mat/ingrid-espelid-hovig-bisettes/70120269|besøksdato=2018-08-20|dato=2018-08-20|språk=no}}</ref>

=== ''Fjernsynskjøkkenet'' og kokebøker ===
Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på [[NRK]] allerede i 1956 under prøvesending: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.<ref>Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: ''Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981'', Oslo 1999, s. 151</ref>

Tidlig i [[1960-årene]] ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i [[NRK]]. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for ''[[Fjernsynskjøkkenet]]'' fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av ''Fjernsynskjøkkenet'', hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog [[Kaare Norum]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Gubalari | isbn = 8205256101 | | forlag = Gyldendal fakta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108071 | side = 26}}</ref><ref name="Amag">A-magasinet 25. oktober 2013.</ref> Hovig hadde som mål at ''Fjernsynskjøkkenet'' skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale retter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Blant kjente gjester var [[Julia Child]] i 1991<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child |publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FALF02001191/02-09-1991|dato=1991-09-02|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> og [[Gro Harlem Brundtland]] i 1996,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland |publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FALM19000396/26-12-1996|dato=1996-12-26|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som [[Eyvind Hellstrøm]] 1984,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FOLA00004284/07-06-1984|dato=1984-06-07|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> [[Bent Stiansen]] (flere ganger) og [[Arne Brimi]] i 1985.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FOLA00003385/15-05-1985|dato=1985-05-15|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref>

Hovigs mest berømte uttrykk er «(''ja, så har vi) juksa litt''». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en [[parodi]] på ''Fjernsynskjøkkenet'' som [[Trond Kirkvaag]] lagde i 1973. ''Fjernsynskjøkkenets'' produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Hele Norges matmor|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/program/MUHH39001114/hele-norges-matmor|dato=2014-06-07|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> 

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun ''Ingrid Espelid ber til bords'' ([[Det Norske Samlaget]]). Den inneholdt oppskrifter fra ''Fjernsynskjøkkenet''. Siden skrev og bidro hun til over femti [[Kokebok|kokebøker]]. I 1982 utgav hun første utgave av ''Den rutete kokeboken''. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av ''Rutiga kokboken'' utgitt av ICA förlaget]fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver, og ifølge forlaget solgt i 250&nbsp;000 eksemplarer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gyldendal.no/Sakprosa/Mat-og-drikke/Den-rutete-kokeboken|tittel=Den rutete kokeboken {{!}} Gyldendal|besøksdato=2018-08-03|fornavn=Gyldendal Norsk|etternavn=Forlag|språk=no-bokmaal|verk=www.gyldendal.no|url-status=yes}}</ref> I 2017 ble ''Den rutete kokeboken'' etter en avstemning blant medlemmene i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien ''mat, drikke og håndverk''. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet ''[[Faktasjekken]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/serie/faktasjekken/MKRV22000717/05-08-2017|tittel=NRK Radio - Faktasjekken|besøksdato=2018-08-03|språk=no|verk=radio.nrk.no}}</ref>