Redigerer Ingolf Elster Christensen (avsnitt)

== Karriere ==
Han var sønn av kaptein og amtsingeniør Michael Sundt Tuxen Christensen ([[1827]]–[[1895]]) og Fredrikke Sophie Elster ([[1838]]–[[1927]]), bror av forfatteren [[Hjalmar Christensen]], nevø av forfatteren [[Kristian Elster d.e.]], samt svigerfar til fylkesmann [[Nikolai Schei]].

Han hadde [[examen artium]] fra [[Bergens katedralskole]] fra [[1889]], og ble uteksaminert som offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1893]]. Han tjenestegjorde som [[adjutant]] ved Bergens linjebataljon [[1894]]–[[1896]]. Christensen reiste deretter til [[Kristiania]], hvor han studerte [[rettsvitenskap]] i et års tid og ble [[cand.jur.]] allerede i [[1897]].<ref name="NBL" />

Han var fullmektig hos [[sorenskriver]]en i [[Sunnfjord]] 1897–[[1898]], og var [[Kaptein (grad)|kaptein]] og [[kvartermester]] i Sogns linjebataljon i 1898. Han fikk [[sakfører]]bevilling i 1898,<ref name="NSD" /> og praktiserte en periode som sakfører i Førde. I [[1901]] overtok han slektsgården Skei på samme sted.<ref name="NSD" /> Christensen var tilknyttet [[Forsvarsdepartementet]] som kaptein [[1899]]–[[1906]], og i løpet av denne tiden var han også sekretær i utvalget for utarbeidelse av en ny [[hær]]ordning. [[17. januar]] [[1907]] kom han tilbake til departementet som kontorsjef i Arméstyrelsen, og ble konstituert som ekspedisjonssjef i oktober samme år.

[[3. november]] [[1910]] ble han [[amtmann]] (titulert fylkesmann fra [[1919]]) i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] ([[Sogn og Fjordane]]). Han var pådriver i viktige saker som samordning og offentlig drift av rutebiler, utbygging av jernbanen og veinettet, samt kraftutbygging for allmenn bruk.<ref name="NRK" /> Christensen regnes dessuten som den fremste forkjemperen for [[Flåmsbanen]], og har derfor fått sitt minnesmerke reist på [[Flåm stasjon]].<ref name="NRK" /> Han var fylkesmann i [[Oslo]] og [[Akershus]] fra [[23. august]] [[1929]].<ref name="NSD" /> Han ble erstattet av [[Nasjonal Samling|NS]]-mannen [[Edvard Stenersen]] i embetet i [[1941]], og Christensen trakk seg så tilbake til gården i Førde. Rent formelt var han allikevel fylkesmann inntil sin død i 1943.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for embedsfortjeneste» den [[13. desember]] [[1912]]. Han var også offiser av [[Æreslegionen]].